Multippel sklerose (MS)

Kort om MS

Multippel sklerose (MS) er en kronisk immunmediert nevrologisk sykdom som gir demyelinisering og aksonal degenerasjon i sentralnervesystemet (CNS).
MS er en av de hyppigste årsakene til nevrologisk invaliditet hos unge voksne i Europa og USA, og reduserer livslengden med i gjennomsnitt 7 år i forhold til normalbefolkningen. Flere nylig publiserte overlevelsesstudier viser en trend mot en økende levealder og overlevelse av MS1-2. Dette skyldes sannsynlig mer tilgjengelig og effektiv immunmodulerende behandling, bedre symptombehandling, bedret tidlig diagnostikk, og bedre oppfølging/rehabilitering.

Forekomst

Forekomsten av MS varierer med geografi og folkeslag. Den er lav rundt ekvator og øker med økende breddegrad, og er høyest i den hvite befolkningen. Forekomsten er økende, både i Norge og i de fleste vestlige land. For prevalensen i Norge er det ulike tall, avhengig av tidspunkt for studiet og geografisk område; med en prevalens på ca. 200-300 per 100 000 (ca. 13 000 med MS i Norge3). Sykdommen kan debutere i alle aldre, men oftest omkring 30 års alder. Kvinner rammes hyppigere enn menn, med et forholdstall på 1.5/1-4/1 i ulike norske studier.

Årsak

Det er overveiende sannsynlig at et samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer avgjør hvem som utvikler MS4. Variasjon i mer enn 200 gener bidrar til sykdomsrisikoen5. Den sterkeste genetiske risikofaktoren for sykdommen er HLA-DRB1*1501-allelet. Risiko for å få MS i Norge er ca. 0.2-0.3%, hos førstegrads slektninger av MS-pasienter ca. 3-5%, hos enegget tvilling av en MS-pasient ca. 30%. Epstein-Barr-virus, røyking og mangel på vitamin D er de miljøfaktorene som er sterkest assosiert med risiko for å utvikle MS.

Undergrupper og sykdomsfaser

Sykdommen kan deles inn i undergruppene forløpsfasene; klinisk isolert syndrom (CIS) og radiologisk isolert syndrom (RIS), og MS-undergruppene attakkvis (attakkpreget/relapsing remitting) MS (RRMS) og progressiv MS; sekundær progressiv (SPMS) eller primær progressiv (PPMS) MS.

  • Videre er det foreslått å dele sykdomsfasene for CIS og RRMS inn i følgende undergrupper6:
    1. aktiv* sykdom
    2. ikke aktiv** sykdom
  • For progressiv MS (SPMS og PPMS) inn i:
    1. aktiv* sykdom med/eller uten progresjon***
    2. ikke aktiv** sykdom med/ eller uten progresjon***

aktiv *: klinisk attakk og/eller ny kontrastladende T1 MR lesjon eller ny/evt. større T2 lesjon.
ikke aktiv**: Stabil sykdom ( aksonal degenerasjon).
progresjon ***: Økende klinisk invaliditet over tid for eksempel 1 år. Gjelder bare for SPMS og PPMS.

  • CIS: klinisk isolert syndrom; ett klinisk attakk med typiske symptomer som ved MS, uten holdepunkt for spredt sykdomsaktivitet i tid.
    -aktiv
    -ikke aktiv
  • RRMS: attakker uten progresjon mellom attakker.
    - aktiv
    - ikke aktiv
  • Sekundær progressiv MS (SPMS): progressiv akkumulering av funksjonssvikt etter initialt attakkvist forløp.
    - aktiv og med progresjon
    - aktiv, men uten progresjon
    - ikke aktiv, men med progresjon
    - ikke aktiv og uten progresjon
  • Primær progressiv MS (PPMS): progressiv akkumulering av funksjonssvikt fra sykdomsdebut.
    - aktiv og med progresjon
    - aktiv, men uten progresjon
    - ikke aktiv, men med progresjon
    - ikke aktiv og uten progresjon

MS forløpere

  • CIS (clinically isolated syndrome): Pasienter med CIS og lesjoner på MR (men som ikke fyller MS kriteriene) har høy risiko for å utvikle MS over tid. De må følges opp, og vurderes mtp immunmodulerende behandling, les mer om CIS.
  • RIS (radiologically isolated syndrome): tilfeldige MR funn typisk for MS (feks demyeliniserende kontrastladende lesjoner, lesjoner i medulla, evt ledsaget av bånd i spinalvæsken) men uten kliniske symptomer. RIS er assosiert med økt risiko for MS utvikling innen 10 år, og bør følges opp.

MS typer

Attakkvis MS (RRMS))

Typisk ved atakkvis MS er subakutt innsettende nevrologiske symptomer som går helt eller delvis over i løpet av uker til måneder (attakk). Pasienter med attakkvis MS har gjentatte kliniske eller subkliniske attakker med varierende frekvens. En kan få en fullstendig bedring etter et MS-atakk, men det vil være vesentlig risiko for å få varig økte utfall etter et atakk

  • Symptomer på attakk kan være;
    • diplopi
    • redusert syn pga optikusnevritt
    • nummenhet/parestesier
    • pareser
    • dysartri
    • svimmelhet/ustøhet
    • vannlatingsforstyrrelser
    • paroksysmale symptomer (for eks. toniske spasmer eller trigeminusnevralgi).
  • Attakker kan også gi isolerte kognitive utfall eller domineres av fatigue.
  • Et MS attakk skal per definisjon vare minst 24 timer og ikke være i forbindelse med pågående feber eller infeksjon.

Sekundær progressiv MS (SPMS)7

Etter gjennomsnittlig 15 års sykdom vil en del pasienter med RRMS oppleve en gradvis forverring med økende funksjonssvikt, opptil 60% av ubehandlede RRMS pasienter (historiske data). Kronisk gradvis sykdomsprogresjon responderer dårligere på tilgjengelig immunmodulerende behandling enn subakutt progresjon på grunn av MS-attakker. Det er ofte en gradvis og utydelig overgang fra RRMS til SPMS. Overgangen kjennetegnes av en irreversibelt øket funksjonssvikt som har kommer gradvis og uavhengig av attakker, selv om pasienter med SPMS fremdeles kan ha attakker.

Følgende diagnostiske kriterier for sekundær progressiv MS er foreslått (basert på prospektiv observasjon av en stor pasientkohort)7:

  • progresjon av funksjonssvikt med 1 EDSS poeng hos pasienter med EDSS<5 eller 0,5 EDSS poeng hos pasienter med EDSS>6, i fravær av attakk
  • minst EDSS skår 4 og pyramidal FS skår 2 og bekreftet progresjon over > 3 mnd (inkludert bekreftelse av progresjon i mest alvorlige FS domene)

Primær progressiv MS (PPMS)

  • Kjennetegnes av gradvis progredierende symptomer ≥ 1 år fra sykdomsstart med CNS symptomer og funn som ikke viser tegn til remisjon, men stabile perioder kan forekomme.
  • Pasientene med progressiv MS har ofte mobilitetsvansker (80%), balanseproblemer (75%), lammelser (70%), ataksi (80%), fatigue (80%), blæredysfunksjon (58-75%), spastisitet (60-90%), smerte (55-70%), kognitive problemer (60-70%), depresjon (25-50%), pseudobulbær affekt (10%)8.

Kilder

Referanser

  1. Lunde HMB, Assmus J, Myhr KM, Bø L, Grytten N. . Survival and cause of death in multiple sclerosis: a 60-year longitudinal population study. . J Neurol Neurosurg Psychiatry 2017; 88(8):: 621‐625. pmid:28365589 PubMed
  2. Koch-Henriksen N, Laursen B, Stenager E, Magyari M. . Excess mortality among patients with multiple sclerosis in Denmark has dropped significantly over the past six decades: a population based study. Neurol Neurosurg Psychiatry. 2017; 8(8):: 626‐631. pmid:28705951 PubMed
  3. Grytten N, Aarseth JH, Lunde HM, Myhr KM.. A 60-year follow-up of the incidence and prevalence of multiple sclerosis in Hordaland County, . J Neurol Neurosurg Psychiatry 2016; 87(1):: 100‐105.. pmid:25714916 PubMed
  4. Løken-Amsrud KI, Lossius A, Torkildsen Ø, Holmøy T. Impact of the environment on multiple sclerosis. Tidsskr Nor Laegeforen. 2015 May 19;135(9):856-60 . pmid:25991624 PubMed
  5. Baranzini SE, Oksenberg JR.. The Genetics of Multiple Sclerosis: From 0 to 200 in 50 Years. Trends Genet 2017; 33(12):960‐970. : 960‐970.. pmid:28987266 PubMed
  6. Lublin FD. New multiple sclerosis phenotypic classification. . Eur Neurol 2014; 72 Suppl 1:: 1‐5. pmid:25278115 PubMed
  7. Lorscheider J, et al. Defining secondary progressive multiple sclerosis. Brain. 2016 Sep;139(Pt 9):2395-405. pmid:27401521 PubMed
  8. Feinstein A, Freeman J, Lo AC. Treatment of progressive multiple sclerosis: what works, what does not, and what is needed. Lancet Neurol 2015; 14: 194-207. pmid:25772898 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Hanne Marie Bøe Lunde, spesialist i nevrologi PhD
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.