Idiopatisk hypersomni

Kort om

Se UpToDate: Idiopathic hypersomnia1og UpToDate: Approach to the patient with excessive daytime sleepiness2og oversiktsartikler 3-4.


Idiopatisk hypersomni (IH) er en sjelden nevrologisk søvnsykdom av ukjent årsak med stor og funksjonsnedsettende søvnighet på dagtid. Det finnes to subtyper: IH med normal søvnlengde og IH med lang søvnlengde (dvs. 11 timer søvn per døgn eller mer). Diagnosen er tidkrevende og vanskelig å stille og krever at andre årsaker til stor dagtidssøvnighet utelukkes, som søvnmangel, døgnrytmeforstyrrelser, søvnapné og rastløse bein. Sykdommen innebærer vansker med å våkne opp fra søvn generelt, både nattesøvn og søvn på dagtid, samt vansker med å holde seg våken og konsentrert gjennom dagen. Mange med IH føler seg aldri helt «vanlig» våkne, de kan føle seg «søvndrukne» i timevis og oppleve søvnen som «ikke-forfriskende».


IH kan ha negativ innvirkning på pasientens generelle fungering i hverdagen, utdanning og yrkesdeltakelse. Rask og riktig diagnose, skreddersydd og effektiv medikamentell og ikke-medikamentell behandling samt tverrfaglig behandling i spesialisthelsetjenesten er viktig for å redusere klinisk og sosioøkonomisk sykdomsbyrde. Sentralstimulerende legemidler kan ha god effekt.

Forekomst

Prevalensen av IH i den generelle befolkningen er ikke kjent 3,5. Prevalensestimater med tall ekstrapolert fra henviste pasienter til utenlandske søvnsentre antyder en prevalens på 20-50 tilfeller per en million mennesker 6-8.

Patofysiologi

Patofysiologien ved IH er ukjent. Forskning har vist at både hypokretin og histamin – (dvs. nevrotransmittere i to hoved-arousal-systemer i hjernen) er tilstede som normalt i cerebrospinalvæsken hos personer med IH. Andre årsaker som diskuteres er blant annet om det kan være økt aktivitet i det sederende GABA-A-systemet 9, circadian dysfunksjon10, forandringer i regional hjerneaktivitet med endret blodsirkulasjon11 eller konnektivitet12 eller en dysfunksjon i det autonome nervesystemet13-14. Det forskes også på inflammatoriske og immunologiske teorier15.
IH med normal søvnlengde har til dels overlappende symptomer med narkolepsi type 2 (NT2) og det diskuteres hvorvidt disse to har felles patofysiologi og om dagens hypersomniklassifisering bør endres16-18.

Kliniske kjennetegn

Symptomene begynner ofte i ungdomsalder/unge voksne. Hovedsymptomet er unormalt stor søvnighet på dagtid (=excessive daytime sleepiness (EDS)). Mange har store vansker med å våkne etter søvn og føler seg aldri helt vanlig våkne.


Søvnigheten ved IH er ofte beskrevet med litt andre begreper enn ved klassisk narkolepsi. Et typisk tegn ved IH er at korte sovepauser ikke har den samme gode effekten som ved narkolepsi. Begrepene sleep inertia og sleep drunkenness brukes ofte for nærmere å beskrive at pasientene etter søvn befinner seg i en tilstand av unormal, kraftig og langvarig søvndrukkenhet19 (. Personer med IH rapporterer ofte også om tilleggssymptomer som hukommelsesvansker, konsentrasjonsvansker og utmattelse/fatigue20.


Sleep inertia: vansker med å våkne ordentlig opp fra søvn, både fra en lang natts søvn og fra søvn på dagtid. Mange har behov for flere alarmer for å klare å våkne og komme seg opp og i gang. Denne ekstreme søvnigheten innebærer redusert vigilans, våkenhet og årvåkenhet.
Sleep drunkenness/søvndrukkenhet: beskrives også som uttalt sleep inertia og er en beskrivelse av tilstanden man er i, når man er så uttalt søvnig at man føler seg som drukken/beruset. Pasienter med IH kan være i en slik overgangsfase mellom søvn og våkenhet i lang tid (timer) etter at de har stått opp.


Alle med IH har hovedsymptomet unormalt søvnighet på dagtid. Det kan ha forskjellige uttrykk. Ikke alle forteller spontant om trøtthet/søvnighet, men sier heller at de er slitne, utmattede, mangler energi og orker ingenting. Det er derfor lett å overse. Noen sovner «overalt», og klarer ikke å kjempe imot den ekstremt sterke søvntrangen, men søvnanfall, slik man ofte ser ved narkolepsi er mindre vanlig ved IH. Mange opplever lange perioder med døsighet – en tilstand mellom søvn og våkenhet der det er vanskelig å konsentrere seg, de får redusert arbeidstempo eller irritabilitet.

Diagnostikk

Diagnosekriterier (International Classification of Sleep Disorders 3rd version – ICSD 3rd)21:


Kriterie A-F må oppfylles:

  • A. Daglige perioder med uimotståelig søvntrang eller søvnanfall med varighet minst 3 måneder
  • B. Katapleksi er ikke tilstede
  • C. MSLT (multippel søvnlatens-test) utført i henhold til standard teknikker viser færre enn to SOREM (Sleep Onset REM – innslag av REM-søvn innen 15 minutter etter innsovning) eller ingen SOREM hvis REM-latens på foregående PSG var ≤ 15 minutter
  • D. Tilstedeværelse av minst en av følgende:

1. Gjennomsnittlig søvnlatens på MSLT ≤ 8 minutter

eller

2. Total søvntid over 24 timer er ≥ 660 minutter (vanligvis 12-14 timer) på 24 timers PSG (etter korreksjon av eventuell kronisk søvndeprivasjon), eller gjennomsnittlig over 7 dager med «ad libitum» (ubegrenset) søvn målt ved hjelp av aktigrafimåling sammen med søvndagbok.

  • E. Søvnighet som skyldes utilstrekkelig søvn (Insufficient Sleep Syndrome) er utelukket, om nødvendig ved mangel på effekt på søvnighet av prolongert søvntid som fortrinnsvis bør verifiseres ved hjelp av aktigrafi.
  • F. Den økte søvnigheten/MSLT funn er ikke bedre forklart av annen søvnlidelse, annen medisinsk eller psykiatrisk lidelse, eller bruk av stimulantia, rusmidler eller medikamenter.

Kliniske kjennetegn som søvndrukkenhet, lange ikke-oppkvikkende soveperioder på dagtid og høy søvneffektivitet kan støtte, men ikke bekrefte en diagnose.


Den siste utgaven av søvnklassifikasjonen «the International Classification of Sleep Disorders (ICSD -3 (2014)) inneholder både de diagnostiske kriteriene for IH og en mer utfyllende beskrivelse av sykdommens typiske kjennetegn, samtidig som den skisserer vanlige fallgruver i diagnostikken21. ICSD 3rd: «Av og til kan pasienter som oppfyller andre kriterier ha en gjennomsnittlig MSLT lenger enn 8 minutter og totalt 24-timers søvntid kortere enn 660 minutter. Klinisk vurdering bør brukes til å avgjøre om disse pasientene skal anses å ha IH.» I slike tilfeller må man særlig nøye vurdere differensialdiagnosene, og også vurdere å gjenta søvnundersøkelsen.


Idiopatisk hypersomni (IH) er en utelukkelsesdiagnose, dvs. at andre årsaker til dagtidssøvnighet må systematisk utelukkes. IH er en sjelden tilstand, mens andre årsaker til søvnighet på dagtid er langt vanligere, som søvnmangel/dårlig søvnhygiene, døgnrytmeforstyrrelser, langsover som får for lite søvn i forhold til sitt behov, og andre søvnsykdommer som søvnapnè, rastløse bein (RLS), periodiske benbevegelser under søvn (PLMD), hypersomni som ledsagersymptom ved affektiv lidelse (bipolar depresjon, alvorlig/tilbakevendende depressiv lidelse, dystymi og hypersomni ved nevrologiske/medisinske tilstander.


Korrekt diagnostikk av IH er avhengig av en korrekt utført søvnundersøkelse og bred differensialdiagnostisk vurdering. Grundig anamnese og komparentopplysninger er viktig, helst supplert av søvnspørreskjemaer, f.eks. Epworth søvnighetsskala (ESS). I enkelte tilfeller kan det være indisert med fornyet søvnundersøkelse og en psykiatrisk differensialdiagnostisk utredning.


Søvnmangel (relativt til eget søvnbehov) og døgnrytmeforstyrrelse må utelukkes og eventuelt behandles tidlig i utredningsforløpet. Dette vil ellers kunne vanskeliggjøre tolkning av selve søvnundersøkelsen.


For ikke å bruke knappe søvnlaboratorieressurser unødvendig kan følgende anbefales før selve søvnutredningen (aktigrafi/PSG/MSLT):

  1. Grundig søvnanamnese med fokus på søvnlengde, søvnhygiene, dagtidssøvn, komorbide tilstander, medikamenter (se faktaboks), psykiatrisk komorbiditet/differensialdiagnose, rus/alkohol og andre stimulantia samt koffeininntak (inklusive energidrikker), allergier, hereditet for søvnsykdommer, symptomer på søvnapné rastløse bein, parasomnier, kronotype (A- eller B-menneske). Klinisk undersøkelse (nevrologi, blodtrykk, høyde/vekt, inspeksjon av munnhule/nese og blodprøver

Pasienten fører søvndagbok, optimalt supplert med aktigrafi i minimum 7, optimalt 14 dager for beregning av gjennomsnittlig total søvntid (søvn natt hverdager, søvn helger og søvn dagtid) som estimat av pasientens søvnbehov, og for kartlegging av eventuell døgnrytmeforskyving. Døgnrytmeforstyrrelser korrigeres, og ved mistanke om for lite søvn gjøres et behandlingsforsøk med å øke søvn til estimert søvnbehov er dekket (se sovno.no for «oppskrift»). Det kan også i noen tvilstilfeller være nødvendig å gjenta en slik grunnutredning dersom denne ikke har vært gjennomført tidligere.

Eksempler på medikamenter som kan gi hypersomni:
Tricycliske antidepressiva
Noradrenerg og serotonerg antidepressiva (mirtazepin)
Paroxetin
Valproat
Carbamazepin
1.og 2. generasjons antipsykotika
Benzodiasepiner
Antihistaminer

Har pasienten klart å gjennomføre regulering av eventuelt døgnrytme og søvnunderskudd, og fortsatt er uttalt søvnig på dagtid (klinisk og registrert med f.eks Epworth søvnighetsskala (ESS)) går man videre med utredning med søvnregistrering (for korrekt utført se «Anbefaling for utførelse av søvnundersøkelser fra Norsk Forening for Søvnmedisin)22.

2. 14 dager aktigrafi/søvndagbok-registrering der pasienten får sove «ad libitum» (=ubegrenset), men med leggetider og stå-opp-tidspunkt som sikrer at hovedsoveperioden blir mellom klokken 22.00 og klokken 07.00. Pasienter i vanlig arbeid må noen ganger sykmeldes for at de kan få sovet ubegrenset og så lenge som de kan. Legen som har ansvar for diagnostikken, må huske å informere pasienten om at han/hun ikke må bruke vekkerklokke og at andre vekkende forstyrrelser (f.eks. små barn eller hund som vekker pasienten) så langt som mulig unngås, for å få optimalisert det å sove ubegrenset.

3. Polysomnografi (PSG) med etterfølgende multippel søvnlatenstest (MSLT)
• PSG er nødvendig for sikkert å utelukke andre årsaker til dagtidssøvnighet som søvnapné, periodiske benbevegelser under søvn (PLMD) eller parasomnier med påfølgende dagtidstretthet. Medisiner som kan påvirke resultatene må seponeres minst 2 uker før PSG (bl.a. sentralstimulerende, antidepressiva, sovemedisiner, antihistaminer, sterke smertestillende m.fl.).
• MSLT-registreringen må gjøres i søvnlaboratorium dagen etter PSG med minst 6 timers søvn. Undersøkelsen består av 4 eller 5 innsovningstester på 20-30 minutter hver, med 2 timers mellomrom. Man måler tiden det tar til innsovning (søvnlatens) og om det er innslag av REM-søvn i innsovningsperioden (SOREM= sleep onset REM – defineres som innslag av REM-søvn innen 15 minutter etter innsovning).


MSLT>8min forekommer hos rundt halvparten av pasienter ved klinisk påvist IH (falsk negativ test), mens MSLT≤8min er i undersøkelser påvist hos ca. 20% i normalbefolkning (falsk positiv test). Den viktigste hovedgrunnen til falsk positiv test er kronisk søvnunderskudd, skiftarbeid eller at pasienten har en forskjøvet døgnrytme og de tidligste MSLT-undersøkelsene foretas i et tidsrom der pasienten vanligvis sover. Årsaken til falsk negativ kan være inntak av våkenhetsfremmende medikamenter eller at pasienten er nervøs eller har ubehag av utstyret. Særlig gjelder dette for barn og unge.


Det kan være nødvendig å supplere med

  • Langtids PSG protokoll (minimum 24 timer) der pasientene bes om å sove «så mye som de kan» for sikkert å fange opp subtypen IH med lang søvntid, da denne subtypen ofte har normal gjennomsnittlig søvnlatens på MSLT, og aktigrafi ikke (enda) er validert for sikker diagnostikk av IH. Ulike protokoller for slik langtidsundersøkelse er beskrevet23.
  • MR Cerebrum for å utelukke symptomatisk/sekundær hypersomni.
  • Blodprøver for å utelukke hormonell patologi, inflammasjon/ infeksjon, postviral hypersomni (virusserologi), toksikologi/ russcreening.
  • Spinalpunksjon med undersøkelse av hypokretinnivå i spinalvæske for å utelukke narkolepsi type 1 bør gjennomføres på liberal indikasjon. For praktisk info se (NELs kapittel om narkolepsi)

Samarbeid med psykiater/psykolog for diagnostisk vurdering kan være nødvendig for å skille IH med depressive symptomer fra hypersomni assosiert med affektiv lidelse (depressiv lidelse, dystymi, bipolar depresjon). Tilstedeværelse av en sikker affektiv lidelse og samtidig hypersomni utelukker per i dag som hovedregel diagnosen IH, men dette skillet diskuteres i fagmiljøet. I denne sammenheng er det viktig å skille mellom depressive symptomer og det å fylle kriterier for en affektiv lidelse, da det er kun sistnevnte som vil utelukke en IH-diagnose. 

Komorbide tilstander

Komorbide depressive symptomer forekommer hos 15 til 25 % av pasienter med IH. Den hyppige forekomsten av depressive symptomer hos pasienter med IH kan skyldes flere forhold: felles biologisk etiologi, vansker å skille søvnighet/fatigue fra depressive symptomer eller også sekundært til det å ha en kronisk søvnsykdom. Det absolutte skillet mellom IH med psykiatriske symptomer og psykiatrisk lidelse med hypersomnolens er i den senere tid blitt utfordret, men enn så lenge er hovedregelen at en sikker psykiatrisk diagnose utelukker diagnosen IH.


Det er ikke holdepunkt for at sykdommen påvirker generelt evnenivå. Studier har vist dårligere skoleprestasjoner og karakterer hos barn med IH sammenlignet med kontroller, som må antas å henge sammen med spesifikke kognitive vansker. Oppmerksomhetsvansker og hukommelsesvansker er de hyppigst forekommende kognitive vanskene24. Autonom dysfunksjon som temperaturintoleranse, Raynauds fenomen, fordøyelsesproblemer og ortostatisk intoleranse er beskrevet hos IH-pasienter13. Hvorvidt den autonome dysfunksjonen er et resultat av inaktivitet som følge av IH, eller er en del av sykdomsbildet med felles patofysiologi, diskuteres13. Mange pasienter opplever utmattelse/fatigue i tillegg til økt søvnighet, og det er et betydelig overlapp/komorbiditet med kronisk tretthetssyndrom25. Også høyere forekomst av autoinflammatoriske lidelser og allergier sammenlignet med kontroller er beskrevet hos pasienter med IH26.

Skåringsverktøy

Behandling

Se oversiktsartikkel3 UpToDate og en stor registerstudie28

Hovedprinsipper for behandlingen: behandlingsmål, behandlingsforløp, tilrettelegging

Behandlingsmål: Målet med behandlingen er våkenhet med høy kvalitet,høy evne til konsentrasjon, god kontroll på søvnighet på dagtid, slik at pasienten blir så velfungerende som mulig og kan delta så normalt som mulig i hverdagslivet. Det er imidlertid viktig å informere om at man ikke kan fjerne alle symptomene. Noe rest-søvnighet er vanlig.
Hovedprinsipper for behandling av IH: Behandlingen er medikamentell med sentralstimulerende legemidler lik de som brukes ved narkolepsi, og i tillegg ikke-medikamentell i form av å gjøre våkenstimulerende aktiviteter, gjøre målrettede livsstilstilpasninger, få tilrettelegging og tverrfaglig hjelp. Pasientene har behov for skreddersydd behandling, helhetlige pasientforløp og et tverrfaglig behandlingstilbud, særlig i spesialisthelsetjenesten men også evt. i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Pasientene har behov for regelmessig oppfølging hos både spesialist (barnelege eller nevrolog) og fastlege. Pasientundervisning/informasjon, hjelp til mestring og hjelp til livsstilstilpasning har derfor en sentral plass i behandlingen av IH29.
Behandlingsforløp: Det er stor variasjon i tjenestetilbudet og kunnskapsnivået om IH i Norge. De fleste pasienter med IH vil klare seg bedre i utdanning og jobb med tilrettelegging og tilpasninger i hverdagen. Tidlig hjelp til dette er derfor viktig. Se NevSoms brosjyrer: «Tilrettelegging i skole og utdanning», «Arbeidsliv og narkolepsi/hypersomni» og «Muligheter i hjelpeapparatet».

God oppfølging i spesialisthelsetjenesten hos ekspert i søvnmedisin, alternativt hos «søvnnevrolog»/»søvn-barnenevrolog» med erfaring med IH-behandling, er viktig. Mange har det man kan betegne som en kompleks IH, det vil si IH med tilleggsvansker, utilstrekkelig effekt av behandlingen og/eller utfordringer av psykososial, utdannings- og yrkesmessig, kognitiv eller annen art. Da er det behov for tverrfaglig behandling (sykehussosionom, sykepleier, psykolog, evt. og andre, som f.eks. ergoterapeut og ernæringsfysiolog). I tillegg anbefales regelmessig kontakt med fastlege for kontroll av generelle blodprøver, blodtrykk, vekt og EKG ved medikamentbytte/store doseendringer samt kontroll av generell helsetilstand, komorbide tilstander og fungering i dagliglivet. Tidlig i behandlingsforløpet anbefales det å kartlegge om pasienten har tilleggsvansker og komorbide sykdommer og vurdere rehabiliteringsbehov, både generell rehabilitering, psykososial rehabilitering og arbeidsrehabilitering.

Ikke-medikamentell behandling

  • Informasjon: Pasienten må få informasjon om sykdommen. Informasjonen må tilpasses pasientens helsekompetanse. Pårørende/nærpersoner må også få informasjon og gjerne være med til legetimer. Gi informasjon om Søvnforeningen (sovnforeningen.no). Gi informasjon om NevSom (nevsom.no). Henvis pasienten til lærings-og mestringskurs, hvis slike er tilgjengelige i helseregionen. Del ut brosjyrer fra NevSom og annen skriftlig informasjon..
  • Tilpasning/tilrettelegging i hverdagen er viktig fordi sykdommen gir redusert arbeidstempo og redusert vedvarende oppmerksomhet. Eksempler på tilrettelegging kan være senere skolestart/fleksibel arbeidstid, variable arbeidsoppgaver, mer tid på prøver og oppgaver, hjelp til å strukturere stoffet og prioritere det viktigste, redusert leksemengde og å legge viktig skolearbeid til tiden der pasienten er mest våken og konsentrert
  • Gjøre våkenhetsfremmende aktiviteter og andre livsstilstilpasninger: som fysisk aktivitet, trening, frisk luft, daglys, variere arbeidsposisjon, ta hyppige pauser. Unngå søvndyssende elementer som store måltider rett før viktige møter, unngå medikamenter/stoffer som øker søvnighet på dagtid (benzodiazepiner, opiater, nevroleptika, alkohol). Pasienter med IH og andre hypersomnier har erfart bedring med kostendringer og spesialdietter, men det finnes ingen dokumentert effekt av noen av disse, slik at ingen kan anbefales på generelt grunnlag.
  • Sovepauser på dagtid: NB! Må individualiseres. Mange med IH opplever ikke effekt av korte sovepauser (slik som ved narkolepsi), men trenger ofte lengre sovepauser. Det er helt individuelt hvor lange sovepauser en person med IH trenger.
  • God søvnhygiene – jevn døgnrytme også i helgene, få nok nattesøvn, unngå søvnmangel og «sosialtjetlag».

Behov for tilrettelegging og tilpasning i skole/utdanning, arbeid, fritid og hverdagsliv

  • Det er vanlig å få IH som ungdom/ung voksen. Det er derfor viktig å hjelpe pasienten til å klare skolegang, utdanning, sosialt liv og arbeid. Mange trenger individualisert tilpasning og tilrettelegging for å fungere godt. NevSom har informasjonsmateriell om tilrettelegging.
  • Tidlig henvisning til sosionom er viktig. Alle sykehus har en sosionomtjeneste. En sosionom kan gjennom samtaler, råd og veiledning, bistå med hjelp til å håndtere den endrede livssituasjonen grunnet sykdom og om nødvendig ta kontakt med skole og kommunalt hjelpeapparat. Blant annet finnes økonomiske støtteordninger via Lånekassen som alle studenter med IH bør vite om.
  • Alle elever med IH bør ha kontakt med PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste). For videregående skoler er det fylkenes PPT som er aktuelle, eventuelt fylkets oppfølgingstjeneste for de som har droppet ut av videregående. Fylkenes veiledningssentre for videregående opplæring kan også gi karriereveiledning og yrkesveiledning.
    Skolen selv, eller elev/foreldre, kan ta kontakt med PPT, gjerne med erklæring fra fastlege/spesialist. Elever og studenter, foreldre, kontaktlærer, skolens rådgiver evt. helsesykepleier og PPT bør møtes for å planlegge tilpasning og tilrettelegging, f.eks. tilgang til hvile/soverom. Individuell opplæringsplan kan være aktuelt. God yrkesveiledning er viktig, noen har rett til voksenopplæring. Alle høyskoler og universiteter i Norge har egen tjeneste for å ivareta studenter med spesielle hjelpebehov/tilretteleggingsbehov.
  • Noen har behov for individuell plan (IP) og ansvarsgruppe i kommunen og stort behov for tverrfaglig hjelp og behandling grunnet store vansker med fungering i hverdagen. En ansvarsgruppe skal ha en koordinator som bør kjenne sykdommen og pasientens funksjonsvansker. Møter bør holdes regelmessig med fastlege involvert.
  • Mange med IH har vansker med å henge med faglig på skolen fordi de er så søvnige/ukonsentrerte. Søvnigheten ved IH forverres i monotone, stillesittende, inaktive situasjoner. De fleste trenger legeerklæring for ekstra tid på eksamen. Det er viktig å legge konsentrasjonskrevende og viktige arbeidsoppgaver til tider på dagen da personen er mest kvikk og våken.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandlingen av IH i Norge er utfordrende fordi kun ett våkenhetsstimulerende legemiddel, modafinil, gir rett til refusjon fra det offentlige. Modafinil forskrives på H-resept. Det finnes imidlertid studier som viser at mange forskjellige narkolepsilegemidler har effekt ved IH, slik som pitolisant, natriumoxybat, methylfenidat og amfetaminpreparater i tillegg til andre legemiddelgrupper som ikke brukes ved narkolepsi30. For oppdatering om aktuelle legemidler for IH, se Up To Date1. Dosering er i utgangspunktet likt som for narkolepsi. Det er et åpent spørsmål om man får refusjon for disse. Det er gjort svært få dobbeltblinde, randomiserte, placebokontrollerte legemiddelstudier på IH, men fordi IH er regnet som en sjelden sykdom, krever ikke HELFO randomiserte kontrollerte studier for dokumentasjon av effekt, men godtar også åpne observasjonsstudier (dog ikke retrospektive kasuistikkserier). Behandlende lege bør derfor oppdatere seg jevnlig på publiserte studier som kan benyttes for søknad om refusjon etter individuell søknad. Noen av narkolepsilegemidlene som nå forskrives på H-resept kan forsøkes søkt om på H-resept også for IH.


Den medikamentelle behandlingen byr altså på utfordringer for både lege og pasient på grunn av godkjenningsordninger og økonomiske hensyn til pasientens privatøkonomi og grunnet svak/manglende evidens for effekt ved IH.


Ved manglende effekt av ett legemiddel, kan man bytte til et annet i monoterapi eller legge til for kombinasjonsterapi. Dosejusteringer og medikamentomlegging etter behov. Det er en god regel å ta EKG, blodtrykk, puls og generelle blodprøver før oppstart med et nytt medikament, og under pågående behandling og doseendring. Husk at noen av legemidlene (modafinil og pitolisant) har farmakokinetiske interaksjoner med blant annet p-piller, slik at p-pillens effekt svekkes og annen sikker prevensjon må brukes. Sjekk interaksjoner.no. Noen har en generell skepsis til å bruke medisiner, særlig sentralstimulerende medisiner, og tror feilaktig at det er bra å ta så lite medisiner som mulig og å ta medisinpause i helger og ferier. Medisinpauser er ikke lenger anbefalt, da det ved hypersomnier er viktig å ta nok medisiner regelmessig for å få optimal effekt.

Behandling med Modafinil

Medikament
(virkestoff)
Dose Kommentar
Modafinil 100-200 mg x 2 (morgen + lunsj + evt.100-200 mg ettermiddag)

Har dokumentert effekt og er 1.valg og eneste legemiddel som det gis sikker offentlig refusjon for.


Vanlig dosering er to ganger daglig, men noen trenger dosering x3. Noen tar hele dosen om morgenen, eller en større dose morgen og en mindre dose senere på dagen, litt avhengig av symptomtrykk og behov.


Start med 100 mg x1 (morgen) i 1 uke, øk deretter til 100 mg morgen + 100 mg ved lunsjtid og deretter videre til 200 + 200 mg (evt. i tillegg en dose om ettermiddagen: 100-200 mg ved 15-16-tiden.


(Maks døgndose er ifølge felleskatalogen 400 mg, men noen har best effekt av litt høyere doser enn dette. Mange søvneksperter regner 600 mg som absolutt maksdose).


Halveringstid 15 timer, så vær oppmerksom på at en tredjedose tatt for sent kan gi insomniproblemer hos noen. NB! Samtidig inntak av mat forsinker absorpsjonen med ca. 1 time. EKG bør tas før oppstart og etter ferdig opptrappet dose og BT, puls og vekt bør følges.


Bivirkninger er ikke så vanlig og omfatter hodepine, redusert matlyst, diaré, tørr munn, økt blodtrykk og nervøsitet. Forsiktighet ved hjertesykdom. Lavt misbrukspotensial.


OBS! Interaksjoner med bl.a. p-piller. Fertile kvinner må bruke annen effektiv prevensjon enn p-piller under behandlingen.


I Felleskatalogen står følgende varsel fra Legemiddelverket: «Mulig økt risiko for misdannenlser hos fosteret ved bruk av Modiodal under graviditet».


Resept: H-resept

For øvrige legemidler, se narkolepsikapittelet i nevroNEL

Modafinil (salgsnavn Modiodal eller generika): Følgende randomiserte kontrollerte studier (RCT) er gjort på Modafinil ved IH: Modafinil viste effekt på dagtidssøvnighet ved dosering 100 mg morgen og 100 mg midt på dagen. Man fant en bedring på Epworth søvnighetsskala på hele 4,5 poeng sammenlignet med placebo i en studie med 31 IH-pas. uten lang søvntid31. I to RCT-studier med både narkolepsi og IH-pasienter, der 57% var IH-pasienter, fant man økt våkenhet ved bruk av modafinil sammenlignet med placebo målt ved Maintainance of Wakefulness test (MWT) samt bedrede prestasjoner i en kjøresimulator32-33. I tillegg er det gjort flere ikke-RCT-studier som dokumenterer effekt av Modafinil ved IH6,34-36.


Methylfenidat (salgsnavn Ritalin, Concerta, Medikinet m.fl.): Har vært i bruk som narkolepsibehandling i lang tid og er kjent for å ha god våkenhetsfremmende effekt. Få RCT-er er gjort for narkolepsi, ingen RCT-er for IH. Effekt ved IH er studert i en retrospektiv kasuistikksamling/serie med 61 pasienter med snittdose på 51mg der 41 % ble funnet å være «komplette respondere35.


Amfetamin/amfetaminlignendepreparater (salgsnavn Adderal, Elvanse, Aduvanz, Attentin, og generika som dekstroamfetamin/lisdeksamfetamin): Få studier er gjort. For mer informasjon se referanser23,28 og UpToDate.


Pitolisant (salgsnavn Wakix): Viser lovende resultater i en retrospektiv studie37.


Natriumoxybat (salgsnavn Xyrem eller generika): Viser lovende resultater i retrospektiv studie38.


Lavsaltoxybat (salgsnavn Xyway): Et legemiddel som ligner Natriumoxybat, men med mye lavere saltinnhold. Godkjent av FDA (i USA) for behandling av IH. Det skal søkes om godkjenning for behandling av IH i EMA (Europa) og når det er godkjent i EMA vil det vil bli søkt om markedsføringstillatelse i Norge. Tidshorisonten for dette er uavklart.


Solriamfetol (salgsnavn: Sunosi): Er ennå ikke tilgjengelig for bruk i Norge. Er under metodevurdering (per ultimo juni 2021). Er en dopamin og noradrenalin-reopptakshemmer, er godkjent av FDA (Food and Druf Administration) i USAog EMA(European Medicines Agency) i Europa for behandling av dagtidssøvnighet ved narkolepsi og restdagtidssøvnighet ved søvnapné. Det er ikke gjort studier på effekt ved IH: På bakgrunn av legemidlets mekanismer for våkenhetseffekt og funn av god effekt på narkolepsi og søvnapné, kan off-label-forskriving til IH-pasienter vurderes.


Claritromycin og Flumazenil: Basert på hypotesen om at IH er forårsaket av en endogen substans som øker aktiveringen av de sederende GABA-A-reseptorene, har man forsøkt å behandle IH med antagonister eller negative modulatorer av GABA-A-reseptorene. Clarithromycin modulerer funksjonen av GAB-A-reseptorene og det er funnet våkenhetsfremmende effekt39-40, men dette preparatet brukes nå mindre pga potensielle kardiale bivirkninger (LM Trotti, personlig kommunikasjon). Flumazenil er også en modulator av GABA-A-reseptorer som i en studie med 153 personer med refraktær hypersomnolens har vist god våkenhetsfremmende effekt41.

Hvordan evaluere behandlingseffekt?

Behandlingsmålet er bedre kontroll på symptomene og bedre fungering i hverdagen. Det finnes verktøy som kan brukes i kartleggingen av effekt, f.eks, Epworth,(ESS), Idiopathic hypersomnia severity scale (IHSS)27. Behandlingseffekten må vurderes individuelt utfra hver enkelt pasients symptomkompleks og symptomtrykk.

Behandlingsrefraktær og kompleks IH, rehabiliteringsbehov/sykehusinnleggelser

Pasienter med manglende effekt av medisiner og behandlingstiltak og/eller tilleggsvansker, psykososiale vansker, utdanningsvansker og jobbvansker kan ha behov for innleggelser i sykehus, spesialavdelinger eller rehabiliteringsinstitusjoner på lik linje med pasienter med andre kroniske nevrologiske sykdommer. Der bør de ha tilbud om tverrfaglig vurdering, psykososial rehabilitering, pasient- og pårørende-undervisning, justering av døgnrytmen, medikamentoppstart, medikamentomlegging og/eller arbeidsrehabilitering. Det er uvisst hvilket tilbud som finnes i helseregionene og i Norge generelt for denne pasientgruppen men det finnes mange rehabiliteringssentre i Norge med bred erfaring i rehabilitering av kroniske nevrologiske sykdommer.

Oppfølging

Tverrfaglig oppfølging i spesialisthelsetjenesten anbefales. Helst i et tverrfaglig søvnteam med lege som er ekspert i søvnmedisin, alternativt nevrolog med erfaring med hypersomnibehandling (NB! tilstrebe samme lege hver gang) søvnsykepleier evt. nevrosykepleier på poliklinikken, sosionom, ergoterapeut, psykolog og annen tverrfaglighet etter behov, slik som, psykiater, fysioterapeut og ernæringsfysiolog. Selv om en psykiatrisk diagnose som hovedregel utelukker en IH-diagnose, kan IH-pasienter ha psykiske helseplager som trenger intervensjon/støttesamtaler.

Hva bør snakkes om i en legekonsultasjon?

  • Hvilke symptomer er mest plagsomme og hvorfor? Spør om døgnrytme.
  • Effekt av medisinene? Medisintider, hverdager og helger. Bivirkninger? Etterlevelse?
  • Praktiseres systematisk ikke-medikamentelle strategier? Sovepauser, fysisk aktivitet, dagslys, annet?
  • Spør om konsentrasjonsvansker/oppmerksomhetsvansker, hukommelsesproblemer og hvordan det går på skole/jobb/i hverdagen. Tilrettelegging/tilpasning på skole/jobb/ellers? Hvorfor, hvorfor ikke? Hvis sykmeldt, hvorfor, hva er videre plan? Hvis sykmeldt grunnet IH bør sykehussosionom kobles inn raskt.
  • Problemer med humøret? Nedstemt, engstelig, sint, irritert eller humørsvingninger?
  • Fysiske utfordringer? Vekt? Annet?
  • Sosiale utfordringer knyttet til IH? Relasjonsproblemer grunnet IH? Tilbaketrekking? Mistet venner? Hva med deltagelse på kveldsaktiviteter, kino, sosialt, fest, faste aktiviteter, trening/fysisk aktivitet?
  • Bekymringer knyttet til samliv, familieplanlegging eller sikkerhet?
  • Kunnskap om sin egen sykdom? Informasjonskilder?
  • Medlem av Søvnforeningen?
  • Hørt om NevSom? Fått gratisboken Zzznork?
  • Hvem er informert om sykdommen? Hvordan snakker pasienten med andre om sykdommen? Støtte fra familie? Ha med en nærperson til neste legetime?
  • Avtale videre oppfølging og avtal hvordan pasienten ved behov kan henvende seg til legen/sykehuset ved bivirkninger, behov for doseendringer, medisinbytte, legeerklæringer. Ringe til poliklinikken til nevrosykepleier/søvnsykepleier?
  • Behov for legeerklæringer? For førerkort? For utenlandsreise med medisiner? Lurt å reise til utlandet med legemidler i originalforpakning og med legeattest og Schengen-attest fra Legemiddelverket for legemidler på utenlandsreise, som utstedes på apotek mot gebyr.

Prognose

IH regnes i utgangspunktet som en kronisk, livslang hjernesykdom, men spontan bedring og remisjon er sett hos en ikke ubetydelig andel6,42-43. Dog, siden sykdommen er sjelden og årsaken ukjent og det er forsket relativt lite på den, vet man ikke nok til å kunne si noe sikkert om dette. Det er stor variasjon i sykdomsbyrde og fungering. Sykdommen er kompleks og konsekvensene av sykdommen kan bli alvorlige for den enkelte. Med rask diagnose, riktig og optimal behandling, tverrfaglig oppfølging og tilrettelegging vil mange kunne fungere bedre. Dagens medisiner og behandlingsstrategier kan ikke kurere sykdommen.


Å finne en spesialist med IH-kunnskap og behandlingserfaring, samt å få skreddersydd og tverrfaglig behandling og hjelp til tilrettelegging i hverdagen, kan være helt avgjørende for pasientens prognose. Visse yrker er lite aktuelle for personer med IH. Monotont stillesittende arbeid kan være veldig utfordrende. Arbeid med høye krav til årvåkenhet og risiko for ulykker, som for eksempel betjening av farlige maskiner, kan være risikabelt og bør i mange tilfeller unngås. Pasienter med IH og annen hypersomni får ikke førerkort klasse C og D slik at sjåføryrke/yrker som krever dette ikke er aktuelt.

Kvinner: sikker prevensjon, familieplanlegging, graviditet og amming

Se også NevroNEL-kapittelet om narkolepsi vedr; prevensjon, familieplanlegging, behandling under graviditet og amming.

Det finnes ingen vedtatte retningslinjer for behandling av IH under graviditet og amming. Undersøkelser finner varierende praksis og evidens. Generelt kan man anbefale at graviditeter planlegges og at kvinnen får tett oppfølging før, under og etter svangerskapet, for å finne den beste løsningen for den enkelte. Noen anbefaler at man bør seponere all medikasjon under graviditet og amming fordi dokumentasjon om mulig risiko er utilstrekkelig. Noen anbefaler å redusere dosene. Generelt er det vanlig å øke fokus på livsstilstilpasninger og om nødvendig, sykmelde fra jobb.

Kvinnens behov for behandling, og mulige konsekvenser for mor og barn ved ubehandlet sykdom, må inngå i avveiningen. Ved særlig invalidiserende IH kan man vurdere å beholde medikasjon, helst med redusert dosering, avhengig av type medikament, stadium i svangerskapet og pasientens livssituasjon. Mange pasienter ønsker selv å slutte med medisiner under graviditet og amming. Det er i 2017 skrevet en RELIS-rapport om bruk av metylfenidat under graviditet og amming, knyttet til kvinner med ADHD (som bruker sentralstimulerende ADHD-legemidler som ofte er metylfenidat eller lignende, slik man også bruker ved narkolepsi og IH), som ikke finner sikre holdepunkter for at det er skadelig for fosteret at mor bruker metylfenidat i svangerskapet44. For å sikre at man har nyeste informasjon, bør man søke på RELIS' nettside etter det man lurer på, evt. sende en egen henvendelse til RELIS45. Vedrørende pitolisant står det i Felleskatalogen at «dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet inkl. teratogen effekt». Vedrørende modafinil: I Felleskatalogen står varsel fra Legemiddelverket: «Mulig økt risiko for misdannelser hos fosteret ved bruk av modafinil under graviditet.» Se også UpToDate.
Amming: Risiko for barnet ved bruk av medikamenter ved amming er også utilstrekkelig undersøkt. Praksis er forskjellig, klare råd finnes ikke. Kvinner kan i utgangspunktet amme ved bruk av metylfenidat i terapeutiske doser44,46. Noen anbefaler total medisinfrihet. Noen legemidler regnes som absolutt kontraindisert ved amming, blant annet Xyrem grunnet fare for respirasjonsdepresjon.
Omsorg for små barn: Pass på at den forelder som er alene hjemme med en baby/lite barn på dagtid får tilstrekkelig med nattesøvn og generell avlastning etter individuelle behov, slik at de klarer dagen og omsorgsoppgavene. Råd må individualiseres. Oppbevar medisiner utilgjengelig for barn.

Bilkjøring og offentlig transport

Sikkerhet ved bilkjøring må diskuteres åpent og ærlig. Pasienten har ihht. veitrafikkloven selv et stort ansvar for å være trygg i trafikken og å gjøre de nødvendige tiltak som skal til for å være våken og oppmerksom under bilkjøring, og å følge legens råd om medisinering, eventuelle sovepauser og andre tiltak. I førerkortforskriften og førerkortveilederen finnes spesifikke helsekrav ved søvnsykdommer. Disse bør både legen og pasienten kjenne. Ved alle søvnsykdommer finnes restriksjoner for hvilke førerkortklasse man kan inneha.

Pasientinformasjon og informasjonsmateriell

  • HelseNorge
  • NevSom har informasjon om IH.
  • NevSom har brosjyrer om tilrettelegging i skole og utdanning, om arbeidsliv og muligheter i hjelpeapparatet
  • Bok: «Zzznork». Fås gratis tilsendt ved henvendelse til NevSom
  • NevSoms nyhetsbrev, med aktuelle nyheter fra forskning og annet

Pasient- og brukerorganisasjon

Søvnforeningen er en landsdekkende interesseorganisasjon for mennesker med søvnsykdommer, deres pårørende og andre interesserte. De gir råd og hjelp til å takle og mestre sykdommen på best mulig måte. Foreningen gir råd til medlemmene, har likepersoner, utgir nyhetsbrev og nettbasert medlemsblad, lager informasjonsbrosjyrer, holder møter og kurs og jobber for å bedre pasientgruppens helsetilbud.

Nyttige lenker

  • Hypersomnia Foundation (Den amerikanske pasientorganisasjonen, på hjemmesiden finnes bl.a. nyttige og informative videoforedrag).
  • Studentenes egne mestringsstrategier NTNU (laget av Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelse/Seksjon for Studentservice NTNU):
  • Interaksjoner.no

Kompetansemiljø

NevSom – Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier. www.nevsom.no driver med kompetansespredning, kompetanseheving, kunnskapsoppsummering, forskning, kurs- og foredragsvirksomhet, rådgivning til brukere og fagfolk samt råd om medisiner og diagnostikk.

Diverse

UpToDate: Idiopathic hypersomnia1 
UpToDate: Approach to the patient with excessive daytime sleepiness2 

Kilder

Referanser

  1. Chervin RD. UpToDate Webpage. Waltham. MA: UpToDate; 2021 updated 09.10.2019; cited 2021 27.04. Available from: https://www.uptodate.com/contents/idiopathic-hypersomnia. UpToDate
  2. Chervin RD. UpToDate Waltham, MA: UpToDate; 2021 updated 14.08.2019; cited 2021 27.04. Available from: https://www.uptodate.com/contents/approach-to-the-patient-with-excessive-daytime-sleepiness UpToDate
  3. Trotti LM, Arnulf I. Idiopathic Hypersomnia and Other Hypersomnia Syndromes. Neurotherapeutics. 2021 Jan;18(1):20-31. doi: 10.1007/s13311-020-00919-1. PMID: 32901432 PubMed
  4. Billiard M, Sonka K. Idiopathic hypersomnia. Sleep Med Rev. 2016 Oct;29:23-33. doi: 10.1016/j.smrv.2015.08.007. Epub 2015 Sep 3. PMID: 26599679. PubMed
  5. Ohayon MM. From wakefulness to excessive sleepiness: what we know and still need to know. Sleep Med Rev. 2008 Apr;12(2):129-41. doi: 10.1016/j.smrv.2008.01.001. PMID: 18342261 PubMed
  6. Anderson KN, Pilsworth S, Sharples LD, Smith IE, Shneerson JM. Idiopathic hypersomnia: a study of 77 cases. Sleep. 2007 Oct;30(10):1274-81. doi: 10.1093/sleep/30.10.1274. PMID: 17969461 PubMed
  7. Coleman RM, Roffwarg HP, Kennedy SJ, Guilleminault C, Cinque J, Cohn MA, Karacan I, Kupfer DJ, Lemmi H, Miles LE, Orr WC, Phillips ER, Roth T, Sassin JF, Schmidt HS, Weitzman ED, Dement WC. Sleep-wake disorders based on a polysomnographic diagnosis. A national cooperative study. JAMA. 1982 Feb 19;247(7):997-1003. PMID: 7057593. PubMed
  8. Billiard M. Idiopathic hypersomnia. Neurol Clin. 1996 Aug;14(3):573-82. doi: 10.1016/s0733-8619(05)70274-7. PMID: 8871977. PubMed
  9. Rye DB, Bliwise DL, Parker K, Trotti LM, Saini P, Fairley J, Freeman A, Garcia PS, Owens MJ, Ritchie JC, Jenkins A. Modulation of vigilance in the primary hypersomnias by endogenous enhancement of GABAA receptors. Sci Transl Med. 2012 Nov 21;4(161):161ra151. doi: 10.1126/scitranslmed.3004685. PMID: 23175709. PubMed
  10. Landzberg D, Trotti LM. Is Idiopathic Hypersomnia a Circadian Rhythm Disorder? Curr Sleep Med Rep. 2019 Dec;5(4):201-206. doi: 10.1007/s40675-019-00154-x. Epub 2019 Nov 25. PMID: 33312847 PubMed
  11. Boucetta S, Montplaisir J, Zadra A, Lachapelle F, Soucy JP, Gravel P, Dang-Vu TT. Altered Regional Cerebral Blood Flow in Idiopathic Hypersomnia. Sleep. 2017 Oct 1;40(10). doi: 10.1093/sleep/zsx140. PMID: 28958044. PubMed
  12. Pomares FB, Boucetta S, Lachapelle F, Steffener J, Montplaisir J, Cha J, Kim H, Dang-Vu TT. Beyond sleepy: structural and functional changes of the default-mode network in idiopathic hypersomnia. Sleep. 2019 Oct 21;42(11):zsz156. doi: 10.1093/sleep/zsz156. PMID: 31328786 PubMed
  13. Miglis MG, Schneider L, Kim P, Cheung J, Trotti LM. Frequency and severity of autonomic symptoms in idiopathic hypersomnia. J Clin Sleep Med. 2020 May 15;16(5):749-756. doi: 10.5664/jcsm.8344. Epub 2020 Feb 10. PMID: 32039754 PubMed
  14. Sforza E, Roche F, Barthélémy JC, Pichot V. Diurnal and nocturnal cardiovascular variability and heart rate arousal response in idiopathic hypersomnia. Sleep Med. 2016 Aug;24:131-136. doi: 10.1016/j.sleep.2016.07.012. Epub 2016 Aug 23. PMID: 27810179. PubMed
  15. Sforza E, Hupin D, Roche F. Mononucleosis: A Possible Cause of Idiopathic Hypersomnia. Front Neurol. 2018 Oct 31;9:922. doi: 10.3389/fneur.2018.00922. PMID: 30429823 PubMed
  16. Lammers GJ, Bassetti CLA, Dolenc-Groselj L, Jennum PJ, Kallweit U, Khatami R, Lecendreux M, Manconi M, Mayer G, Partinen M, Plazzi G, Reading PJ, Santamaria J, Sonka K, Dauvilliers Y. Diagnosis of central disorders of hypersomnolence: A reappraisal by European experts. Sleep Med Rev. 2020 Aug;52:101306. doi: 10.1016/j.smrv.2020.101306. Epub 2020 Mar 23. PMID: 32311642. PubMed
  17. Fronczek R, Arnulf I, Baumann CR, Maski K, Pizza F, Trotti LM. To split or to lump? Classifying the central disorders of hypersomnolence. Sleep. 2020 Aug 12;43(8):zsaa044. doi: 10.1093/sleep/zsaa044. PMID: 32193539 PubMed
  18. Nevsimalova S, Susta M, Prihodova I, Horvat EM, Milata M, Sonka K. Idiopathic hypersomnia: a homogeneous or heterogeneous disease? Sleep Med. 2021 Apr;80:86-91. doi: 10.1016/j.sleep.2021.01.031. Epub 2021 Jan 29. PMID: 33588261. PubMed
  19. Trotti LM. Waking up is the hardest thing I do all day: Sleep inertia and sleep drunkenness. Sleep Med Rev. 2017 Oct;35:76-84. doi: 10.1016/j.smrv.2016.08.005. Epub 2016 Sep 4. PMID: 27692973; PMCID: PMC5337178.
  20. Vernet C, Leu-Semenescu S, Buzare MA, Arnulf I. Subjective symptoms in idiopathic hypersomnia: beyond excessive sleepiness. J Sleep Res. 2010 Dec;19(4):525-34. doi: 10.1111/j.1365-2869.2010.00824.x. PMID: 20408941. PubMed
  21. Ito E, Inoue Y. The International Classification of Sleep Disorders, third edition. American Academy of Sleep Medicine. Includes bibliographies and index. Nihon Rinsho. 2015 Jun;73(6):916-23. Japanese. PMID: 26065120. PubMed
  22. Medicine) NffsNSoS. Anbefalinger for utførelse av søvnundersøkelser. nosm.no: nosm.no; 2019. p. 27.
  23. Arnulf I, Leu-Semenescu S, Dodet P. Precision Medicine for Idiopathic Hypersomnia. Sleep Med Clin. 2019 Sep;14(3):333-350. doi: 10.1016/j.jsmc.2019.05.007. PMID: 31375202. PubMed
  24. Vernet C, Arnulf I. Idiopathic hypersomnia with and without long sleep time: a controlled series of 75 patients. Sleep. 2009 Jun;32(6):753-9. doi: 10.1093/sleep/32.6.753. PMID: 19544751 PubMed
  25. Maness C, Saini P, Bliwise DL, Olvera V, Rye DB, Trotti LM. Systemic exertion intolerance disease/chronic fatigue syndrome is common in sleep centre patients with hypersomnolence: A retrospective pilot study. J Sleep Res. 2019 Jun;28(3):e12689. doi: 10.1111/jsr.12689. Epub 2018 Apr 6. PMID: 29624767 PubMed
  26. Barateau L, Lopez R, Franchi JA, Dauvilliers Y. Hypersomnolence, Hypersomnia, and Mood Disorders. Curr Psychiatry Rep. 2017 Feb;19(2):13. doi: 10.1007/s11920-017-0763-0. PMID: 28243864. PubMed
  27. Dauvilliers Y, Evangelista E, Barateau L, Lopez R, Chenini S, Delbos C, Beziat S, Jaussent I. Measurement of symptoms in idiopathic hypersomnia: The Idiopathic Hypersomnia Severity Scale. Neurology. 2019 Apr 9;92(15):e1754-e1762. doi: 10.1212/WNL.0000000000007264. Epub 2019 Mar 13. PMID: 30867266. PubMed
  28. Trotti LM, Ong JC, Plante DT, Friederich Murray C, King R, Bliwise DL. Disease symptomatology and response to treatment in people with idiopathic hypersomnia: initial data from the Hypersomnia Foundation registry. Sleep Med. 2020 Nov;75:343-349. doi: 10.1016/j.sleep.2020.08.034. Epub 2020 Sep 2. PMID: 32950878 PubMed
  29. Saini P, Rye DB. Hypersomnia: Evaluation, Treatment, and Social and Economic Aspects. Sleep Med Clin. 2017 Mar;12(1):47-60. doi: 10.1016/j.jsmc.2016.10.013. PMID: 28159097. PubMed
  30. Evangelista E, Lopez R, Dauvilliers Y. Update on treatment for idiopathic hypersomnia. Expert Opin Investig Drugs. 2018 Feb;27(2):187-192. doi: 10.1080/13543784.2018.1417385. Epub 2018 Jan 3. PMID: 29250981. PubMed
  31. Mayer G, Benes H, Young P, Bitterlich M, Rodenbeck A. Modafinil in the treatment of idiopathic hypersomnia without long sleep time--a randomized, double-blind, placebo-controlled study. J Sleep Res. 2015 Feb;24(1):74-81. doi: 10.1111/jsr.12201. Epub 2014 Sep 5. PMID: 25196321. PubMed
  32. Philip P, Chaufton C, Taillard J, Capelli A, Coste O, Léger D, Moore N, Sagaspe P. Modafinil improves real driving performance in patients with hypersomnia: a randomized double-blind placebo-controlled crossover clinical trial. Sleep. 2014 Mar 1;37(3):483-7. doi: 10.5665/sleep.3480. PMID: 24587570 PubMed
  33. Sagaspe P, Micoulaud-Franchi JA, Coste O, Léger D, Espié S, Davenne D, Lopez R, Dauvilliers Y, Philip P. Maintenance of Wakefulness Test, real and simulated driving in patients with narcolepsy/hypersomnia. Sleep Med. 2019 Mar;55:1-5. doi: 10.1016/j.sleep.2018.02.009. Epub 2018 Mar 8. PMID: 30735912. PubMed
  34. Lavault S, Dauvilliers Y, Drouot X, Leu-Semenescu S, Golmard JL, Lecendreux M, Franco P, Arnulf I. Benefit and risk of modafinil in idiopathic hypersomnia vs. narcolepsy with cataplexy. Sleep Med. 2011 Jun;12(6):550-6. doi: 10.1016/j.sleep.2011.03.010. Epub 2011 May 14. PMID: 21576035. PubMed
  35. Ali M, Auger RR, Slocumb NL, Morgenthaler TI. Idiopathic hypersomnia: clinical features and response to treatment. J Clin Sleep Med. 2009 Dec 15;5(6):562-8. PMID: 20465024 PubMed
  36. Bastuji H, Jouvet M. Successful treatment of idiopathic hypersomnia and narcolepsy with modafinil. Prog Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry. 1988;12(5):695-700. doi: 10.1016/0278-5846(88)90014-0. PMID: 2906157. PubMed
  37. Leu-Semenescu S, Nittur N, Golmard JL, Arnulf I. Effects of pitolisant, a histamine H3 inverse agonist, in drug-resistant idiopathic and symptomatic hypersomnia: a chart review. Sleep Med. 2014 Jun;15(6):681-7. doi: 10.1016/j.sleep.2014.01.021. Epub 2014 Mar 18. PMID: 24854887. PubMed
  38. Leu-Semenescu S, Louis P, Arnulf I. Benefits and risk of sodium oxybate in idiopathic hypersomnia versus narcolepsy type 1: a chart review. Sleep Med. 2016 Jan;17:38-44. doi: 10.1016/j.sleep.2015.10.005. Epub 2015 Oct 19. PMID: 26847972. PubMed
  39. Trotti LM, Saini P, Bliwise DL, Freeman AA, Jenkins A, Rye DB. Clarithromycin in γ-aminobutyric acid-Related hypersomnolence: A randomized, crossover trial. Ann Neurol. 2015 Sep;78(3):454-65. doi: 10.1002/ana.24459. Epub 2015 Jun 30. PMID: 26094838 PubMed
  40. Trotti L, Stout AK, Saini P, Freeman A, Jenkins A, Garcia PS, et al. Clarithromycin reduces sleepiness and improves vigilance in patients with central nervous system hypersomnias. Sleep. 2012;1):A276-A7.
  41. Trotti LM, Saini P, Koola C, LaBarbera V, Bliwise DL, Rye DB. Flumazenil for the Treatment of Refractory Hypersomnolence: Clinical Experience with 153 Patients. J Clin Sleep Med. 2016 Oct 15;12(10):1389-1394. doi: 10.5664/jcsm.6196. PMID: 27568889 PubMed
  42. Kim T, Lee JH, Lee CS, Yoon IY. Different fates of excessive daytime sleepiness: survival analysis for remission. Acta Neurol Scand. 2016 Jul;134(1):35-41. doi: 10.1111/ane.12504. Epub 2015 Sep 22. PMID: 26392230. PubMed
  43. Bassetti C, Aldrich MS. Idiopathic hypersomnia. A series of 42 patients. Brain. 1997 Aug;120 ( Pt 8):1423-35. doi: 10.1093/brain/120.8.1423. PMID: 9278632. PubMed
  44. ADHD hos gravide og ammende (relis.no). https://relis.no/content/4878/ADHD-hos-gravide-og-ammende.
  45. RELIS - Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell
  46. Heier MS. Retningslinjer for utredning og behandling av voksne med narkolepsi. 2013 ed. Oslo, Norway: Helsedirektoratet; 2013. p. 40.
  47. Ohayon MM, Reynolds CF 3rd, Dauvilliers Y. Excessive sleep duration and quality of life. Ann Neurol. 2013 Jun;73(6):785-94. doi: 10.1002/ana.23818. Epub 2013 Jul 11. PMID: 23846792 PubMed
  48. Trogstad L, Bakken IJ, Gunnes N, Ghaderi S, Stoltenberg C, Magnus P, Håberg SE. Narcolepsy and hypersomnia in Norwegian children and young adults following the influenza A(H1N1) 2009 pandemic. Vaccine. 2017 Apr 4;35(15):1879-1885. doi: 10.1016/j.vaccine.2017.02.053. Epub 2017 Mar 13. PMID: 28302408. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Ragnhild Berling Grande, spesialist i nevrologi, Ph.d
  • Berit Hjelde Hansen, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Ph.d
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.