https://nevrologi.legehandboka.no
Sekundære hodepineformer
Sekundær hodepine er definert som hodepine som opptrer i nær tidsmessig relasjon til annen sykdom som antas å forårsake hodepine. Hodepinen kan forverres når grunnsykdommen blir verre og bedres når grunnlidelsen behandles.
Hodepine kan være første symptom på en alvorlig livstruende sykdom. De alvorlige tilstandene representerer under 1% av alle typer hodepine1-3. Tidsforløpet i hodepineutviklingen er et viktig element i diagnostikken. Ved nyoppstått, sterk hodepine bør pasienten utredes. Ved brå hodepine med maksimal smerteintensitet etter få sekunder skal subaraknoidalblødning mistenkes. En subakutt innsettende, progredierende hodepine etter et hodetraume kan være første symptom på økt intrakranielt trykk og mulig epiduralt hematom, som ubehandlet kan utvikle seg til en livstruende tilstand i løpet av få timer. Hodepine som utvikles over en til to dager og som er ledsaget av feber, påvirket allmenntilstand og eventuelle krampeanfall kan være tegn på cerebral sinusvenetrombose, meningoencefalitt eller en cerebral abscess. En gradvis innsettende hodepine, som utvikles over uker til måneder, ledsaget av mulige epileptiforme anfallsfenomener, personlighetsendring, taleforstyrrelser og/eller hemiparese kan representere romoppfyllende prosesser som en cerebral tumor eller et kronisk subduralt hematom. Alvorlig sekundær hodepine kan skyldes trykkendringer i cerebrospinalvæsken (for høyt eller for lavt trykk), vaskulære eller inflammatoriske tilstander, eller akutt glaukom (se tabellen nedenfor). Medikamentoverforbrukshodepine er en viktig sekundær hodepine, som behandles i et eget avsnitt.
Farlige årsaker til hodepine:
| Mulige årsaker: | Kliniske trekk: | Undersøkelser: |
| TRYKKENDRINGER I CEREBROSPINALVÆSKEN: | ||
| Neoplasmer | Kan gi hodepine som øker gradvis over tid, endret mental status, pareser, ustøhet, afasi, parestesier, nummenhet og epileptiske anfall. | MR eller CT med kontrast |
| Hydrocephalus | Hodepine (særlig om morgenen), kvalme, brekninger, solnedgangsblikk, atferdsendring, dobbeltsyn og ustø gange. Ser utvidede ventrikler på CT og MR og økt hodeomkrets hos barn. Les mer | CT eller MR. Cerebral UL hos barn med åpen fontanelle |
| Idiopatisk intrakraniell hypertensjon | Et syndrom med økt intrakranielt trykk, men normalt hjerneparenkym uten store ventrikler, fokale romoppfyllende prosesser eller underliggende infeksjon. Kan gi hodepine, forbigående synsforstyrrelser, dobbeltsyn og pulserende øresus. Noen kan ha kvalme og oppkast. Papilleødem. Synsfeltutfall. Abducensparese og andre hjernenervepareser. Smerter i nakke, skulder og rygg. Les mer | CT eller MR caput. Spinalpunksjon med trykkmåling |
| VASKULÆRE TILSTANDER: | ||
| Subaraknoidalblødning (SAB) | Hyperakutt hodepine, evt. med kramper, kortvarig bevissthetstap, nakkestivhet, oppkast, påvirket bevissthet og nevrologiske utfall. Les mer | CT caput. Spinalpunksjon |
| Kronisk subduralt hematom | Symptomer tiltar over flere uker. Hodepine, konsentrasjonsvansker, tretthet, forvirring, ustøhet. Noen får mer alvorlige symptomer som kognitiv svikt, hemiparese, gangataksi og afasi. Symptomene kan fluktuere. Gir også høyt intrakranielt trykk. Les mer | CT caput |
| Sinusvenetrombose | Ofte verre på morgenen, ved liggende stilling, nysing og hoste. Kan ha nevrologiske utfall pga. hjerneinfarkt eller – blødning. Oftest høyt åpningstrykk ved spinalpunksjon og papilleødem. 2-10% har hyperakutt hodepine. Les mer | Venøs MR-angiografi eller CT venografi. MR med diffusjonsvektede serier for å avdekke infarkt. Evt spinalpunksjon (uspesifikke funn som forhøyet åpningstrykk, lett pleocytose og tilstedeværelse av røde blodlegemer er ikke uvanlig) |
| Carotis- og vertebralisdisseksjon | Ofte nakkesmerter og nevrologiske utfall; amaurosis fugax, Horners syndrom, tinnitus, dobbeltsyn mm. Les mer | MR- eller CT- angiografi med halskar og transversalsnitt av arteriene samt diffusjonsvektede MR-serier. Duplex ultralyd halskar. |
| Reversibelt cerebralt vasokonstriksjons- syndrom (RCVS) | Ofte akutt hodepine, normal CSF. Ofte nevrologiske utfall og kvalme. Kan oppstå spontant, men er ofte assosiert med aneurismal subaraknoidalblødning, svangerskap/ postpartum og eksponering for medikamenter eller stoffer (amfetamin o.l). Les mer | CT eller MR-angiografi |
| Hypofyseapopleksi | Vanligst ved hypofyseadenom. Hyperakutt hodepine er vanlig, ofte med kvalme, redusert syn, Addison og redusert bevissthet. Les mer | MR caput med hypofyse |
| Malign hypertensjon | Blodtrykk over 120/220. Kan gi hjerneødem, synsforstyrrelser og svimmelhet. Når BT stiger fort gir det mer hodepine. Kan være forårsaket av (pre)eklamsi, feokromocytom, nyrearteriestenose og en rekke andre tilstander. | Blodtrykksmåling |
| INFLAMMATORISKE TILSTANDER: | ||
| Abscess | Kan gi gradvis økende hodepine, nevrologiske utfall og feber. Noen får endret bevissthet, epileptiske anfall og kvalme/oppkast. Les mer | CT eller MR med kontrast. Blodprøver: infeksjons-parametre |
| Temporalisarteritt | Opptrer nesten alltid etter 50 års alder. Gir typisk hodepine i tinningregionen, allmennsymptomer og ømhet ved palpasjon av a. temporalis. Opptil 40% får tyggeclaudicatio og ca 10% får amaurosis fugax som kan føre til blindhet om tilstanden ikke behandles. SR > 50mm/time kan måles hos de fleste pasientene. A. temporalis-biopsi er positiv i 50% av tilfellene. Behandling bør påbegynnes ved klinisk mistanke, før evt. biopsisvar. | SR/CRP. Temporalisbiopsi |
| Meningitt/encefalitt | Oftest subakutt hodepine. Nakkestivhet, feber, infeksjonsparametere i serum og CSF. Kan gi endret mental status, bevissthet eller personlighet. Les mer om meningitt. Les mer om encefalitt | Temperatur-måling. Spinalpunksjon. Blodprøver. MR (ved mistanke om encefalitt) |
| ØYE TILSTANDER: | ||
| Akutt glaukom | Hodepine kan være et symptom ved trangvinkelglaukom. Det forekommer sjelden hos pasienter under 50 år. Risikofaktorer er familiær disposisjon, nærsynthet og å være kvinne. Tilstanden kan vise seg som akutt okulær hypertensjon med symptomer som smertefullt rødt øye, middels dilatert pupille uten lysreaksjon, ledsaget av kvalme og oppkast. Gir økt cup/disc-ratio og sentralt synsfeltutfall. | Måling av øyetrykk |
Andre sekundære former for hodepine
Medikamentoverforbrukshodepine
Postpunksjonshodepine
Kilder
Kompetansemiljø
Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine
Referanser
- Lantéri-Minet M1, Auray JP, El Hasnaoui A, Dartigues JF, Duru G, Henry P, Lucas C, Pradalier A, Chazot G, Gaudin AF.. Prevalence and description of chronic daily headache in the general population in France. Pain. 2003; 102(1-2):: 143-9. pmid:12620605 PubMed
- Scher AI1, Stewart WF, Ricci JA, Lipton RB.. Factors associated with the onset and remission of chronic daily headache in a population-based study.. Pain. 2003; 106(1-2):: 81-9.. pmid:14581114 PubMed
- Rasmussen BK1, Jensen R, Schroll M, Olesen J.. Epidemiology of headache in a general population--a prevalence study. J Clin Epidemiol. 1991; 44(11):.: 1147-57. pmid:1941010 PubMed
Fagmedarbeidere
- Christine Matre, stud. med
- Lars Jacob Stovner, spesialist i nevrologi, professor PhD
- Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
- Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr. Med
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.
