Frontotemporal demens (FTD)

Se oversiktsartikkel fra 20151 og 20172

Kort om

Frontotemporal demens er en paraplybetegnelse på en gruppe nevrodegenerative tilstander karakterisert av progressiv forringelse av atferd, personlighet og/eller språk. Kognitive funksjoner som hukommelse og geografisk orienteringsevne er oftest godt bevart initialt. Tilstanden kan i tidlig fase gi mistanke om psykiatrisk sykdom på grunn av at atferdsendringer dominerer. Tilstanden er heterogen klinisk, patologisk og genetisk. Nevrontapet er mest uttalt i frontal- og temporallappene

Anslagsvis 15% av pasienter med FTD utvikler ALS i forløpet av sykdommen og ca. 15 % av pasienter med ALS utvikler FTD. Det er påvist gener som kan gi FTD eller ALS eller begge sykdommer i en og samme familie.

Forekomsten av FTD er ca. 15/100 000, median alder ved debut er 58 år, men debut fra 33-80 år er registrert. Gjennomsnittlig overlevelse er 7-8 år, men kan variere fra 3-20 år.

Ved den klassiske frontale varianten av FTD (behaviour variant FTD, bvFTD) er debutsymptomene endring av personlighet og atferd. Ved primær progressiv afasi (PPA) er afasi første symptom. PPA deles inn i primær progressiv ikke-flytende afasi, semantisk afasi og logopenisk afasi.

Genetikk og patologi1 

Autosomalt dominant arvemønster sees i 10% av tilfellene. C9orf72-mutasjonen finnes hos 25% av familiære tilfeller og er den vanligste genetiske årsaken til FTD og til ALS. MAPT eller GRN-mutasjonene finnes i 5-20% av familiære tilfeller med FTD.
Mikroskopisk sees i tillegg til nevrontap ulike typer patologi (hyppigst TDP-43-patologi). En undergruppe av FTD har taupatologi og skyldes mutasjon i taugenet (MAPT).

Diagnostikk

Kliniske presentasjoner

Det kliniske bildet avhenger av lokalisasjon av patologien. Som ved andre nevrodegenerative tilstander starter symptomene gradvis og umerkelig. Ettersom nevrodegenerasjonen progredierer, vil symptomene bli tydeligere og nye symptomer vil komme til.

Sykdommen presenterer seg klinisk med enten endring av personlighet og atferd eller med svikt i språkfunksjonen. Blandingsformer sees. Enkelte pasienter angir svikt i hukommelsen tidlig i forløpet.

Frontal variant/atferdsvarianten (bvFTD) utgjør mer enn 50 % av FTD-tilfellene og kan ha ulike debutsymptomer. Tre klassiske presentasjoner sees:

  • Apatisk variant. Progressiv svekkelse av interesse og engasjement i forhold til omgivelsene, inkludert familien. Progressiv svekkelse av initiativ og spontanitet.Symptomene kan initialt feiltolkes som depresjon.
  • Uhemmet variant. Progressiv svekkelse av hemninger som medfører impulsivitet, rastløshet og manglende respekt for sosiale normer. Tilstanden kan tolkes som mani eller manisk psykose.
  • Tvangspreget presentasjon. Tilstanden kan feiltolkes som tvangslidelse. Endring av matvaner med overspising eller kun inntak av spesielle typer mat

Både pårørende og helsepersonell kan mistolke de initiale symptomene som psykiatriske symptomer. Imidlertid har disse pasientene oftest fravær av psykiatrisk sykdom fra tidligere, og det tilkommer ikke perioder med symptomlettelse, slik man ser ved psykiatriske tilstander. Pasienten selv har ikke sykdomsfølelse og mangler ofte innsikt.

Atferdsendringer som kan sees:

  • Redusert personlig hygiene
  • Påfallende påkledning
  • Svikt i oppmerksomhet
  • Utålmodighet, impulsivitet
  • Hyperoralitet
  • Endring i matvaner, ofte søthunger («sweet tooth»)
  • Apati, interesseløshet, passivitet
  • Eksekutiv dysfunksjon
  • Emosjonell avflating
  • Manglende dømmekraft
  • Umoden/uhøflig atferd
  • Stereotype handlingsmønstre
  • Upassende spøk eller kommentarer med upassende innhold
  • Uansvarlig bilkjøring
  • Uansvarlig pengeforbruk eller gjerrighet
  • Nasking
  • Alkoholoverforbruk

Primær progressiv afasi (PPA) er samlebetegnelse på FTD-variantene som debuterer med språksvikt. Også disse kan debutere på tre ulike måter3-4.

  • Ikke-flytende/agrammatisk primær progressiv afasi (nfPPA). Utgjør ca. 10% av pasienter med FTD. Initialt bevart personlighet og atferd. Gradvis økende vansker med språkproduksjon og grammatikk
  • Semantisk afasi (svPPA). Utgjør ca. 15% av pasienter med FTD. Progressivt tap av språkforståelse med manglende forståelse av enkeltord. Initialt bevart flytende tale, over tid utvikles ordleting. Etter hvert atferdsendringer tilsvarende dem man ser ved bvFTD, inkludert disinhibisjon, redusert empati, tvang og endrede matvaner
  • Logopenisk progressiv afasi (lvPPA). Pasientene har langsom tale med hyppige pauser grunnet ordleting. Talen er uten grammatikalske feil. Fonologiske parafasier der lyder i ord erstattes av andre lyder (sier for eksempel «slakke» istedenfor «snakke»). Artikulasjon og prosodi er bevart (prosodi: læren om språklydenes lengde, trykk, rytme og tonehøyde).

Motoriske symptomer ved FTD

12-15% av pasienter med FTD vil utvikle symptomer på motonevronsykdom (1). Symptomer på MND sees oftest ved bvFTD, sjeldnere ved språkvariantene. 

20% av pasienter med FTD har parkinsonistiske symptomer i tidlig fase av sykdommen, oftest ved bvFTD. Pasientene kan også ha funn som passer med corticobasalt syndrom (asymmetrisk parkinsonisme, sensorisk dysfunksjon, alien-limb eller dystoni) eller progressiv supranukleær parese (vertikal supranukleær parese, nedsatt hastighet på sakkadene og postural instabilitet med fall).

 

Supplerende undersøkelser/utredning

Pasientene bør henvises til spesialisthelsetjenesten for utredning. Det er viktig å innhente komparentopplysninger. Testing av kognitiv funksjon kan vise svikt i oppmerksomhet og eksekutiv funksjon. Svikt i gjenkjennelse av ansikter er ikke uvanlig ved atrofi i høyre temporallapp.

  • MR bør gjøres. Bildene kan relativt tidlig avdekke asymmetrisk atrofi av temporallappene og/eller frontallappene.
  • FDG-PET viser ofte hypometabolisme i frontal- og temporallapper1
  • Spinalpunksjon med analyse av «demensmarkører» kan vise økning av totaltau som tegn på nevrodegenerasjon. Det kliniske bildet kan i noen tilfeller være forårsaket av Alzheimerpatologi. Man finner da lav betaamyloid, forhøyet totaltau og fosfotau i CSF. Tilstanden betegnes da atypisk Alzheimers sykdom. Les evt mer om testing og tolking av biomarkører i kapittel om demens

Diagnostiske kriterier

Diagnostiske kriterier for Adferdsvariant FTD (BvFTD)5

I. Nevrodegenerativ sykdom. 

Følgende symptomer må være til stede for diagnosen bvFTD

  • A. Progredierende svikt i adferd og/eller kognisjon (observert eller informasjon fra pålitelig komparent)

II. Mulig bvFTD
Tre av følgende (A-F). Symptomene må være persisterende eller tilbakevendende (ikke engangstilfeller eller sjeldne)

  • A. Tidlig (innen 3 år) adferdsmessig manglende hemninger (en av A.1-A.3)
    • A.1. Sosialt upassende adferd
    • A.2. Tap av manerer eller anstendighet
    • A.3. Impulsiv eller hensynsløs adferd
  • B. Tidlig apati eller treghet (en av B.1-B.2)
    • B.1. Apati
    • B.2. Treghet
  • C. Tidlig tap av sympati eller empati (en av C.1–C.2)
    • C.1. Redusert respons på andre menneskers behov og følelser
    • C.2. Manglende sosial interesse, relasjonskompetanse og personlig varme
  • D. Tidlig perseverering, stereotypi, eller tvangsmessig/rituell adferd (en av D.1–D.3)
    • D.1. Enkle gjentatte bevegelser
    • D.2. Kompleks, tvangsmessig eller ritualistisk adferd
    • D.3. Stereotyp tale
    E. Hyperoralitet og diettendringer (en av E.1–E.3)
    • E.1. Endrede mat preferanser
    • E.2. Overdrevent inntak av mat, alkohol eller sigaretter
    • E.3. Inntak av uspiselige objekter
    F. Nevropsykologisk profil: Eksekutiv svikt med relativt bevart hukommelse og visuospatiell funksjon (alle F.1–F.3)
    • F.1. Svikt i eksekutive funksjon
    • F.2. Relativt bevart episodisk hukommelse
    • F.3. Relativ t bevart visiospatiale evner

III. Sannsynlig bvFTD
Alle (A–C)

  • A. Fyller kriteriene for mulig bvFTD
  • B. Viser betydelig redusert funksjonsnivå
  • C. Bildefunn forenlig med bvFTD (en av C.1–C.2)
    • C.1. Funn av frontal og/eller fremre temporallapps-atrofi på MR eller CT
    • C.2. Funn av frontal og/eller fremre temporal hypoperfusjon eller hypometabolisme på PET eller SPECT

IV. bvFTD med sikker FTLD Patologi
Kriterium A og enten B eller C

  • A. Fyller kriteriene for mulig eller sannsynlig bvFTD
  • B. Histopatologisk evidens for FTLD på biopsi eller post-mortemundersøkelse
  • C. Tilstedeværelse av en kjent sykdomsfremkallende mutasjon

V. Ekslusjonskriterier for bvFTD
Kriterium A og B må besvares negativt for enhver bvFTD diagnose. Kriterium C kan være positivt ved mulig bvFTD

  • A. Svikten forklares bedre av andre ikke-degenerative nevrologiske eller medisinske sykdommer
  • B. Svikten forklares bedre av psykiatrisk diagnose
  • C. Biomarkører indikerer Alzheimer's sykdom eller annen nevrodegenerativ prosess

Diagnostiske kriterier for primær progressiv afasi PPA

Kriterium 1-3 må oppfylles

  1. Mest uttalte symptom er språkvansker
  2. Disse plagene er hovedårsaken til problemer i dagliglivet
  3. Afasi er debutsymptom og hovedsymptom i tidlig fase av sykdommen

Eksklusjonskriterier (alle må besvares negativt)

  1. Svikten forklares bedre av andre ikke-degenerative nevrologiske eller medisinske tilstander
  2. Svikten forklares bedre av psykiatrisk diagnose
  3. Uttalt initialt svikt i episodisk hukommelse og visuell hukommelse, og visiospatiell svikt
  4. Uttalt initial adferdsendring

Klassifisering av PPA
Kriterier for de tre undergruppene er godt beskrevet i artikkel6. Det kan være vanskelig å klassifisere alle pasienter med PPA henhold til disse kriteriene i henhold til disse kriteriene7.

  • Semantisk variant sv-PPA
  • Nonfluent/agrammatisk variant nfv-PPA
  • logopenisk variant lv-PPA

Behandling

Verken kurativ eller sykdomsmodifiserende behandling er tilgjengelig ved FTD. Kolinesterasehemmer og memantin har ikke vist effekt og er ikke indisert, men kan forsøkes om pasienten har funn av positive CSF-markører for Alzheimers sykdom. Miljøtiltak er viktige for både pasient og pårørende. Symptomatisk behandling kan forsøkes.

Atferdsendringer kan respondere på SSRI-preparater8. For øvrig kan ingen spesifikk medikamentell behandling anbefales grunnet manglende evidens.

Pasientinformasjon

Om demens

Kilder

Referanser

  1. Bang J1, Spina S1, Miller BL2.. Frontotemporal dementia. Lancet. 2015; Oct 24;386(10004):: 1672-82. pmid:265956 PubMed
  2. Olney NT, Spina S, Miller BL.. Frontotemporal Dementia.. Neurol Clin. 2017. pmid:28410663 PubMed
  3. Gorno-Tempini ML, Hillis AE, Weintraub S, et al. Classification of primary progressive aphasia and its variants.. Neurology 2011. pmid:21325651 PubMed
  4. Marshall CR, Hardy CJD, Volkmer A, Russell LL, Bond RL, Fletcher PD, Clark CN, Mummery CJ, Schott JM, Rossor MN, Fox NC, Crutch SJ, Rohrer JD, Warren JD. Primary progressive aphasia: a clinical approach. J Neurol. 2018 Jun;265(6):1474-1490. doi: 10.1007/s00415-018-8762-6. Epub 2018 Feb 1. PMID: 29392464 PubMed
  5. Rascovsky K, Hodges JR, Knopman D, Mendez MF, Kramer JH, Neuhaus J, van Swieten JC, Seelaar H, Dopper EG, Onyike CU, Hillis AE, Josephs KA, Boeve BF, Kertesz A, Seeley WW, Rankin KP, Johnson JK, Gorno-Tempini ML, Rosen H, Prioleau-Latham CE, Lee A, Kipps CM, Lillo P, Piguet O, Rohrer JD, Rossor MN, Warren JD, Fox NC, Galasko D, Salmon DP, Black SE, Mesulam M, Weintraub S, Dickerson BC, Diehl-Schmid J, Pasquier F, Deramecourt V, Lebert F, Pijnenburg Y, Chow TW, Manes F, Grafman J, Cappa SF, Freedman M, Grossman M, Miller BL.. Sensitivity of revised diagnostic criteria for the behavioural variant of frontotemporal dementia. Brain 2011; 134: 2456-77. pmid:21810890 PubMed
  6. M.L. Gorno-Tempini, A.E. Hillis, S. Weintraub, A. Kertesz, M. Mendez, S.F. Cappa, J.M. Ogar, J.D. Rohrer, S. Black, B.F. Boeve, F. Manes, N.F. Dronkers, R. Vandenberghe, K. Rascovsky, K. Patterson, B.L. Miller, D.S. Knopman, J.R. Hodges, M.M. Mesulam, M. Grossman. Classification of primary progressive aphasia and its variants. Neurology. 2011 March 15; 76(11): 2011; 76: 1006–1014. pmid:21325651 PubMed
  7. Harris JM, Gall C, Thompson JC, Richardson AM, Neary D, du Plessis D, Pal P, Mann DM, Snowden JS, Jones M.. Classification and pathology of primary progressive aphasia. Neurology 2013; 81: 1832-9. pmid:24142474 PubMed
  8. Burrell JR, Halliday GM, Kril JJ, Ittner LM, Götz J, Kiernan MC, Hodges JR. The frontotemporal dementia-motor neuron disease continuum. Lancet. 2016 Aug 27;388(10047):919-31 . pmid:26987909 PubMed
  9. Marshall CR, Hardy CJD, Volkmer A, Russell LL, Bond RL, Fletcher PD, Clark CN, Mummery CJ, Schott JM, Rossor MN, Fox NC, Crutch SJ, Rohrer JD, Warren JD. Primary progressive aphasia: a clinical approach. J Neurol. 2018 Jun;265(6):1474-1490. PMID: 29392464 PubMed
  10. McMillan CT, Avants B, Irwin DJ, Toledo JB, Wolk DA, Van Deerlin VM, Shaw LM, Trojanoswki JQ, Grossman M.. Can MRI screen for CSF biomarkers in neurodegenerative disease?. Neurology. 2013 ; 80: 132-8. pmid:23269595 PubMed
  11. Li Y1, Hai S, Zhou Y, Dong BR.. Cholinesterase inhibitors for rarer dementias associated with neurological conditions. Cochrane Database Syst Rev 2015. pmid: 25734590 PubMed
  12. Vercelletto M, Boutoleau-Bretonnière C, Volteau C, Puel M, Auriacombe S, Sarazin M, Michel BF, Couratier P, Thomas-Antérion C, Verpillat P, Gabelle A, Golfier V, Cerato E, Lacomblez L; French research network on Frontotemporal dementia. Memantine in behavioral variant frontotemporal dementia: negative results. J Alzheimers Dis 2011; 23: 749-59. PMID: 21157021 PubMed
  13. Boxer AL, Boeve BF. Frontotemporal dementia treatment: current symptomatic therapies and implications of recent genetic, biochemical, and neuroimaging studies. Alzheimer Dis Assoc Disord. 2007; 21: 79-87.PMID:18090429 PubMed
  14. Seltman RE, Matthews BR. Frontotemporal lobar degeneration: epidemiology, pathology, diagnosis and management. CNS Drugs 2012; 26: 841-70. PMID: 22950490 PubMed
  15. Gálvez-Andres A, Blasco-Fontecilla H, González-Parra S, Molina JD, Padín JM, Rodriguez RH. Secondary bipolar disorder and Diogenes syndrome in frontotemporal dementia: behavioral improvement with quetiapine and sodium valproate. J Clin Psychopharmacol 2007; 27: 722-3. PMID: 18004150 PubMed
  16. Nomoto H, Matsubara Y, Ichimiya Y, Arai H. A case of frontotemporal dementia with sexual disinhibition controlled by aripiprazole.. Psychogeriatrics 2017. pmid:28745408 PubMed
  17. Ahmed RM1, Paterson RW2, Warren JD2, Zetterberg H3, O'Brien JT4, Fox NC2, Halliday GM1, Schott JM2.. Biomarkers in dementia: clinical utility and new directions. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2014; Dec;85(12):: 1426-34. pmid:25261571 PubMed
  18. Buoli M, Serati M, Caldiroli A, Galimberti D, Scarpini E, Altamura AC. Pharmacological Management of Psychiatric Symptoms in Frontotemporal Dementia: A Systematic Review. . J Geriatr Psychiatry Neurol. . pmid:28351199 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Sigrid Botne Sando, spesialist i nevrologi dr med
  • Anne Brækhus, spesialist i nevrologi dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.