Mild kognitiv svikt (MCI)

Kort om

Normale aldersforandringer og mild kognitiv svikt

Reduksjon i kognitive prestasjoner ved økende alder er vanlig. Det kan derfor være vanskelig å skille hva som er normal aldring og hva som er tidlig fase av sykdom. Kognitive områder som typisk er bevart ved normal aldring er verbale evner, mens oppmerksomhet, reaksjonstid og psykomotorisk tempo reduseres. Det er imidlertid store individuelle forskjeller.
De siste årene har det vært økende oppmerksomhet omkring forskning på tidlige faser av demenssykdommer, spesielt ved Alzheimers sykdom. I 2004 kom de første kriteriene for mild kognitiv svikt (mild cognitive impairment, MCI)1 som er en tilstand med lett kognitiv svikt der pasienten og/eller pårørende rapporterer kognitive endringer og svikten kan påvises ved testing av kognitive funksjoner. Pasienten har imidlertid i hovedsak bevart funksjon i dagliglivet og kriteriene for demens er ikke oppfylt. Ved amnestisk mild kognitiv svikt (aMCI) har pasienten merkbar svikt i hukommelsen men fungerer selvstendig i hverdagen. aMCI representerer ofte tidlig stadium av Alzheimers sykdom. Man kan også se andre varianter av MCI med svikt i språk eller vansker med visuospatiale funksjoner (ikke-amnestisk MCI). Forekomst av MCI øker med økende alder. Det er mange årsaker til mild kognitiv svikt. Studier viser at ca. 15 % av pasienter med MCI vil utvikle demens innen 2 år. En betydelig del av pasientene med mild kognitiv svikt blir bedre (14.4-38 %). Symptomene kan da ha vært forårsaket av depressive plager eller bivirkninger av medikamenter. Pasienter som har blitt diagnostisert med mild kognitiv svikt og så gjenvinner normal kognisjon har på lengre sikt økt risiko for igjen å utvikle mild kognitiv svikt og for demensutvikling2.

Subjektiv kognitiv svikt

Ved de degenerative demenssykdommene starter de patologiske endringene i hjernen mange år før symptomene blir merkbare. Enkelte pasienter gjennomgår et stadium med subjektiv kognitiv svikt. Subjektiv kognitiv svikt er en tilstand der pasienten selv opplever kognitive endringer, f. eks dårligere hukommelse enn tidligere, mens det ved testing ikke påvises unormale funn. Subjektiv kognitiv svikt kan ha mange årsaker og representerer ikke nødvendigvis sykdom3.

Diagnostikk

Diagnostiske kriterier for mild kognitiv svikt (MCI)

  • Pasienten og/eller pårørende rapporterer svikt i kognitive funksjoner
  • Pasienten presterer svakere enn forventet i forhold og utdanning ved kognitiv testing
  • Relativt bevart funksjonsnivå i hverdagen, men enkelte vansker ved komplekse oppgaver
  • Demenskriteriene er ikke oppfylt

MCI kan deles i single-domain MCI (bare et kognitivt område affisert) eller multi-domain-MCI, der flere kognitive områder er affisert. En inndeling på om hukommelse er affisert eller ikke (amnestisk versus ikke-amnestisk MCI) kan også gjøres, evt. benytte begge mulige inndelinger.Det finnes egne kriterier for MCI ved Alzheimers sykdom4-5.

Utredning

Aktuelle prøver ved mistanke om at MCI kan være debutsymptom på flg6.:

Differensialdiagnoser

  • Depressive plager
  • Bivirkninger av medikamenter
  • Rusmidler
  • Søvnforstyrrelser
  • Metabolske tilstander (thyreoideaforstyrrelser, leversvikt, nyresvikt), vitaminmangel
  • Andre organiske hjernesykdommer

Behandling

Medikamentell behandling

Det er ikke vist gevinst ved å starte behandling med kolinesterasehemmer hos pasienter med uspesifisert mild kognitiv svikt3. På den andre siden foreligger det ingen studier på behandling med kolinesterasehemmer hos selekterte pasienter med mild kognitiv svikt grunnet Alzheimerpatologi, bekreftet ved spinalvæskeanalyse. En kan derfor ikke utelukke at personer med Alzheimers sykdom i MCI-fasen (symptomer + funn av positive markører i CSF) kan ha effekt av kolinesterasehemmer.

Ikke-medikamentell behandling

Ved MCI anbefales fysisk aktivitet, mental aktivitet, sosialt engasjement, og kontroll av kardiovaskulære risikofaktorer

Forløp og prognose

Pasienter som søker lege for mild kognitiv svikt bør utredes. Personer i yrkesaktiv alder bør henvises til spesialisthelsetjenesten. Utredning av pasienter med mild kognitiv svikt i spesialisthelsetjenesten bør i dag inkludere analyse av spinalvæskemarkører som kan indikere om den kognitive svikten skyldes Alzheimers sykdom. Det er dermed mulig å stille diagnosen Alzheimers sykdom før pasienten har utviklet demens. Selv om diagnostisk nøyaktighet for de biologiske markørene i spinalvæske synker med økende alder, er den prediktive verdien av markørene i hovedsak stabil7. Markørene sier ikke noe om tid til demensutvikling og kan være til stede mange år før pasienten får symptomer .
Det er utarbeidet egne kriterier for MCI ved Alzheimers sykdom4-5. Det er vanskeligere å oppdage andre demenssykdommer i MCI-stadiet og klare kriterier foreligger ikke. Det er i forskningsmiljøet en bevegelse mot å definere Alzheimers sykdom som et biologisk kontinuum8.

Oppfølging

Det anbefales at pasientene med MCI følges med tanke på progresjon av den kognitive svikten uavhengig av biomarkørstatus.
Om utredning: Se eget demenskapittel.

Kilder

Referanser

  1. Winblad B, Palmer K, Kivipelto M, et al. Mild cognitive impairment--beyond controversies, towards a consensus: report of the International Working Group on Mild Cognitive Impairment. . Mild Cognitive Impairment--Beyond Controversies, Towards a Consensus: Report of the International Working Group on Mild Cognitive Impairment . J Intern Med 2004. pmid:15324367 PubMed
  2. Petersen RC, Lopez O, Armstrong MJ, Getchius TSD, Ganguli M, Gloss D, Gronseth GS, Marson D, Pringsheim T, Day GS, Sager M, Stevens J, Rae-Grant A. Practice guideline update summary: Mild cognitive impairment: Report of the Guideline Development, Dissemination, and Implementation Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology. 2018 Jan 16;90(3):126-135. PMID: 29282327 PubMed
  3. Jessen F, Amariglio RE, van Boxtel M, et al.. A Conceptual Framework for Research on Subjective Cognitive Decline in Preclinical Alzheimer's Disease . Alzheimers Dement. 2014; 10(6):: 844–852. pmid:24798886 PubMed
  4. Dubois B, Feldman HH, Jacova C, et al.. Advancing Research Diagnostic Criteria for Alzheimer's Disease: The IWG-2 Criteria . Lancet Neurol . 2014; 13(6): : 614-29.. pmid:24849862 PubMed
  5. Albert MS, DeKosky ST, Dickson D, et al.. The Diagnosis of Mild Cognitive Impairment Due to Alzheimer's Disease: Recommendations From the National Institute on Aging-Alzheimer's Association Workgroups on Diagnostic Guidelines for Alzheimer's Disease . Alzheimers Dement. 2011; ;7(3):270–279: 270–279. pmid:21514249 PubMed
  6. Boccardi M, Nicolosi V, Festari C, Bianchetti A, Cappa S, Chiasserini D, Falini A, Guerra UP, Nobili F, Padovani A, Sancesario G, Morbelli S, Parnetti L, Tiraboschi P, Muscio C, Perani D, Pizzini FB, Beltramello A, Salvini Porro G, Ciaccio M, Schillaci O, Trabucchi M, Tagliavini F, Frisoni GB. Italian consensus recommendations for a biomarker-based aetiological diagnosis in mild cognitive impairment patients. Eur J Neurol. 2020. PMID: 31692118. PubMed
  7. Mattsson N, Rosén E, Hansson O, et al.. Age and diagnostic performance of Alzheimer disease CSF biomarkers. . Neurology 2012; 78(7):: 468–476. pmid:22302554 PubMed
  8. Aisen PS, Cummings J, Jack CR Jr, et al.. On the Path to 2025: Understanding the Alzheimer's Disease Continuum . Alzheimers Res Ther 2017. pmid:28793924 PubMed
  9. Langa KM, Levine DA. The diagnosis and management of mild cognitive impairment: a clinical review. JAMA. 2014 Dec 17;312(23):2551-61 . pmid:25514304 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Sigrid Botne Sando, spesialist i nevrologi, dr med
  • Anne Brækhus, spesialist i nevrologi, dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.