MS attakk

Definisjon

Et MS-attakk er en episode med symptomer og utfall fra CNS som varer over 24 timer, i fravær av feber eller infeksjon.

Symptomene utvikler seg typisk over dager til uker, varer fra uker til måneder og går så helt eller delvis tilbake. Gjentatte anfallsvise symptomer, som ansiktssmerter (trigeminusnevralgi), som varer over 24 timer er også å oppfatte som attakk. For at ny aktivitet i sykdommen skal registreres som separat attakk, bør det være minst 30 dager mellom debut av et attakk til debut av neste attakk.

Det er viktig at MS-attakker registreres i journalen og i norsk-ms-register-og-biobank, fordi atakker er et viktig mål på sykdomsaktivitet og på effekten av behandling.

Behandling 

Primært behandles MS-attakker med metylprednisolon, ved manglende effekt bør en vurdere behandling med intravenøs immunglobulin eller plasmaferese. Noen ganger kan det også vurderes med en ny kur metylprednisolon, men da effekten av metylprednisolon kan vare i flere uker, anbefales det et par ukers mellomrom mellom behandlinger. For detaljer omkring dosering, se atakkbehandling.

Det er viktig å registrere kliniske attakker fordi de er et mål på sykdomsaktivitet og gir en pekepinn på effekt av behandling. Les mer om indikasjon for skifte av behandling.

MR 

Et attakk kan være synlig på MR som en ny høysignal-flekk /lesjon eventuelt kontrastoppladning i nytt eller tidligere lesjonsområde. MR hører derfor med i en attakkutredning.

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Hanne Marie Bøe Lunde, spesialist i nevrologi, PhD
  • Lars Bø, spesialist i nevrologi, professor dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.