Obstruktiv søvnapné (OSA)

Mye av teksten er hentet og bearbeidet fra læreboken Nevrologi og nevrokirurgi, 7. utg. (red: Harbo, Helseth og Rootwelt), kapittel om søvnsykdommer av Bjørn Bjorvatn og Ståle Pallesen.
Se også oversiktsartikkel (2019)1.

Kort om

Obstruktiv søvnapné (OSA) er veldig vanlig men ofte underdiagnostisert1. Symptomene består av høy snorking, nattlig oppvåkning, og søvnighet på dagtid.

Søvnapné betyr at en sovende person stopper å puste i ti sekunder eller mer. Er luftstrømmen redusert med minst det halve, foreligger det hypopné. Når summen av apnéer og hypopnéer (apné-hypopné-indeks, AHI) er 5 eller høyere per time og pasienten har symptomer/funn (søvnvansker/tretthet, observerte pustestopp, snorking, komorbide tilstander som hypertensjon eller affektiv lidelse) kalles tilstanden obstruktiv søvnapne (OSA). Hvis AHI er 15 eller høyere er det ikke nødvendig med andre symptomer/funn, fordi diagnosekriteriene uansett er innfridd. OSA er en risikofaktor for bl.a. hjertekarsykdommer og økt dødelighet. Det er også en klar økt risiko for trafikkulykker. I en norsk undersøkelse fant man OSA (her definert som AHI ≥ 15) hos 8 %. Forekomsten av AHI ≥ 5 var 16 %. Sykdommen sees hos begge kjønn og i alle aldre, men er vanligere hos overvektige, menn, eldre og hos personer med hjertekarsykdom. Andre disponerende faktorer er tonsillehypertrofi, Downs syndrom, stoffskiftesykdommer og anatomiske avvik i kjeve og de øvre luftveiene.

Diagnostikk

Klinisk kjennetegn

Snorking, pustestopp under søvn, og dagtrøtthet er typisk.

Diagnostiske kriterier

Diagnosen OSA stilles etter objektiv registrering av respirasjonen under søvn. Diagnosen kan således ikke stilles basert på subjektive symptomer alene. De vanligste symptomene er trøtthet/søvnighet om dagen og høylytt snorking om natten. Enkelte forteller at de våkner med hodepine. Barn kan ha lærings- og atferdsproblemer. Søvnapné-diagnosen er sannsynlig hvis det observeres gjentatte pustestopp under søvn. Opplysninger fra sengepartneren om snorking og pustestopp er derfor svært viktig.

Den objektive registreringen gjøres i Norge i dag ved hjelp av respiratorisk polygrafi (RPG). (Polysomnografi (PSG) kan også gjøres, men er mer tidkrevende og kostbar). Oftest kreves måling fra minst tre kanaler. De vanligst brukte ved RPG er luftstrøm (termistor og nasal trykkmåler), pustearbeid (bevegelser i thoraks og abdomen), og oksymetri. PSG inkluderer også EEG, EMG og elektrookulografi, og anbefales ved negativ RPG og samtidig typiske symptomer på OSA. Man måler apné-hypopné-indeks (AHI): respiratoriske hendelser (apnéer eller hypopnéer) delt på antall timer søvn. Det finnes ulike kriterier for definisjon av hypopné basert på redusert luftstrøm med ledsagende fall i oksygenmetning og/eller kortvarig kortikal EEG aktivering (arousal). Antall oksygendesaturasjoner (ODI) er også en viktig parameter. RPG underestimerer vanligvis AHI sammenliknet med polysomnografi.

  • AHI <5: Normalt
  • AHI 5-14,9: Lett grad av søvnapné
  • AHI 15-29,9: Moderat grad av søvnapné
  • AHI > 30: Alvorlig grad av søvnapné

Behandling

Konservativ behandling i form av livsstilsendringer som røykeslutt og vektreduksjon er viktig i behandlingen av OSA. Mange pasienter er imidlertid så slitne og søvnige på dagtid at de ikke klarer å være mer fysisk aktive for å gå ned i vekt. Mange pasienter har økt AHI i ryggleie, og tiltak for å unngå å sove på ryggen kan være aktuelle. Ved OSA hos voksne av moderat eller alvorlig grad anbefales behandling med kontinuerlig overtrykksbehandling (CPAP). Effekten er svært god, men mange pasienter synes det er vanskelig å sove med en slik maske. Flere studier peker på at rundt halvparten av pasientene slutter å bruke CPAP. Søvnapneskinne er aktuell behandling ved manglende etterlevelse av CPAP. I ekstreme tilfeller hvor verken CPAP eller søvnapneskinne fungerer, kan hypoglossal nervestimulering være aktuelt. Hvis OSA skyldes forsnevringer eller feilstillinger i nese eller gane, er behandlingen å korrigere disse kirurgisk. Søvnapneskinne tilpasses av spesialutdannede tannleger. Kirurgi er den beste behandlingen av barn med pusteforstyrrelser under søvn, og de vanligste inngrepene hos barn er adenotomi eller adenotonsillektomi.

Prognose

OSA er en tilstand som varer livet ut, og ofte sees forverring med årene. Ny søvnregistrering er aktuelt ved manglende effekt eller forverring av symptomene. Ved bruk av søvnapneskinne anbefales regelmessig kontroll hos tannlege for å sjekke tannstatus.

Kilder

Referanser

  1. Patel SR.. Obstructive Sleep Apnea.. Ann Intern Med 2019. pmid:31791057 PubMed
  2. Engstrøm M, Beiske KK, Hrubos-Strøm H, Aarrestad S, Sand T. Obstruktiv søvnapné. Tidsskr Nor Laegeforen. 2015 Nov 17;135(21):1954-6 . pmid:26577322 PubMed
  3. Johansson A, Gjerde K, Lehmann S, Bjorvatn B, Al-azawy K, Gulati S, Berge ME. Oral appliance therapy for sleep apnoea. Tidsskr Nor Laegeforen. 2014 May 27;134(10):1030-1. pmid:24865726 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Bjørn Bjorvatn, spesialist i søvnsykdommer, professor PhD
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.