Nevrodegenerasjon med jernavleiring (NBIA)

Generelt om sykdomsgruppen

Se oversiktsartiklerl 201612 og 20173

Nevrodegenerasjon med jernavleiring (NBIA) er en heterogen gruppe progressive nevrologiske sykdommer som kjenntegnes av jernutfelling i hjernens basalganglier som er synlig på MR, og ekstrapyramidale symptomer kombinert med andre nevrologiske symptomer. Mange er arvelige (oftest aut recessive) men de som debuterer i voksen alder er ofte sporadiske. Per i dag finnes 10 subtyper med 10 identifiserte gener4.

Klinikk

Progredierende symptomer som domineres av bevegelsesforstyrrelser (parkinsonisme og dystoni), men andre vanlige trekk er spastisitet, ataksi, kognitive og psykiatriske symptomer, okulomotoriske symptomer, optikusaffeksjon, retinopati og polynevropati.

Supplerende undersøkelser

MR av hjernen

Økt jernavleiring i hjernen synlig som lavt T2 signal i basalganglier, særlig globus pallidus og substansia nigra. Patologien utvikles over tid og initial MR kan være normal. Jernsensitive sekvenser (særlig SWI) er nyttig for å skille jernavleiring fra andre årsaker til lavt signal på T2 (leukodystrofier, lysosomale sykdommer mm)5. Se oversiktsartikkel (2020) om typiske MR funn5

Gentester

Se genetikkportalen for de forskjellige sykdommene (se under)

Behandling

Symptomatisk behandling med parkinsonmidler (dopaminerge), antikolinergika, tetrabenazin, baklofen mfl. 
Kirurgi (thalamotomi, pallioditomi,) eller DBS. 

Behandling med "iron-chelating agents" i kasuistiske rapporter har ikke gitt effekt. Større studier pågår2.  

Noen sykdommer

PKAN (pantotenkinase-assosiert neurodegenerasjon) (NBIA1)

  • Klassisk type debuterer før 6-års alder og begynner ofte med gangvansker. Etterhvert tilkommer pyramidale og ekstrapyramidale trekk med uttalt dystoni som ofte rammer oro-mandibulo-lingualt og aksialt, psykiatriske symptomer og redusert syn
  • Adult onset type har ofte mindre uttalte ekstrapyramidale symptomer, mens kognitive og/eller psykiatriske symptomer kan være presenterende.
  • Cerebral MR (T2-sekvens) viser «eye of the tiger»-tegn; hyperintensitet i medial globus pallidus, omkranset av hypointenst område. Ikke alle har dette, men alle har hypointensitet. 
  • Genetikk: mutasjoner i PANK 2 genet. Se genetikkportalen

PLAN (PLA2G6 assosiert neurdegenerasjon)

  • Dystoni, parkinsonisme, kognitiv svikt, pyramidebanetegn, psykiatriske symptomer (voksne), ataxi (barn)
  • MR viser oftest hypointensitet i pallidum, noen har cerebellar atrofi
  • Gentest. Se genetikkportalen

Aceruloplasminemi

  • Ekstrapyramidale symptomer, diabetes, demens, jernavleiring i lever, mikrocytær anemi med lav transferrinmetning og paradoksal hyperferritinemi6

Nevroferritinopati

  • Ekstrapyramidale symptomer, lav s-ferritin

Les om flere typer i oversiktsartikler1-2

Kilder

Referanser

  1. Marras C, Lang A, van de Warrenburg BP, Sue CM, Tabrizi SJ, Bertram L, Mercimek-Mahmutoglu S, Ebrahimi-Fakhari D, Warner TT, Durr A, Assmann B, Lohmann K, Kostic V, Klein C. Nomenclature of genetic movement disorders: Recommendations of the International Parkinson and Movement Disorder Society task force. Mov Disord 2017. pmid:28513081 PubMed
  2. Schneider SA. Neurodegenerations with Brain Iron Accumulation. Curr Neurol Neurosci Rep 2016. pmid:26739693 PubMed
  3. Wiethoff S, Houlden H. Neurodegeneration with brain iron accumulation. Handb Clin Neurol 2017. pmid:28987166 PubMed
  4. Batla A, Gaddipati C. Neurodegeneration with Brain Iron Accumulation. Ann Indian Acad Neurol. 2019 Jul-Sep;22(3):267-276. PMID: 31359936 PubMed
  5. Lee JH, Yun JY, Gregory A, Hogarth P, Hayflick SJ. . Brain MRI Pattern Recognition in Neurodegeneration With Brain Iron Accumulation. Front Neurol 2020. pmid:33013674 PubMed
  6. Marchi G, Busti F, Lira Zidanes A, Castagna A, Girelli D. Aceruloplasminemia: A Severe Neurodegenerative Disorder Deserving an Early Diagnosis. Front Neurosci. 2019 Apr 5;13:325. PMID: 31024241 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.