Forsinket søvnfaselidelse

Teksten er hentet og bearbeidet fra læreboken Nevrologi og nevrokirurgi, 7. utg. (red: Harbo, Helseth og Rootwelt), kapittel om søvnsykdommer av Bjørn Bjorvatn og Ståle Pallesen.

Kort om

Ved døgnrytmelidelser er det enten problemer med den innebygde biologiske klokken (forsinket søvnfaselidelse, framskyndet søvnfaselidelse, irregulær søvn–våkenhetsrytme) eller utenforliggende faktorer som gjør at den innebygde klokken er ute av fase (jetlag-lidelse, skiftarbeidslidelse). Døgnrytmelidelsene gir symptomer i form av søvnproblemer og/eller økt søvnighet, noe som gir problemer med å fungere normalt, for eksempel sosialt eller på jobb. Forsinket søvnfaselidelse regnes som den vanligste døgnrytmelidelsen, og kjennetegnes av at søvnen er forskjøvet til et senere tidspunkt enn ønsket, sannsynligvis på grunn av en forsinkelse i den indre biologiske klokken. Dette likner på ekstreme B-mennesker, men slike pasienter skiller seg fra B-mennesker ved en rigiditet i evnen til å regulere døgnrytmen. Forsinket søvnfaselidelse er vanligst i alderen 13–25 år. Forekomsten i befolkningen varierer fra 1 til 7 %, alt etter diagnosekriteriene.

Diagnostikk

Døgnrytmelidelser utredes ved hjelp av sykehistorie og søvndagbok. Polysomnografi er ikke nødvendig. Pasientene har vanskelig for å sovne om kvelden, ligger gjerne våkne til langt på natt, men har normal søvnlengde og søvnkvalitet hvis de ikke vekkes. Problemer oppstår når jobb eller skole krever at de må opp tidlig om morgenen. Diagnosen er bare aktuell hvis pasienten ikke klarer å normalisere døgnrytmen på egen hånd samt sliter med store innsovningsproblemer og trøtthet på dagtid. I de mest ekstreme tilfellene sovner ikke pasienten før på morgenkvisten, og våkner gjerne ikke før kl. 16–17. Det er viktig med grundig kartlegging av døgnrytmen, fordi behandlingen (lys og/eller melatonin) må tilpasses denne. Sentralt her er bunnpunktet (nadir) i aktiveringsrytmen for kroppstemperatur, som vanligvis ligger 1–2 timer før naturlig oppvåkning.

Behandling

Ved lette til moderate plager kan det være nok å forklare pasienten hvordan døgnrytmen fungerer, og gi enkle råd om god søvnhygiene, særlig å stå opp til samme tid i helgene som i ukedagene. Ved mer alvorlig grad av forsinket søvnfaselidelse bør pasienten tilbys spesifikk behandling. Lysbehandling er førstevalget. Lysbehandling (10 000 lux, minst 30 minutter eksponering) startes opp ved naturlig oppvåkning, uten bruk av vekkerklokke. Det vil framskynde døgnrytmen. Eksponeringstidspunktet flyttes 1 time tidligere fra dag til dag inntil pasientens søvnfase er i ønsket posisjon. Etter behandling er faren for tilbakefall alltid til stede, og pasienten må følge strenge søvnrutiner, eventuelt benytte lys som vedlikeholdsbehandling. Det er viktig at pasienten i starten av behandlingen ikke eksponeres for lys før nadir, da dette vil medføre at døgnrytmen forskyves i feil retning, med forverring av symptomene som resultat. Dersom pasienten må opp før nadir, må mørke solbriller brukes utendørs (dersom det er dagslys). På markedet finnes flere typer lysarmatur beregnet for lysbehandling. Ved en lysstyrke på 10 000 lux (ved adekvat avstand, f.eks. 50 cm fra lyskilden) anbefales en behandlingstid på 30 minutter. Antall dager med lysbehandling for å forskyve døgnrytmen til ønsket tid avhenger av hvor forsinket søvnfasen er.
Behandling med «fast-release» melatonin (0,5–3 mg) er et alternativ til lysbehandling ved døgnrytmelidelser, og har motsatt effekt på døgnrytmen enn lys har. Det betyr at melatonin gis 12 timer faseforskjøvet i forhold til lys. Normalt forventes det at behandlingen flytter døgnrytmen med en time per døgn, noe som også innebærer en tilsvarende forflytning av tidspunktene for administrasjon av lys og melatonin. Depot-melatonin anbefales ikke fordi den langsomme frisettingen av melatonin gjør at noe av preparatet også har virketid på feil side av nadir. Melatonin kan også kombineres med lysbehandling, og ved alvorlig grad av forsinket søvnfaselidelse er slik kombinasjon ofte nødvendig for å oppnå ønsket effekt. Når rytmen er på plass er det vanlig at melatonin tas rundt klokken 19 og lys klokken 7. Sovemedisiner (hypnotika) kan lette innsovningen, men virker ikke inn på selve døgnrytmen, og anbefales derfor ikke.

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Bjørn Bjorvatn, spesialist i søvnsykdommer. professor PhD
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

Referanser

  1. American Academy of Sleep Medicine. International Classification of Sleep Disorders. 3. utg. Darian, IL; 2014.
  2. Bjorvatn B. Søvnsykdommer. Moderne utredning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget, 2012.
  3. A practical approach to circadian rhythm sleep disorders. A practical approach to circadian rhythm sleep disorders. Sleep Med Rev. 2009; Feb;13(1):: 47-60. pmid:18845459 PubMed

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.