
Kort om
Interferon-beta klassifiseres som et cytokin (polypeptid) som naturlig produseres i kroppens celler. Effektmekanismer ved MS er ikke fullstendig kartlagt. En antar at anti-inflammatoriske mekanismer er viktigst gjennom hemming av T-lymfocytt aktivering, proliferasjon og endring av immunresponsen fra en pro-inflammatorisk profil til en mer gunstig anti-inflammatorisk profil med redusert migrasjon av inflammatoriske celler over blod-hjerne-barrieren.
Interferon-beta er tilgjenglig i rekombinant form for MS behandling som interferon-beta 1b (Betaferon®, Extavia®) eller interferon-beta 1a (Avonex®, Rebif®, Pledigry®). Interferon-beta 1a har identisk aminosyre sekvens som naturlig interferon-beta, mens interferon-beta 1b er noe modifisert.
Glatirameracetat (Copaxone®) er en pool av syntetiske peptider med aminosyre sekvenslikhet med myelin base protein (en av hovedkomponentene i myelin). Medikamentet består av tilfeldige sekvenser (40 til 100 aminosyrer) av de fire aminosyrene tyrosine, glutamic acid, alanin og lysin. Effektmekanismen ved MS er ikke fullstendig kartlagt, men involverer sannsynligvis anti-inflammatoriske effekter gjennom Th2 glatirameracetat-reaktive T-lymfocytter og frigjøring av anti-inflammatoriske cytokiner.
Informasjonsmateriell
Link til pasientinformasjoner
Avonex
Betaferon/Extavia
Copaxone
Rebif
Effekt
Interferoner og glatirameracetat gir redusert attakkhyppighet (relativ risikoreduksjon på opptil 36%) i forhold til placebo.
Indikasjon
- MS med attakker (RRMS)
- Interferoner og galtirameracetat er førstelinjepreparater
Førstevalg varierer avhengig av LIS anbefalinger. Det bør begrunnes i journal hvorfor man ev ikke velger rimeligste alternativ.
Kontraindikasjoner
- Kjent allergi mot innholdsstoffene
- Graviditet er ikke lenger kontraindikasjon for behandling med interferoner.
- Leversvikt
- Alvorlig depresjon og/eller selvmordstanker
- Se forøvrig felleskatalogen
Bivirkninger
- Injeksjonsrelaterte bivirkninger (erytem, svie, smerte, rubor og/eller hevelse)
- Influensaliknende symptomer (inteferon-beta) inntrer oftest 2-8 timer etter injeksjon og forsvinner innen 24 timer.
- Depresjon
- Postinjeksjonsreaksjon (hjertebank, dyspnoe og ubehag i bryst – selvbegrensende). Kan komme etter glatirameacetat injeksjon (15%). Reaksjonen er selvbegrensende og ufarlig.
- Benmargsaffeksjon (interferon-beta)
- Leveraffeksjon (både interferon-beta og glatirameracetat)
- Subkutan lipoatrofi (glatirameracetat)
- Autoimmun sykdom.
- Vedr interferon beta, flg bivirkninger er rapportert:
- Se for øvrig Felleskatalogen og/eller preparatomtale i Legemiddelverket
Før oppstart
- Blodprøver: Hb, TPK, LPK med diff. telling, kreatinin, ASAT, ALAT, γ-GT etter 1, 3 og deretter hver 6 måned. TSH årlig.
- Seponer andre immunmodulerende midler. Normalisering av lymfocytter.
Se eget kapittel om utvaskingsperioder. - Instruksjon i sprøyteteknikk (MS sykepleier)
Svangerskap og amming
Se eget kapittel om svangerskap og amming ved MS
Dosering
- (Avonex® (L03A B07)), INF beta-1a i.m. 30 μg x 1 per uke
- (Rebif® (L03A B07)), INF beta-1a s.c. 22 eller 44 μg x 3 per uke
- (Betaferon® (L03A B08)), INF beta-1b s.c. 250 μg annenhver dag
- (Extavia® (L03A B08)), IFN beta-1b s.c. 250 μg annenhver dag
- (Plegridy® (L03A B13)), IFN beta-1a s.c.125 μg hver 14. dag
- (Copaxone® (L03A X13)) Glatirameracetat s.c. 20 mg daglig, eller 40 mg 3 x ukentlig
Oppfølging
• Kliniske kontroller hver 6. måned for vurdering av klinisk sykdomsaktivitet og bivirkninger
- Nye attakker (klinisk eller på MR)?
- Progresjon av funksjonssvikt? – EDSS og Symbol Digit Modalities Test (SDMT) utføres årlig
- Registreres årlig i Norsk MS register og Biobank
- Nøytraliserende antistoffer
- Forekomst:
- Avonex® 2,3% -3,0%
- Rebif® 13,7% etter ett år og 17,4 % etter 2 år
- Betaferon® 17,0% etter 3 år og 12,7% etter 5 år
- Plegridy® < 1% etter 2 år
- Screening på nøytraliserende antistoffer (NAB) etter 6, 12, 18 og 24 måneder, og ved terapi svikt. Link til remisse (Prøven må sendes til København)
- Hvis NAB er negativ etter 24 måneder kan screening avsluttes og ny prøve tas kun ved mistanke om terapisvikt
- Hvis høy NAB konsentrasjon, ny prøve etter 1-2 måneder. Hvis bekreftet høy NAB konsentrasjon skal en skifte til et annet medikament enn interferon beta grunnet kryssreaksjon mellom preparatene
- Ved lav til middels høy NAb konsentrasjon, ny prøve etter 3 måneder. Ved bekreftet positiv prøve må pasienten følges nøye og ved tegn til terapisvikt bør skifte av behandling vurderes
- Forekomst:
- MR kontroll etter 3-6 mnd ("rebaseline") og deretter hvert 1-2 år og ved klinisk mistanke om suboptimal effekt.
- Blodprøver
- Interferon- beta: Hb, TPK, LPK med diff. telling, kreatinin, ASAT, ALAT, γ-GT etter 1, 3 og deretter hver 6 måned. TSH årlig.
- Glatirameracetat: Noen anbefaler blodprøvekontroll som ved interferon-beta særlig leverprøver
- Vær obs på at trombotisk mikroangiopati (TMA) og nefrotisk syndrom kan oppstå flere år etter oppstart av behandling med interferon beta.
- Råd som gjelder TMA: kliniske tegn omfatter trombocyttopeni, nyoppstått hypertensjon, feber, nye CNS symptomer og nedsatt nyrefunksjon. Dersom du observerer tegn på TMA; mål blodplater, s-LDH, og nyrefunksjon. Det kan også testes for fragmenter av røde blodceller på blodutstryk.
Dersom TMA blir diagnostisert er rask behandling nødvendig (plasmautskiftning bør overveies) og interferoner bør seponeres umiddelbart. - Råd som gjelder nefrotisk syndrom: Kontroller nyrefunksjon regelmessig. Vær oppmerksom på tidlige tegn eller symptomer på nefrotisk syndrom (ødem, proteinuri, og nedsattt nyrefunksjon). Dersomnefrotisk syndrom oppstår, skal dette behandles raskt. Interferoner bør seponeres
- Råd som gjelder TMA: kliniske tegn omfatter trombocyttopeni, nyoppstått hypertensjon, feber, nye CNS symptomer og nedsatt nyrefunksjon. Dersom du observerer tegn på TMA; mål blodplater, s-LDH, og nyrefunksjon. Det kan også testes for fragmenter av røde blodceller på blodutstryk.
Seponering
- Indikasjoner
- Suboptimal effekt: Les mer
- Intraktable bivirkninger/sprøyteskrekk eller allergi:
- Bekreftet høy konsentrasjon av nøytraliserende antistoffer (Nabs)
- Utvikling av sekundær progressiv MS: Ved utvikling til sekundær progressiv MS uten inflammatorisk aktivitet (ingen attakker eller nye MR lesjoner) vurder seponering fordi immunmodulerende behandling ikke har effekt på progresjon i denne fasen
- Utvaskingsperiode: link til kapittel om utvasking ved skifte av immunmodulernede MS behandling
Kilder
Referanser
- Olea T1, Díaz-Mancebo R, Picazo ML, Martínez-Ara J, Robles A, Selgas R.. Thrombotic microangiopathy associated with use of interferon-beta. Int J Nephrol Renovasc Dis. 2012; 5: 97-100. pmid:22815645 PubMed
- Capobianco M1, Piccoli G, Neve Vigotti F, Scapoli P, Deagostini MC, Albera C, Roccatello D, Bertolotto A.. Interferon beta-related nephropathy and interstitial lung disease: a new association and a long-term warning. Mult Scler. 2014. pmid:24446386 PubMed
- Gaetani L1, Menduno PS2, Cometa F2, Di Gregorio M1, Sarchielli P1, Cagini C2, Calabresi P1,3, Di Filippo M4.. Retinopathy during interferon-β treatment for multiple sclerosis: case report and review of the literature. J Neurol. 2016; Mar;263(3): 422-7. pmid:26292794 PubMed
- Disease-modifying drugs for multiple sclerosis in pregnancy: A systematic review.Lu E, Wang BW, Guimond C, Synnes A, Sadovnick D, Tremlett H.Neurology. 2012 Sep 11;79(11):1130-5
Fagmedarbeidere
- Hanne Marie Bøe Lunde, spesialist i nevrologi, PhD
- Kjell-Morten Myhr, spesialist i nevrologi, professor, dr med
- Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor, PhD
- Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor, dr med
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.