Definisjon

Superrefraktær status epilepticus er status epilepticus (SE) som fortsetter til tross for behandling med generell anestesi, eller residiverer når anestesibehandling trappes ned etter 24 timer1

Årsaker

- Alvorlig hjerneskade (infarkt, blødning, traume, infeksjon)
- Autoimmun encefalitt
- Mitokondriesykdom
- Toksiner/narkotiske stoffer
- Sjeldne genetiske sykdommer
- Ukjent årsak, dvs oppstått de novo hos tidligere friske. Opptil 20% av pasienter med refraktær status epileptikus har negativ initial utredning. De klassifiseres som NORSE: new-onset refractory status epilepticus2, med undergruppen FIRES: febrile infection-related epilepsy syndrome. De inkluderer sannsynligivis autoimmune og virale årsaker.  

 Årsaksutredning

- Anamnese/familienamnese
- Cerebral MR 
- CSF: med elektroforese, PCR mtp infeksiøse agens, encefalittantistoffer (link rekv skjema)
- Metabolsk og toksisk screening, prøver mtp autoimmun sykdom
- Les mer om forslag til utredning ved idiopatisk SE (NORSE)3.

Prognose

Lengden på tilstanden varierer fra dager til uker, og kan vare opptil flere måneder. Prognosen avhenger av underliggende årsak, og blir dårligere jo lengre tilstanden varer. Men det er også rapportert om full restitusjon selv etter flere måneders varighet1. En retrospektiv studie viste at 35% døde, 35% ble fullt restituert, 13% fikk alvorlige nevrologiske sekveler, og 17% fikk milde til moderate sekveler4. Dette samsvarer godt med et nylig publisert norsk materiale der mortalitet blant pasienter med superrefraktær SE var 32%, 53% hadde en forverring ved utskrivelse, mens 15% var fullt restituert ved utreise.5

Behandling

Denne vanskelige tilstanden må håndteres av nevrologer i samarbeid med anestesileger. Håndteringen kompliseres av svært mangelfull evidens for hva som er effektiv behandling. Det finnes et stort antall kasuistikker og små pasient-serier som viser effekt av en mengde ulike behandlingsopplegg. Man må være klar over, og også formidle til pasient og pårørende, både den manglende evidens for disse ulike behandlingsopplegg og at det her vil foreligge betydelig publikasjonsbias. Et anbefalt behandlingsopplegg som skissert nedenfor bygger på samlet erfaringsbasert kunnskap1,4,6-7
Det er viktig å ha tett dialog med pårørende og diskutere avslutning av intensivbehandling når tilstanden vedvarer og prognosen synes dårlig.

Trinn 1 for super-refraktær SE.
Når ordinær første- og andrelinjebehandling svikter

Superrefraktær SE er å betrakte som et «endestadium» av SE og alle pasienter skal allerede ha vært gjennom standard første- og andrelinje behandling med de vanligste antiepileptika og anestesimidler slik det er beskrevet i kapittelet Status epileptikus. Rådene i dette kapittel dreier seg om de vanskeligste pasientene og håndtering etter at første- og andrelinje behandling har feilet. Trinn 1 for behandling av superrefraktær SE starter derfor etter at ordinær behandling har sviktet.

Monitorering av behandlingseffekt ved superrefraktær SE

  • Gjøres ved; A) vurdering av klinisk anfallsaktivitet (obs medikamentelle årsaker til ufrivillige bevegelser, særlig ved propofol) og B) EEG, fortrinnsvis kontinuerlig. Kontinuerlig EEG er sentralt for diagnostikk og ikke minst terapi-monitorering ved langvarig SE. Betydningen av kontinuerlig EEG er godt dokumentert og er nå internasjonalt anbefalt praksis. Dette bør være et mål ved alle nevrologiske avdelinger i Norge78. Hvis kontinuerlig EEG ikke er tilgjengelig, må EEG gjøres med jevne mellomrom, minst daglig.
  • Behandlingsmål er manglende anfallsaktivitet - klinisk (viktigst) og ingen epileptogen aktivitet på EEG. Husk at en del pasienter med superrefraktær SE kan ha alvorlig epilepsi fra tidligere og omfattende hjerneskader. Evt. EEG funn fra pasienten i habitualtilstand må derfor vurderes opp mot EEG-funn i forbindelse med oppvåkning.
    • Det er neppe medisinsk sett nødvendig å oppnå fullt "burst suppression" mønster på EEG, men gjør man det, er man sikret tilstrekkelig effekt. Dette kan dessuten være et praktisk mål om man ikke har kontinuerlig EEG-monitorering og tilgang til tett og regelmessig tolkning.
  • Bispektral index (BIS) brukes nå flere steder for å vurdere anestesidybde. Dette kan være en hjelp om man ikke har tilgang til kontinuerlig EEG-monitorering og kan si noe om hvorvidt man klarer å holde pasienten så dyp at vedkommende er i "burst suppression"9-10 . Ut over det kan BIS ikke brukes til nærmere EEG-vurdering og artefakter skaper ofte tolkningsproblemer som kan skape usikkerhet og krever EEG kontroll.

Generell anestesi

Generell anestesi er en grunnpilar i behandlingen.
A. Først prøves ett eller flere av følgende: midazolam, propofol og thiopental. Dette tilhører behandling for ordinær andrelinjebehandling (se også avsnittet i Status epilepticus hos voksne), men repeteres likevel kort nedenfor.
B. Dernest prøves ketamin ved superrefraktær SE.
Se oversikt over fordeler og ulemper ved de forskjellige anestesimidler i oversiktsartikler4,7

Før man går til ketamin, anbefaler vi at man oftest prøver narkose med medikament som nevnt i pkt A minst 24 timer to ganger. Det er vanlig å reversere anestesien (langsomt) hver 24.-48. time, og starte igjen hvis anfallene fortsetter. Etterhvert øker en gjerne intervallene til 5 dager. Nøyaktig dosering av anestesimidler for å oppnå ønsket anestesidybde avgjøres av anestesilege i samråd med nevrolog.

Pkt A

  • Propofol (Diprivan®): bolus 3-5 mg/kg4, vedlikehold 5–10 mg/kg/time. Unngå infusjoner over lengre tid enn 48 timer pga fare for propofol infusjonssyndromet (PRIS). (Fordi propofol går raskt ut av kroppen er det særlig viktig å huske på gradvis nedtrapping av dette preparatet, fortrinnsvis over ca ett døgn).
  • Midazolam (Dormicum®) bolus 0,1-0,2 mg/kg, vedlikehold 0,1-0,4 mg/kg/time4. Ved manglende effekt av benzodiazepiner tidligere må dette vurderes nøye.
  • Tiopental (Pentothal-Natrium®): bolus 2-3 mg/kg4, vedlikehold 3-5 mg/kg/time.

 Pkt. B.

  • Ketamin (Ketalar®) (en NMDA reseptorantagonist). Særlig nyttig ved hypotensjonsproblemer og kardiovaskulær svikt. Bolus-dose, forslagsvis 2 mg/kg (1-2 mg/kg ofte brukt)11-12. Det er ingen konsensus om vedlikeholdsbehandlingen. Denne må trappes opp avhengig av effekt og ev. bivirkninger. Det har vært brukt doser mellom 0,5 og 10 mg/kg/time. I en studie ble det foreslått vedlikeholdsdose > 0,9 mg/kg/time13. Samme studie, som var en multisenterstudie av 60 pasienter viste sannsynlig effekt av Ketamin på superrefraktær SE hos 19, og at doser opp til 10 mg/kg/time i helt opp til 27 dager ble tålt. Begrenset norsk erfaring tilsier at dosene ofte blir liggende rundt 4-6 mg/kg/time. Ketamin-behandling har vært brukt over flere dager, som nevnt opp mot 4 uker. Mulighet for nevrotoksisitet må vurderes ved langtidsbehandling, men har vist seg å være sjelden ved denne problemstilling i de få studier som har vært gjort7,12-13.

 Antiepileptika

Ved super-refraktær status epilepticus forventes at ordinære antiepileptika til bruk ved SE slik som fenytoin/fosfenytoin, valproat og levetiracetam har vært vurdert og ev prøvd først uten tilstrekkelig effekt.

Ordinære antiepileptika bør gis til alle med superrefaktær status epilepticus også mens pasienten er i narkose, slik at de er godt mettet og har gode serumkonsentrasjoner forut for oppvåkning.
Følgende hovedprinsipper for den antiepileptiske behandlingen anbefales:

  • Polyterapi, helst ikke mer enn to medikamenter
  • Doser som gir høye serumkonsentrasjoner i øvre del av referanseområdet, ev. noe over (for de preparater som kan måles).
  • Unngå hyppige skifte av medikamenter, forslagsvis minimum 3 døgn på ett medikament i adekvat konsentrasjon før man vurderer å skifte (alltid individuell vurdering).
  • Vær tilbakeholden med GABA-erge medikamenter (benzodiazepiner, barbiturater) grunnet nedregulering av GABA-reseptorene ved status epilepticus. Slike preparater kan likevel være aktuelle som tilleggsmedikasjon i enkelttilfeller

Aktuelle preparater ut over fenytoin/fos-fenytoin, valproat og levetiracetam som kan prøves (foreslåtte doser gjelder voksne):

  • Lacosamid. Mest utprøvd av de her nevnte praparater. Metningsdose 400 mg. Kan trolig gis i hastighet opp til 60 mg/min. Har man kommet til dette stadium foreslår vi å bruke 10 min på metning i.v. Deretter 200 mg x 2 i.v./p.o. 14-18
  • Brivaracetam. Kan bli et godt alternativ og kan eventuelt ta over for levetiracetam. Kan enkelt gis intravenøst. Har vært forsøkt kasuistisk også i Norge med lovende resultat. Dosering fortsatt usikker, men forslagsvis 100-200 mg iv over 15-30 min som metningsdose (en studie viste dårlig effekt ved metningsdoser under 3,3 mg/kg) fulgt opp med 200 mg/døgn som kontinuerlig behandling inntil serumkonsentrasjoner foreligger 19-20.
  • Topiramat. Gis i sonde. Svært ulike opplegg har vært prøvd. Ikke metningsdose. Forslagsvis kan gis 300 mg x 3. Også prøvd 100 mg hver 4-6 time. Døgndoser mellom 300 og 1600 mg har vært gitt til voksne. Justeres snarest etter serumkonsentrasjonsbestemmelser. Grunnlaget for bruk av topiramat er imidlertid høyst usikkert 21-23.
  • Perampanel. Det er nylig kommet rapporter om at perampanel kan være verd å forsøke. Det har vært gitt som startdose på 6 mg (varierende fra 2 til 24 mg) med vedlikeholdsdose 10 mg/døgn (varierende fra 4 til 24 mg). Preparatet kan kun tas som tabletter som eventuelt må knuses og gis i sonde. Foreløpig er grunnlaget for perampanel som for topiramat som begge må gis i sonde uavklart24.

Trinn 2 for superrefraktær SE. 
Når anestesi og ordinære AED ikke har effekt

Dette er behandling som vurderes når ovennevnte ikke har gitt kontroll av status.

Immunmodulerende behandling

  • Anbefales å starte tidlig ved ukjent årsak til superrefraktær SE hos pasienter som ikke har kjent epilepsi på forhånd, fordi en antar at årsaken i slike tilfeller kan være immunmediert via feks NMDAR antistoffer25. Det anbefales å starte med å gi høydose methylprednisolon (SoluMedrol®) 1g/dag i 3 dager etterfulgt av 1mg/kg/dag i en uke, deretter nedtrapping avhengig av effekt7
  • I tillegg, ev deretter, kan gis intravenøs immunglobulin 0,4 g/kg/dag i 5 dager. Plasmautskifting kan vurderes senere, men dette skaper ofte problemer med serumkonsentrasjoner av antiepileptika som må følges nøye.
  • Andre immunmodulerende medikamenter har vært prøvd i enkelttilfeller og mindre serier ved blant annet Rasmussens encefalitt, men blir stadig mer brukt. For eksempel rituximab

Hypotermi

Brukes av noen tross svært mangelfull dokumentasjon og mulige bivirkninger. Har kun vært undersøkt i meget små serier, totalt kun ca. 10 godt beskrevne pasienter. Vanligst å anbefale er hypothermi til 31-35 oC26, men kjøling til lavere temperatur (30-31 oC) ble prøvd hos 3 barn27. Ved det første London Colloquium on Status Epilepticus ble hypotermi listet som et mulig behandlingsalternativ28, og det har vært foreslått ved ulike former for superrefraktær SE som kanskje FIRES og NORSE2. Større studier er ikke gjennomført.


Magnesium infusjon

Har vært anbefalt selv om dokumentasjonen er mangelfull, kanskje mest fordi det er ufarlig. Anbefalt dose er 2-6 g/time kontinuerlig infusjon til serumnivå på 1,7 - 3,5 mmol/L. I praksis er det vanskelig å nå de høyest foreslåtte konsentrasjoner slik at man gjerne ligger rundt 1,7 mmol/L som maks. Svært begrenset norsk erfaring tilsier ytterst tvilsom effekt. Hvis det har effekt fortsettes infusjonen. Hvis ikke seponeres det etter utprøving, forslagsvis i 3 dager.

Trinn 3 for superrefraktær SE.
«Siste utvei, med ryggen mot veggen»

 For alle de følgende alternative behandlingsformene er evidensen meget dårlig. Det foreligger også en åpenbar og betydelig publikasjonsbias. Samtlige alternativer må derfor vurderes individuelt for den enkelte pasient før oppstart.

  • Ketogen diett. Kun små serier og ukontrollerte studier foreligger og det er vanskelig å definere ut effekten av ketogen diett fra annen behandling. Likevel finnes det også eksperimentelle holdepunkter for mulig effekt. Det har vært foreslått særlig god effekt av ketogen diett ved FIRES. Effekten kommer trolig relativt raskt, anslagsvis 3 dager med sikker ketose burde gi grunnlag for vurdering av effekten på superrefraktær SE29-30. Studier har vist at tid til ketose for pasienter i SE i snitt er 2-3 dager. Behandlingstid blir derfor typisk rundt 6 dager fra starttidspunkt før endelig effekt kan vurderes. Ketogen diett kan være et alternativ ved superrefraktær SE hvert fall hos barn, men trolig også hos voksne.
  • Lidokain. Ble brukt en del tidligere. Problemet er at anfall fort kommer tilbake når lidokain går ut hos de aller fleste. Forslagsvis 2 mg/kg som bolus over minst 2 minutter. Det har vært foreslått kontinuerlig infusjon 3-5 mg/kg/time, Effekten er høyst usikker, men fordi det er såpass enkelt å teste dette ut kan det forsøkes31. Norsk erfaring er meget begrenset, men i ett tilfelle nylig var langvarig Lidokain-infusjon med stor sikkerhet årsak til opphør av en super-refraktær SE.

  • Inhalasjonsanestetika. Har vært prøvd ut i små serier. Isofluran ser ut til å fungere best. Bruk av inhalasjonsanestetika er imidlertid komplisert å gjennomføre over tid, og det er meget høy tilbakefallsprosent (nær 100%), og mortalitet og morbiditet har vært høy i de studier der dette har vært prøvd. Anbefales derfor i utgangspunktet ikke - foruten etter grundig vurdering32-34.
  • Pyridoksin. Status epilepticus hos små barn med metabolsk sykdom knyttet til pyridoksin omsetning ses en meget sjelden gang. Likevel kan pyridoksin infusjon prøves hos små barn med super-refraktær SE idet det er uten sikre bivirkninger. Pyridoksin har ingen plass i behandlingen av voksne, med mindre det dreier seg om pasienter med kjent pyridoksin mangel sykdom.
  • ECT har vært prøvd i noen små pasientserier35-36. Man må gi repeterte sjokk, typisk foreslått 3 -4 ganger daglig over 4 av 5 dager. Det er nødvendig å seponere antiepileptika og lette sedasjon under selve behandlingen. Behandlingen har også vært prøvd i Norge - uten effekt. Samtidig reiser behandlingen klare etiske problemer, idet anfall kommer tilbake under selve behandlingen og effekt har ikke vært reprodusert. Anbefales i utgangspunktet ikke.

  • Elektrisk og magnetisk stimulering 33,37. Noen meget få kasuistikker har vært publisert der vagusstimulering har vært forsøkt. Dette har vært kasus der det er svært vanskelig å vurdere effekt1. Vagusstimulering har vært forsøkt 3 ganger ved OUS uten noen effekt (ikke publisert). Dyp hjernestimulering har så langt ikke vært prøvd ved status epilepticus selv om det teoretisk kan tenkes å være nyttig. En kasuistikk på mulig effekt av trigeminusstimulering har vært rapportert. Transkraniell magnetstimulering har vært foreslått, men har kun vært prøvd på et fåtall pasienter med svært variable resultater38. Konklusjonen må være at denne type behandling med elektrisk og magnetisk stimulering ikke har noen plass i behandlingen av super-refraktær status epilepticus per dags dato.
  • Cannabidiol. Det foreligger ikke dokumentasjon på bruk av cannabidiol ved super-refraktær SE. En voksen pasient med superrefraktær SE hadde ingen effekt39, mens andre mener å ha sett nytte av det ved FIRES hos barn40. Foreløpig er dette å anse for kasuistisk på enkelt-individ nivå. Flere studier og kasuistikker er nødvendige for å kunne vurdere ev. effekt.
  • Nevrosteroider. Etter svært lovende resultater i flere åpne studer ble nevrosteroidet Allopregnanolon under preparatnavnet Brexanolon forsøkt ut i en dobbeltblindet, randomisert og kontrollert studie av 132 pasienter. Resultatene var dessverre nedslående. Man kunne ikke påvise noen sikker effekt på super-refraktær SE41-42.
  • Kirurgi. Fokal kirurgi bør vurderes ved super-refraktær SE etter at aktuelle medikamentelle og andre alternative behandlinger som foreslått i dette kapittel, er forsøkt eller har vært vurdert.

Hva bør være prøvd ved super-refraktær status epilepticus?

Det må være tett dialog mellom nevrolog, anestesilege og pasient/pårørende i slike tilfeller. Etter at ett eller flere vanlige antiepileptika (fenytoin/fos-fenytoin, valproat, levetiracetam) har vært prøvd ut, og man har en super-refraktær status epilepticus, foreslås at man som et minimum har forsøkt lacosamid, og i hvert fall vurdert topiramat. Av anestesimidler burde man prøve, ut over ett eller flere av propofol, midazolam og barbiturater, også ketamin. Av andre alternative behandlingsformer skal man ved minste mistanke også prøve immunmodulerende behandling med høydose steroider og vurdere immunglobuliner, plasmautskifting og andre alternative immunmodulerende preparater (feks. rituximab). Les mer om forslag til behandlingsstrategi av NORSE3. Hypotermi, ketogen diett og ev. lidokain bør være overveiet. Magnesiumtilskudd kan forsøkes som tilleggsbehandling. Til sist skal også muligheten for kirurgi være vurdert.

Har man etter dette ikke har kommet til målet, må det foretas en vurdering av hvorvidt aktiv behandling skal videreføres. Svært mange alternative behandlingsformer er som man ser foreslått, men man må huske at evidensen for disse er svært dårlig og preget av betydelig publikasjonsbias. Det illustreres godt av de svært lovende resultatene for bruk av nevrosteroider både ut fra prekliniske studier og en rekke åpne kliniske studier, men som viste seg ikke å kunne reproduseres i en større kontrollert, dobbelt-blindet studie nylig41-42.

Parallelt med behandlingen må man alltid fortsette letingen etter etiologi. Bruk av øvrig, eksperimentell behandling får avgjøres individuelt - også dette i samråd med pårørende.

Kilder

Referanser

  1. Shorvon S, Ferlisi M.The treatment of super-refractory status epilepticus: a critical review of available therapies and a clinical treatment protocol.Brain. 2011 Oct;134(Pt 10):2802-18. Epub 2011 Sep 13. Review.PMID:21914716 PubMed
  2. Gaspard N, Hirsch LJ, Sculier C, Loddenkemper T, van Baalen A, Lancrenon J, Emmery M, Specchio N, Farias-Moeller R, Wong N, Nabbout R. New-onset refractory status epilepticus (NORSE) and febrile infection-related epilepsy syndrome (FIRES): State of the art and perspectives. Epilepsia. 2018 Apr;59(4):745-752.PMID: 29476535 PubMed
  3. Mantoan Ritter L, Nashef L. New-onset refractory status epilepticus (NORSE). Pract Neurol. 2021 Mar 5:practneurol-2020-002534. doi: 10.1136/practneurol-2020-002534. Epub ahead of print. PMID: 33674412. PubMed
  4. Shorvon S, Ferlisi M.The outcome of therapies in refractory and super-refractory convulsive status epilepticus and recommendations for therapy.Brain. 2012 Aug;135(Pt 8):2314-28. doi: 10.1093/brain/aws091. Epub 2012 May 9. Review.PMID:22577217 PubMed
  5. Ulvin LB, Heuser K, Olsen KB, Taubøll E. Factors associated with refractoriness and outcome in an adult status epilepticus cohort. Seizure. 2018 Oct;61:111-118. PMID: 30125862 PubMed
  6. Shorvon S.Super-refractory status epilepticus: an approach to therapy in this difficult clinical situation.Epilepsia. 2011 Oct;52 Suppl 8:53-6. doi: 10.1111/j.1528-1167.2011.03238.x. Review.PMID:21967364 PubMed
  7. Rai S, Drislane FW. Treatment of Refractory and Super-refractory Status Epilepticus. Neurotherapeutics. 2018 Jun 19. PMID: 29922905 PubMed
  8. Grover EH, Nazzal Y, Hirsch LJ. Treatment of Convulsive Status Epilepticus. Curr Treat Options Neurol. 2016 Mar;18(3):11. PMID: 26920416 PubMed
  9. Arbour RB, Dissin J. Predictive value of the bispectral index for burst suppression on diagnostic electroencephalogram during drug-induced coma. J Neurosci Nurs. 2015 Apr;47(2):113-22. PMID: 25629593 PubMed
  10. Ramírez MIG, Rodríguez-Arias LR, Santiago AO, Pizano AL, Zamora RL, Gregorio RV, Trenado C, Sánchez HMG, San-Juan D. Correlation Between Bispectral Index and Electrocorticographic Features During Epilepsy Surgery. Clin EEG Neurosci. 2017 Jul;48(4):272-279. PMID: 27325591 PubMed
  11. Kramer AH. Early ketamine to treat refractory status epilepticus. Neurocrit Care. 2012; 16(2):: 299-305. pmid:22237581 PubMed
  12. Synowiec AS, Singh DS, Yenugadhati V, Valeriano JP, Schramke CJ, Kelly KM.. Ketamine use in the treatment of refractory status epilepticus.. Epilepsy Res. 2013; 105(1-2): 183-8. pmid:23369676 PubMed
  13. Gaspard N, Foreman B, Judd LM, Brenton JN, Nathan BR, McCoy BM, Al-Otaibi A, Kilbride R, Fernández IS, Mendoza L, Samuel S, Zakaria A, Kalamangalam GP, Legros B, Szaflarski JP, Loddenkemper T, Hahn CD, Goodkin HP, Claassen J, Hirsch LJ, Laroche SM.. Intravenous ketamine for the treatment of refractory status epilepticus: a retrospective multicenter study. Epilepsia. 2013 . pmid:23758557 PubMed
  14. Kellinghaus C, Berning S, Immisch I, Larch J, Rosenow F, Rossetti AO, Tilz C, Trinka E.. Intravenous lacosamide for treatment of status epilepticus. Acta Neurol Scand. 2011; 123(2):: 137-41. pmid:20868429 PubMed
  15. Kellinghaus C, Berning S, Stögbauer F.. Intravenous lacosamide or phenytoin for treatment of refractory status epilepticus. Acta Neurol Scand 2013. pmid:23937330 PubMed
  16. Legros B, Depondt C, Levy-Nogueira M, Ligot N, Mavroudakis N, Naeije G, Gaspard N.. Intravenous Lacosamide in Refractory Seizure Clusters and Status Epilepticus: Comparison of 200 and 400 mg Loading Doses. Neurocrit Care 2013. pmid:23896816 PubMed
  17. Goodwin H, Hinson HE, Shermock KM, Karanjia N, Lewin JJ . The use of lacosamide in refractory status epilepticus. Neurocrit Care. 2011; 14(3):: 348-53. pmid:21249530 PubMed
  18. Strzelczyk A, Zöllner JP, Willems LM, Jost J, Paule E, Schubert-Bast S, Rosenow F, Bauer S. Lacosamide in status epilepticus: Systematic review of current evidence. Epilepsia. 2017 Jun;58(6):933-950. PMID: 28295226 PubMed
  19. Aicua-Rapun I, André P, Rossetti AO, Decosterd LA, Buclin T, Novy J. Intravenous brivaracetam in status epilepticus: Correlation between loading dose, plasma levels and clinical response. Epilepsy Res. 2019 Jan;149:88-91. PMID: 30530123 PubMed
  20. Kalss G, Rohracher A, Leitinger M, Pilz G, Novak HF, Neuray C, Kreidenhuber R, Höfler J, Kuchukhidze G, Trinka E. Intravenous brivaracetam in status epilepticus: A retrospective single-center study. Epilepsia. 2018 Oct;59 Suppl 2:228-233. PMID: 30043427 PubMed
  21. Towne AR, Garnett LK, Waterhouse EJ, Morton LD, DeLorenzo RJ.. The use of topiramate in refractory status epilepticus. Neurology. 2003; 60(2): 332-4. pmid:12552056 PubMed
  22. Brigo F, Bragazzi NL, Igwe SC, Nardone R, Trinka E. Topiramate in the Treatment of Generalized Convulsive Status Epilepticus in Adults: A Systematic Review with Individual Patient Data Analysis. Drugs. 2017 Jan;77(1):67-74. PMID: 28004305 PubMed
  23. Synowiec AS, Yandora KA, Yenugadhati V, Valeriano JP, Schramke CJ, Kelly KM.. The efficacy of topiramate in adult refractory status epilepticus: experience of a tertiary care center. Epilepsy Res. 2012; 98(2-3): 232-7. pmid:22000869 PubMed
  24. Strzelczyk A, Knake S, Kälviäinen R, Santamarina E, Toledo M, Willig S, Rohracher A, Trinka E, Rosenow F. Perampanel for treatment of status epilepticus in Austria, Finland, Germany, and Spain. Acta Neurol Scand. 2019 Apr;139(4):369-376.PMID: 30613951 PubMed
  25. Finné Lenoir X, Sindic C, van Pesch V, El Sankari S, de Tourtchaninoff M, Denays R, Hantson P.Anti-N-Methyl-D-Aspartate Receptor Encephalitis with Favorable Outcome Despite Prolonged Status Epilepticus.Neurocrit Care. 2012 Oct 23. Epub ahead of printPMID:23090840 PubMed
  26. Corry JJ, Dhar R, Murphy T, Diringer MN.. Hypothermia for refractory status epilepticus. Neurocrit Care. 2008; 9(2): 299-305. pmid:22237581 PubMed
  27. Orlowski JP, Erenberg G, Lueders H, Cruse RP.. Hypothermia and barbiturate coma for refractory status epilepticus.. Crit Care Med. 1984; 12(4): 367-72. pmid:6705545 PubMed
  28. Shorvon S, Baulac M, Cross H, Trinka E, Walker M; TaskForce on Status Epilepticus of the ILAE Commission for European Affairs. The drug treatment of status epilepticus in Europe: consensus document from a workshop at the first London Colloquium on Status Epilepticus. Epilepsia. 2008 Jul;49(7):1277-85. PMID: 18638280 PubMed
  29. Nabbout R, Mazzuca M, Hubert P, Peudennier S, Allaire C, Flurin V, Aberastury M, Silva W, Dulac O.. Efficacy of ketogenic diet in severe refractory status epilepticus initiating fever induced refractory epileptic encephalopathy in school age children (FIRES). Epilepsia. 2010; 51(10): 1528-1167. pmid:20813015 PubMed
  30. Cervenka MC, Hocker S, Koenig M, Bar B, Henry-Barron B, Kossoff EH, Hartman AL, Probasco JC, Benavides DR, Venkatesan A, Hagen EC, Dittrich D, Stern T, Radzik B, Depew M, Caserta FM, Nyquist P, Kaplan PW, Geocadin RG. Phase I/II multicenter ketogenic diet study for adult superrefractory status epilepticus. Neurology. 2017 Mar 7;88(10):938-943. PMID: 28179470 PubMed
  31. Pascual J, Ciudad J, Berciano J.. Role of lidocaine (lignocaine) in managing status epilepticus. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 1992; 55(1): 49-51. pmid:1548499 PubMed
  32. Kofke WA, Young RS, Davis P, Woelfel SK, Gray L, Johnson D, Gelb A, Meeke R, Warner DS, Pearson KS et al. Isoflurane for refractory status epilepticus: a clinical series. Anesthesiology 1989; 71: 653-659
  33. Mirsattari SM, Sharpe MD, Young GB. Treatment of refractory status epilepticus with inhalational anesthetic agents isoflurane and desflurane. Arch Neurol 2004; 61:1254-1259
  34. Fugate JE, Burns JD, Wijdicks EF, Warner DO, Jankowski CJ, Rabinstein AA.. Prolonged high-dose isoflurane for refractory status epilepticus: is it safe?. Anesth Analg. 2010; 111(6): 1520-4.. pmid:20841413 PubMed
  35. Kamel H, Cornes SB, Hegde M, Hall SE, Josephson SA. Electroconvulsive therapy for refractory status epilepticus: a case series.. Neurocrit Care 2010; 12(2): 204-10. pmid:19809802 PubMed
  36. Zeiler FA, Matuszczak M, Teitelbaum J, Gillman LM, Kazina CJ. Electroconvulsive therapy for refractory status epilepticus: A systematic review. Seizure. 2016 Feb;35:23-32. PMID: 26789495 PubMed
  37. Boon P, De Cock E, Mertens A, Trinka E. Neurostimulation for drug-resistant epilepsy: a systematic review of clinical evidence for efficacy, safety, contraindications and predictors for response. Curr Opin Neurol. 2018 Apr;31(2):198-210. PMID: 29493559 PubMed
  38. Rossetti AO. Novel anesthetics and other treatment strategies for refractory status epilepticus. Epilepsia. 2009; 50 Suppl 12: 51-3. pmid:19941525 PubMed
  39. Rosemergy I, Adler J, Psirides A. Cannabidiol oil in the treatment of super refractory status epilepticus. A case report. Seizure. 2016 Feb;35:56-8. PMID: 26803051 PubMed
  40. Gofshteyn JS, Wilfong A, Devinsky O, Bluvstein J, Charuta J, Ciliberto MA, Laux L, Marsh ED. Cannabidiol as a Potential Treatment for Febrile Infection-Related Epilepsy Syndrome (FIRES) in the Acute and Chronic Phases. J Child Neurol. 2017 Jan;32(1):35-40. PMID: 27655472 PubMed
  41. Rossetti AO. Place of neurosteroids in the treatment of status epilepticus. Epilepsia. 2018 Oct;59 Suppl 2:216-219. PMID: 30159866 PubMed
  42. Sage Therapeutics Reports Top-Line Results from Phase 3 STATUS Trial of Brexanolone in Super-Refractory Status Epilepticus. Sept 12, 2017. nvestor.sagerx.com/.../ sagetherapeutics-reports-top-line-results-phase-3-status-trial.

Fagmedarbeidere

  • Fagnettverk for Status Epilepticus v/Erik Taubøll, professor dr.med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor, dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.