Kort om

Interferon-beta klassifiseres som et cytokin (polypeptid) som naturlig produseres i kroppens celler. Effektmekanismer ved MS er ikke fullstendig kartlagt. En antar at anti-inflammatoriske mekanismer er viktigst gjennom hemming av T-lymfocytt aktivering, proliferasjon og endring av immunresponsen fra en pro-inflammatorisk profil til en mer gunstig anti-inflammatorisk profil med redusert migrasjon av inflammatoriske celler over blod-hjerne-barrieren.
Interferon-beta er tilgjenglig i rekombinant form for MS behandling som interferon-beta 1b (Betaferon^®, Extavia^®) eller interferon-beta 1a (Avonex^®, Rebif^®, Pledigry^®). Interferon-beta 1a har identisk aminosyre sekvens som naturlig interferon-beta, mens interferon-beta 1b er noe modifisert.
Glatirameracetat (Copaxone^®) er en pool av syntetiske peptider med aminosyre sekvenslikhet med myelin base protein (en av hovedkomponentene i myelin). Medikamentet består av tilfeldige sekvenser (40 til 100 aminosyrer) av de fire aminosyrene tyrosine, glutamic acid, alanin og lysin. Effektmekanismen ved MS er ikke fullstendig kartlagt, men involverer sannsynligvis anti-inflammatoriske effekter gjennom Th2 glatirameracetat-reaktive T-lymfocytter og frigjøring av anti-inflammatoriske cytokiner.

Informasjonsmateriell

Link til pasientinformasjoner
Avonex
Betaferon/Extavia
Copaxone
Rebif

Effekt

Interferoner og glatirameracetat gir redusert attakkhyppighet (relativ risikoreduksjon på opptil 36%) i forhold til placebo.

Indikasjon

• MS med attakker (RRMS)
• Interferoner og galtirameracetat er førstelinjepreparater

Førstevalg varierer avhengig av LIS anbefalinger. Det bør begrunnes i journal hvorfor man ev ikke velger rimeligste alternativ.

Kontraindikasjoner

• Kjent allergi mot innholdsstoffene
• Graviditet er ikke lenger kontraindikasjon for behandling med interferoner.
• Leversvikt
• Alvorlig depresjon og/eller selvmordstanker
• Se forøvrig felleskatalogen

Bivirkninger

• Injeksjonsrelaterte bivirkninger (erytem, svie, smerte, rubor og/eller hevelse)
• Influensaliknende symptomer (inteferon-beta) inntrer oftest 2-8 timer etter injeksjon og forsvinner innen 24 timer.
• Depresjon
• Postinjeksjonsreaksjon (hjertebank, dyspnoe og ubehag i bryst – selvbegrensende). Kan komme etter glatirameacetat injeksjon (15%). Reaksjonen  er selvbegrensende og ufarlig.
• Benmargsaffeksjon (interferon-beta)
• Leveraffeksjon (både interferon-beta og glatirameracetat)
• Subkutan lipoatrofi (glatirameracetat)
• Autoimmun sykdom.
• Vedr interferon beta, flg bivirkninger er rapportert:
  • Trombotisk mikroangiopati (TMA) inkludert dødelige tilfeller¹. De fleste har presentert seg som trombotisk trombocytopenisk purpura eller hemolytisk-uremisk syndrom.
  • Nefrotisk syndrom ²
  • Retinopati ³
• Se for øvrig Felleskatalogen og/eller preparatomtale i Legemiddelverket

Før oppstart

• Blodprøver: Hb, TPK, LPK med diff. telling, kreatinin, ASAT, ALAT, γ-GT etter 1, 3 og deretter hver 6 måned. TSH årlig.
• Seponer andre immunmodulerende midler. Normalisering av lymfocytter.
  Se eget kapittel om utvaskingsperioder.
• Instruksjon i sprøyteteknikk (MS sykepleier)

Svangerskap og amming

Se eget kapittel om svangerskap og amming ved MS

Dosering

• (Avonex^® (L03A B07)), INF beta-1a i.m. 30 μg x 1 per uke
• (Rebif^® (L03A B07)), INF beta-1a s.c. 22 eller 44 μg x 3 per uke
• (Betaferon^® (L03A B08)), INF beta-1b s.c. 250 μg annenhver dag
• (Extavia^® (L03A B08)), IFN beta-1b s.c. 250 μg annenhver dag
• (Plegridy^® (L03A B13)), IFN beta-1a s.c.125 μg hver 14. dag
• (Copaxone^® (L03A X13)) Glatirameracetat s.c. 20 mg daglig, eller 40 mg 3 x ukentlig

Oppfølging

• Kliniske kontroller hver 6. måned for vurdering av klinisk sykdomsaktivitet og bivirkninger

• Nye attakker (klinisk eller på MR)?
• Progresjon av funksjonssvikt? – EDSS og Symbol Digit Modalities Test (SDMT) utføres årlig
• Registreres årlig i  Norsk MS register og Biobank
• Nøytraliserende antistoffer
  • Forekomst:
    • Avonex^® 2,3% -3,0%
    • Rebif^®  13,7% etter ett år og 17,4 % etter 2 år
    • Betaferon^® 17,0% etter 3 år og 12,7% etter 5 år
    • Plegridy^® < 1% etter 2 år
  • Screening på nøytraliserende antistoffer (NAB) etter 6, 12, 18 og 24 måneder, og ved terapi svikt. Link til remisse (Prøven må sendes til København)
  • Hvis NAB er negativ etter 24 måneder kan screening avsluttes og ny prøve tas kun ved mistanke om terapisvikt
  • Hvis høy NAB konsentrasjon, ny prøve etter 1-2 måneder. Hvis bekreftet høy NAB konsentrasjon skal en skifte til et annet medikament enn interferon beta grunnet kryssreaksjon mellom preparatene
  • Ved lav til middels høy NAb konsentrasjon, ny prøve etter 3 måneder. Ved bekreftet positiv prøve må pasienten følges nøye og ved tegn til terapisvikt bør skifte av behandling vurderes

• MR kontroll etter 3-6 mnd ("rebaseline") og deretter hvert 1-2 år og ved klinisk mistanke om suboptimal effekt.
• Blodprøver
  • Interferon- beta: Hb, TPK, LPK med diff. telling, kreatinin, ASAT, ALAT, γ-GT etter 1, 3 og deretter hver 6 måned. TSH årlig.
  • Glatirameracetat: Noen anbefaler blodprøvekontroll som ved interferon-beta særlig leverprøver
• Vær obs på at trombotisk mikroangiopati (TMA) og nefrotisk syndrom kan oppstå flere år etter oppstart av behandling med interferon beta.
  • Råd som gjelder TMA: kliniske tegn omfatter trombocyttopeni, nyoppstått hypertensjon, feber, nye CNS symptomer og nedsatt nyrefunksjon. Dersom du observerer tegn på TMA; mål blodplater, s-LDH, og nyrefunksjon. Det kan også testes for fragmenter av røde blodceller på blodutstryk.
    Dersom TMA blir diagnostisert er rask behandling nødvendig (plasmautskiftning bør overveies) og interferoner bør seponeres umiddelbart.
  • Råd som gjelder nefrotisk syndrom: Kontroller nyrefunksjon regelmessig. Vær oppmerksom på tidlige tegn eller symptomer på nefrotisk syndrom (ødem, proteinuri, og nedsattt nyrefunksjon). Dersomnefrotisk syndrom oppstår, skal dette behandles raskt. Interferoner bør seponeres

Seponering

• Indikasjoner
  • Suboptimal effekt: Les mer
  • Intraktable bivirkninger/sprøyteskrekk eller allergi:
  • Bekreftet høy konsentrasjon av nøytraliserende antistoffer (Nabs)
  • Utvikling av sekundær progressiv MS: Ved utvikling til sekundær progressiv MS uten inflammatorisk aktivitet (ingen attakker eller nye MR lesjoner) vurder seponering fordi immunmodulerende behandling ikke har effekt på progresjon i denne fasen
• Utvaskingsperiode: link til kapittel om utvasking ved skifte av immunmodulernede MS behandling