MR ved diagnostikk og oppfølgning av MS

De nyeste diagnosekriteriene for MS ga en større rolle til MR-funn, for å kunne gi en raskere MS-diagnose og tidligere oppstart av behandling1. MR er også viktig for monitorering av behandlingseffekten, da nye høysignalområder er et mere sensitivt mål for ny betennelsesaktivitet enn nye MS-attakk. Ved MS-attakker er MR-undersøkelse viktig for å utelukke andre årsaker til klinisk forverring, som hjerneslag eller PML.

Det er behov for en standardisering av MR undersøkelsene i diagnostikk og oppfølging: Valget av MR-sekvenser, hvilke deler av CNS som skal avbildes når, og hyppigheten av MR-undersøkelsene.

Følgende anbefalinger bygger på et nylig europeisk-amerikansk konsensus2.

Første MR-undersøkelse (diagnose)

Hjerne:

  • 1.5 eller 3T. 3T hvis tilgjengelig
  • Kjernesekvenser: T2-vektet 3D FLAIR, aksial T2-vektet og T1-vektet med gadolinium kontrast
  • Det er angitt at kontrast er ønskelig for å vise spredning av sykdomsaktivitet i tid, hjelpe for å utelukke differensialdiagnoser, for å bidra som prognostisk faktor (negativ faktor), og for å vise betennelsesaktivitet hos en pasient med progressiv MS der hvor en vurderer behandlingsindikasjon

Ryggmarg:

  • 1.5 (eller 3T, men 3T gir ikke noe ekstra). Detaljer om sekvensene kan finnes her2
  • MR av ryggmarg ved første MR-undersøkelse/diagnose er anbefalt ved klinisk isolert syndrom (CIS), radiologisk isolert syndrom (RIS) og ved mulig primær progressiv MS. Dette for å etablere diagnosen, ekskludere differensialdiagnoser, og for å gi en prognose for videre sykdomsutvikling (ved RIS/CIS).

MR spesifikt for synsnerve er ikke anbefalt, unntatt der hvor det er usikkerhet mot differensialdiagnosen NMO-spektrumsykdom (NMOSD), eller pasienter med utypiske kliniske trekk

MR-undersøkelser ved oppfølgning

  • 1.5 eller 3T
  • Ved CIS eller RIS: Ny MR etter 6-12 måneder
  • Kontrastlading: Ikke nødvendig hvis en har tatt en god MR-undersøkelse tidligere som en kan sammenligne med. MS-lesjoner som langsomt vokser er ikke etablert som et behandlingsmål i vanlig klinisk praksis

MR-ryggmarg ved oppfølgning:

  • Hvis pasienten har en sykdomsprogresjon, og disse ikke kan forklares av MR-hjerne,
  • Hvis det er nytilkomne høysignalområder i hjernen, og en er en er usikker på om det er indikasjon for å skifte behandling,
  • En vil utelukke annen patologi med affeksjon av ryggmarg.

MR av ryggmarg ved oppfølgingen kan brukes hyppigere hos undergruppen av pasienter som har høysignalområder (nesten) bare i ryggmarg (MS med en «ryggmargs-fenotype»).


Tidspunktene for MR-undersøkelse

  • Grunnlinje (baseline) MR før oppstart av behandling eller ved behandlingsskifte
  • Ny grunnlinjeundersøkelse (uten kontrast) 3-6 måneder etter oppstart eller endring av behandling
  • Årlig MR-undersøkelse de første årene, mens pasienten står på en sykdomsbegrensende behandling. Intervallet kan forlenges noe senere, hvis pasienten er klinisk stabil.
  • Hvis pasienten har hatt MS-attakk, eller en har observert (sannsynlige) nye høysignalområde(r), og den sykdomsbegrensende behandlingen ble ikke endret: Ta ny MR om 6 måneder

 

PML-screening

  • Årlig MR hos Tysabri-behandlede
  • MR hver 3.-4. måned hos JC-antistoff positive behandlet med Tysabri i ≥18 måneder, eller hvis JC antistoff indeks >0.9, eller hvis pasienten er tidligere behandlet med mitoksantron eller andre immunosuppressiva.
  • Fortsett MR-screeningen i 9-12 måneder etter behandlingsskifte.

MR og MS hos barn

  • McDonald-diagnosekriteriene har samme sensitivitet og spesifisitet hos barn hvis akutt disseminert encefalomyelitt (ADEM) er utelukket.
  • De samme undersøkelser som voksne (hvis mulig)
  • OBS differensialdiagnoser, som mitokondriesykdom eller leukodystrofi, ved langsom sykdomsprogresjon.
  • Barn har hyppigere ny inflammatorisk aktivitet: Ta MR hver rutinemessig hver 6. måned?

MR og graviditet/post partum

  • MR kan gjøres under graviditet hvis det er mistanke om MS-attakk og behov for å utelukke annen årsak til klinisk forverring (som for eksempel sinusvenetrombose).
  • Standard protokoller, men bruk av Gd-kontrast er kontraindisert under svangerskapet
  • Det anbefales å i størst mulig grad unngå bruk av Gd-kontrast hos mødre som ammer, men det er ikke kontraindisert
  • 3T MRI bør unngås

 

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Lars Bø, spesialist i nevrologi, professor dr med
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD

Referanser

  1. Thompson AJ et al. Diagnosis of multiple sclerosis: 2017 revisions of the McDonald criteria. Lancet Neurol. 2017. pmid:29275977 PubMed
  2. Wattjes MP, Ciccarelli O, Reich DS, Banwell B, de Stefano N, Enzinger C, Fazekas F, Filippi M, Frederiksen J, Gasperini C, Hacohen Y, Kappos L, Li DKB, Mankad K, Montalban X, Newsome SD, Oh J, Palace J, Rocca MA, Sastre-Garriga J, Tintoré M, Traboulsee A, Vrenken H, Yousry T, Barkhof F, Rovira À; Magnetic Resonance Imaging in Multiple Sclerosis study group; Consortium of Multiple Sclerosis Centres; North American Imaging in Multiple Sclerosis Cooperative MRI guidelines working group. 2021 MAGNIMS-CMSC-NAIMS consensus recommendations on the use of MRI in patients with multiple sclerosis. Lancet Neurol. 2021 Aug;20(8):653-670. PMID: 34139157. PubMed

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.