Sekundærprofylakse ved hjerneslag/TIA

Se Nasjonale faglige retninglinjer for behandling og rehabilitering etter hjerneslag

Se Nasjonale retningslinje for forebygging av hjerte/kar sykdommer.

En del av innholdet i dette kapittelet bygger på Guidelines fra American Stroke Association ASA (2014)1

Platehemmende behandling

  • Ved TIA og hjerneinfarkt hvor det er indikasjon for platehemmer som sekundærprofylakse er førstevalget Plavix/clopidogrel 75 mg x 1 eller Diprasorin (dipyridamol 200 mg/ASA 25 mg) 1 x 2. Plavix/clopidogrel eller Diprasorin bør foretrekkes fremfor Albyl E 75 mg som monoterapi.
  • Ved TIA med ABCD2 ≥4 anbefales dobbelt platehemming i 21 dager med Albyl E 75 (ASA) mg x 1 pluss Plavix/clopidogrel 75 mg x 1 fremfor kun Plavix/clopidogrel eller Diprasorin2-3.
    Etter 21 dager anbefales monoterapi:
    • Ved nevrovaskulær sykdom foretrekkes Plavix/clopidogrel 75 mg x 1 som varig monoterapi.
    • Hvis det er en godt dokumentert kardiologisk grunn for ASA, kan ASA 75 mg x 1 være varig monoterapi.
  • Ved minor stroke (NIHSS 3 eller mindre) anbefales samme behandling som ved TIA med ABCD2 ≥42-3.
  • Ad Diprasorin: Ved sterk hodepine ved oppstart av Diprasorin anbefales å starte med en tbl Albyl E 75 mg om morgen og en tbl Diprasorin om kvelden i inntil en uke, deretter kun Diprasorin 1 x 2.
  • Ladningsdose platehemmer
    • Ved TIA eller hjerneinfarkt: ASA 300 mg
    • Ved TIA med ABCD2 ≥4 eller minor stroke (NIHSS < 3): ASA 75 til 300 mg og clopidogrel 300 mg4.

Indikasjon for ASA og klopidogrel (dobbel platehemming)2-3,5-6

Pasienter med gjenomgått TIA eller lite slag og høy risiko for residiv bør behandles (oppstart innen 24 timer, etter at blødning er utelukket på CT) med dobbel platehemming i 21 dager, og deretter fortsette med ASA eller clopidogrel alene. ASA 75 mg og klopidogrel 75mg en gang daglig i opptil 21 dager (muligens kortere) gir redusert slagrisiko uten vesentlig økt risiko for intrakraniell blødning, mens langtidsbehandling (>1 år) gir økt blødningsrisiko7. Dobbel platehemming bør ikke brukes ved stort slag pga risiko for blødning. 

Pasienter som får hjerneinfarkt/TIA på ASA eller clopidogrel

Ingen evidens for at økt ASA dose er effektivt. Andre platehemmere (evt i tillegg) kan vurderes, men mangelfull evidens for nytten av det. Motstridende funn når det gjelder gevinst av å legge til clopidogrel til ASA89. Betydning og prevalens av aspirinresistens er omdiskutert10-11. I en studie fra 2016 var aspirinresistens assosiert med økt alvorlighet av slag, og det ble anbefalt laboratorietesting på aspirinresistens ved gjennombrudds TIA på Albyl (lavt evidensnivå). Vurder CYP2C19-genotyping dersom det er aktuelt å kontinuere clopidogrel12-13. Dersom redusert CYP aktivitet bør ikke clopidogrel kontinueres hos pasient som har fått hjerneslag under behandling med clopidogrel.
Den kliniske betydningen av redusert CYP2C19-enzymaktivitet er usikker hos pasienter med TIA/hjerneinfarkt som ikke var under behandling med clopidogrel. Det er derfor ikke avklart om påvisning av redusert CYP aktivitet skal medføre at clopidogrel ikke gis.

Pasienter med slag/TIA, atrieflimmer, og koronarsykdom

Usikker nytte av å kombinere ASA og antikoagulante midler når det gjelder å forebygge iskemiske cardiovaskulære og cerebrovaskulære hendelser (Class IIb). Samtidig bruk av NOAKs og platehemmere innebærer ekstra blødningsrisiko og bør derfor unngås, unntatt ved akutt koronarsyndrom og behov for stenter i koronarkar hos pasienter med indikasjon for antikoagulasjonsbehandling grunnet atrieflimmer eller venøs tromboembolisme14

Profylakse mot gastrointestinal blødning

  • ASA gir økt risiko for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon. Vurder profylakse med protonpumpehemmer (feks lansoprazol (A02B C03)) 15 X 1, eller omeprazol (A02B C01)) 20mg X1).
  • Klopidogrel gir også økt risiko for gastrointestinal blødning, men farmakokinetiske studier indikerer at protonpumpehemmere reduserer den platehemmende effekten av klopidigrel. Det er usikkert om dette har klinisk betydning, men hos klopidogrelbrukere kan det likevel være et bedre alternativ å gi høy dose H2-blokker, i form av ranitidin eller famotidin15, eller pantoprazol (A02B C02) - en protonpumpehemmer som iflg RELIS ikke påvirker den platehemmende effekten av klopidogrel.
  • Profylakse med protonpumpehemmer eller H2-blokker ved bruk av platehemmere må søkes dekket via HELFO på paragraf 3. Les mer.

Atrieflimmer

  • Pasienter med gjennomgått TIA/hjerneinfarkt som har paroksysmal eller permanent atrieflimmer anbefales peroral antikoagulasjonsbehandling (Sterk anbefaling). Optimalt oppstartstidspunkt er uavklart. En retrospektiv observasjonsstudie av 959 konsekutive pasienter (2020)16 viste at det var trygt a starte tidlig (innen 7 dager). 
  • Antitrombotisk behandling med dabigatran, rivaroxaban17, eller apixabin (NOAKs) foreslåes fremfor warfarin i tilpassede doser (INR målområde 2,5 (+/- 0,5). (Svak anbefaling). I en Norsk kohort studie18 var apixaban og dabigatran assosiert med lavere risiko for alvorlig blødning enn Marevan. Risiko for intrakraniell blødning var lavere, men risiko for gastrointestinal blødning var høyere for NOAKs.
  • Sterke anbefalinger:
    • Dabigatran (Pradaxa® (B01A E07)). Blå resept.
      Dosering 150mg to ganger daglig anbefales for de fleste.
      Dosering 110mg to ganger daglig anbefales ved:
      - alder > 80 år
      - bruk av interagerende medikamenter (feks verapamil, fenytoin)
      - høy blødningsrisiko (HAS-BLED skår 3 eller høyere)
      - moderat nyresvikt (GFR 30-49 mL/min)
      (merk: dabigatrin utskilles i hovedsak via nyrene, og nyrefunksjonen bør kontrolleres før behandlingsstart og jevnlig under behandling).
    • Apixaban (Eliquis® (B01A F02)). Blå resept.
      Dosering 5 mg to ganger daglig anbefales for de fleste.
      Dosering 2,5 mg to ganger daglig anbefales ved: minst 2 av følgende karakteristika; alder ≥80 år, kroppsvekt ≤60 kg, eller serumkreatinin ≥133 µmol/liter.
      Samtidig bruk av Eliquis og blodplatehemmere øker blødningsrisiko. Eliquis bør brukes med forsiktighet når gitt samtidig med SSRIer, SNRIer, NSAIDS, ASA og klopidogrel. Samtidig bruk med andre platehemmere inkl dipyridamol er ikke anbefalt.
      (merk: apixaban utskilles i hovedsak via nyrene, og nyrefunksjonen bør kontrolleres før behandlingsstart og jevnlig under behandling)
    • Rivaroksaban (Xarelto® (B01A X06)). Blå resept.
      Dosering 20mg en gang daglig anbefales for de fleste.
      Dosering 15mg en gang daglig anbefales ved:
      - høy blødningsrisiko (HAS-BLED skår 3 eller høyere)
      - moderat nyresvikt (GFR 30-49 mL/min)
      (merk: rivaroksaban utskilles i hovedsak via nyrene, og nyrefunksjonen bør kontrolleres før behandlingsstart og jevnlig under behandling).
    • Endoksaban (Lixiana® (B01A F03))
      Dosering 60 mg en gang daglig.
      Dosering 30 mg en gang daglig ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR 15-50 ml/minutt)
    • Hos pasienter som ikke kan bruke warfarin eller NOAKs anbefales kombinasjonen ASA og klopidogrel fremfor ASA alene (svak anbefaling).
    • NOAKs i kombinasjon med platehemmere: samtidig bruk av NOAKS og platehemmere innebærer ekstra blødningsrisiko og bør derfor unngås, unntatt ved akutt koronarsyndrom og behov for stenter i koronarkar hos pasienter med indikasjon for antikoagulasjonsbehandling grunnet atrieflimmer eller venøs tromboembolisme15

Lipidsenkende behandling

link til nasjonale retninglinjer for behandling og rehabilitering etter hjerneslag

  • Statin behandling: Pasienter med hjerneinfarkt/TIA og LDL > 2,0 mmol/l bør tilbys statinbehandling. Det anbefales å senke LDL nivået til < 1.8 mmol/L (2B evidens), med gradvis doseøkning. Aktuelle medikamener er simvastatin (Simvastatin® (C10A A01)) og atorvastatin (Lipitor® (C10A A05)) (blå resept punkt 26). 
    Hos pasienter med flere risikofaktorer for atherosklerotisk sykdom samt TIA eller hjerneinfarkt som skyldes etablert atherosklerotisk sykdom kan man vurdere behandlingsmål minimum 50% reduksjon av LDL kolesterol fra baseline og mål for LDL < 1,4. Ved spesielt høy risiko (f.eks residiv av hjerneinfarkt innen 2 år) kan en vurdere behandlingsmål LDL<1,019. Kontroll av kolesterol innen 8 uker.
  • Endring av levevaner og endret kosthold vil kunne ha en betydelig tilleggseffekt

For en oppdatering om generell informasjon om lipidsenkende behandling vises til retningslinje for forebygging av hjerte/kar sykdommer og retningslinje for diabetes.

Hypertensjonsbehandling

link til nasjonale retninglinjer

  • BT reduksjon anbefales ved hypertensjon (BT > 140 mm Hg eller diastolisk BT > 90 mm Hg) som vedvarer 3-4 døgn etter TIA/hjerneinfarkt. (Class I).
  • Pasienter som sto på BT behandling ved TIA/hjerneinfarkt bør fortsette med behandlingen (Class I).
  • Optimalt BT nivå er usikkert og bør individualiseres.
  • Gi råd om livsstilsendringer som kan bidra til BT reduksjon: salt restriksjon, vekttap, kost med mye frukt, grønnsaker, og lite fett, regelmessig aerob trening, og begrenset alkoholinntak. (Class IIa)
  • Medikamenter: Valg av medikament kan individualiseres, det er ikke gjort sammenliknende studier. ACE hemmere, diuretika eller kombinasjon av disse er effektive (Class Ia).

Behandling av diabetes mellitus

  • Alle med gjennomgått TIA/hjerneinfarkt bør us for diabetes mellitus med fastende pl-glukose eller HbA1c (Class IIa).
    • Kriteriene for diabetes er oppfylt hvis pasienten har symptomer på hyperglykemi og fastende glukose > 7.0 mmol/L, eller HbA1c > 6.5%, eller tilfeldig glukose > 11.1 mmol/L. Kjent diabetes er dårlig regulert hvis HbA1c > 7%
  • Hyperglykemi (HbA1c > 7%) anbefales behandlet med fokus på diett, økt fysisk aktivitet, orale medikamenter, eller insulin (Behandlingsmål HbA1c < 7%, men ikke under 6.5%). (ASA guidelines 2013)

Røykeslutt

  • Gi sterk anbefaling om røykeslutt (Class I) og opplys om at det også kan være grunn til å unngå passiv røyking (Class IIa).
  • Gi råd om at spesiell rådgivning (kurs, røyketelefon), nikotin produkter, og orale medikamenter er effektive hjelpemidler (Class I).

Reduksjon av alkoholforbruk

  • Pasienter med høyt alkoholforbruk bør få råd om avhold eller reduksjon (Class I).
  • Små til moderate mengder av alkohol (opptil to drinker daglig for menn og opptil en drink daglig for kvinner) kan tilrådes, men pasienter som ikke bruker alkohol bør ikke oppfordres til å starte med det (Class IIb).

Fysisk aktivitet

Det er grunn til å anbefale trening/fysisk aktivitet i regi av fysioterapeut /treningsgruppe til de som ønsker og kan (Class IIa).

Kost

Det er grunn til å måle BMI og gjennomgå kosten for å se etter tegn på over- eller underernæring (Class IIa).
Pasienter som er underernært bør henvises dietetiker for ernæringsråd (Class I)
Det er grunn til å anbefale saltinntak mindre enn ca 2,4 g/dag (Class IIa).
Det er grunn til å anbefale "middelhavsdiett" fremfor lavfetts diett, dvs: mye grønnsaker, frukt, hele korn, produkter med lavt fettinnhold, kjøtt fra fugl, fisk, belgfrukter, olivenolje, og nøtter, samt begrense inntaket av søtstoffer og rødt kjøtt.

Overvekt

Overvekt (BMI > 30 kg/m2) er en uavhengig risikofaktor for cerebrovaskulær sykdom og tidlig død. Det finnes imidlertid ingen studier som viser at vektreduksjon gir redusert risiko for nytt TIA/hjerneinfarkt.

Søvn apnoe

Utredning mtp søvn apnoe bør vurderes pga høy forekomst ved TIA/hjerneslag, og sannsynlig forebyggende effekt av CPAP behandling (Class IIb)

Karotis stenose

Se eget kapittel

Vertebralis stenose

I en nederlandsk fase II studie (2015)20 fant man at stenting av symptomatisk vertebralis stenose (>50%) var forbundet med vaskulære komplikasjoner hos 1 av 20 pasienter og at slagforebyggende effekt av "best medical treatment" var god.

Intrakraniell stenose

  • Ved TIA/hjerneinfarkt som skyldes alvorlig stenose (70-99%) i stor antrakraniell arterie vil noen gi tillegg av clopidogrel 75 mg en gang daglig i tillegg til ASA (i 30 dager etter iktus), men her er det motstridende funn av effekt21.
  • Angioplastikk /stenting er forbundet med dårligere utkomme og anbefales derfor ikke22,23 24(Class III). Bør utforskes nærmere med tanke på mulige effekt i subgrupper. 

Akutt hjerteinfarkt med trombe i venstre ventrikkel

Behandling med warfarin (Marevan® (B01A A03)) med tilsiktet INR 2.5 (2.0-3.0) evt NOAKs i 3 mnd kan vurderes ved ekkokardiografisk påvist fremre apikal akinesi/dyskinesi (Class IIb).

Kardiomyopati

Mangelfull evidens for effekt av antitrombotisk behandling vs platehemmere. Konf kardiolog.

Klaffesykdom

Ved rheumatisk mitralklaffesykdom som sannsynlig årsak til hjerneinfarkt/TIA: Marevan med INR 2.5 (2.0-3.0). Vurder å legge til ASA hvis TIA/slag på Marevan (Class IIb).
Ved aortastenose eller ikke-rheumatisk mitralklaffesykdom med eller uten kalk: ASA 75mg (Class I)
Ved mekanisk hjerteklaff: Warfarin med INR 3.0 (2.5-3.5) (Class I). Hvis TIA/infarkt tross adekvat INR kan en vurdere å legge til ASA 75 mg.
Ved biologisk klaff og ingen andre indikasjoner for Warfarin utover postoperativ periode anbefales platehemmer (Class I).

Arteriell disseksjon

Se eget kapittel

Patent foramen ovale (PFO)

PFO er vanlig, forekommer hos 1/4 av befokningen. 

  • Behandling med platehemmer anbefales (Class I). Ved venøs embolikilde anbefales i tillegg antikoagulasjonsbehandling, evt venøs sil (Class I).
  • PFO lukking med perkutan teknikk (AMPLATZER PFO Occluder) fører til lavere slagrecidiv risiko enn medikamentell behandling, men økte risikoen for atrieflimmer eller flutter25-28
    • anbefales ikke hos pasienter med andre sannsynlige årsaker til slag29
    • kan diskuteres hos pasienter under 60år med PFO og embolisk utseende infarkt og ingen andre identifiserte årsaker til slag (gir risikoreduskjon for nytt slag på 3,4% etter 5 år)
    • Kan diskuteres ved residiverende TIA/slag tross adekvat medisinsk behandling og uten andre kjente mekanismer (Nivå C). 

Homocystenemi

Det er ikke grunn til rutinemessig måling av homocystein (Class III).

Trombofili/hyperkoagulasjon

Rutinemessig screening med henblikk på arvelig trombofili, fosfolipid-antistoffer, andre autoantistoffer eller homocystein er til liten hjelp for å stille diagnose, predikere risiko for nye hjerneslag, eller for valg av behandlingstiltak, og anbefales bare i spesielle tilfeller. (Class IIb).
Ved holdepunkter for trombofili eller antifosfolipidsyndrom som årsak til hjerneinfarkt/TIA kan en vurdere platehemmer eller antikoagulasjonsbehandling med Marevan®. NOAKs ser ut til øke risikoen for slag sammenlignet med Marevan30.  

Behandling ved graviditet

ASA (Albyl-E®) er trygt under svangerskap, fødsel og amming. Marevan® er teratogent. Fragmin® kan brukes (erfaringen hos gravide er større med Fragmin enn Klexane).

Hormonterapi

Kvinner som har hatt TIA eller hjerneinfarkt bør ikke ha østrogentilskudd31-32 eller p-piller med østrogen. I en studie fant man ikke økt slagrisiko ved transdermal eller vaginal østrogen32

Antikoagulasjonsbehandling etter intrakraniell blødning

Ved spontan intracerebral, subaraknoidal, eller subdural blødning er det fornuftig å seponere antikoagulasjonbehandling og platehemmere i minst 1-2 uker. (IIB evidens) Les mer

Pasientinformasjoner

Pasientinfo om atrieflimmer
Pasientinfo om høyt blodtrykk
Pasientinfo om røykeslutt
Pasientinformasjon om Marevan

Kilder

Referanser

  1. Kernan WN, Ovbiagele B, Black HR, Bravata DM, Chimowitz MI, Ezekowitz MD, Fang MC, Fisher M, Furie KL, Heck DV, Johnston SC, Kasner SE, Kittner SJ, Mitchell PH, Rich MW, Richardson D, Schwamm LH, Wilson JA. Guidelines for the Prevention of Stroke in Patients With Stroke and Transient Ischemic Attack: A Guideline for Healthcare Professionals From the American Heart Association/American Stroke Association.. Stroke 2014. pmid:24788967 PubMed
  2. Hao Q, Tampi M, O'Donnell M, Foroutan F, Siemieniuk RA, Guyatt G. Clopidogrel plus aspirin versus aspirin alone for acute minor ischaemic stroke or high risk transient ischaemic attack: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2018 Dec 18;363:k5108. PMID: 30563866 PubMed
  3. Johnston SC, Easton JD, Farrant M, Barsan W, Conwit RA, Elm JJ, Kim AS, Lindblad AS, Palesch YY; Clinical Research Collaboration, Neurological Emergencies Treatment Trials Network, and the POINT Investigators. Clopidogrel and Aspirin in Acute Ischemic Stroke and High-Risk TIA. N Engl J Med. 2018 Jul 19;379(3):215-225. PMID: 29766750 PubMed
  4. Prasad K, Siemieniuk R, Hao Q, Guyatt G, O'Donnell M, Lytvyn L, Heen AF, Agoritsas T, Vandvik PO, Gorthi SP, Fisch L, Jusufovic M, Muller J, Booth B, Horton E, Fraiz A, Siemieniuk J, Fobuzi AC, Katragunta N, Rochwerg B. Dual antiplatelet therapy with aspirin and clopidogrel for acute high risk transient ischaemic attack and minor ischaemic stroke: a clinical practice guideline. BMJ. 2018 Dec 18;363:k5130. Erratum in: BMJ. 2019 Jan 10;364:l103. PMID: 30563885 PubMed
  5. Johnston SC, Easton JD, Farrant M, Barsan W, Conwit RA, Elm JJ, Kim AS, Lindblad AS, Palesch YY; Clinical Research Collaboration, Neurological Emergencies Treatment Trials Network, and the POINT Investigators.. Clopidogrel and Aspirin in Acute Ischemic Stroke and High-Risk TIA.. N Engl J Med 2018 ; Jul 19;379(3): 215-225.. pmid:29766750 PubMed
  6. Prasad K1, Siemieniuk R2,3, Hao Q2,4, Guyatt G2,5, O'Donnell M6, Lytvyn L2, Heen AF7, Agoritsas T2,8, Vandvik PO7,9, Gorthi SP10, Fisch L11, Jusufovic M12, Muller J13,14, Booth B13, Horton E15, Fraiz A, Siemieniuk J16, Fobuzi AC17, Katragunta N18, Rochwerg B19,5.. Dual antiplatelet therapy with aspirin and clopidogrel for acute high risk transient ischaemic attack and minor ischaemic stroke: a clinical practice guideline.. BMJ. 2018. pmid:30563885 PubMed
  7. Ge F1, Lin H1, Liu Y1, Li M1, Guo R1, Ruan Z1, Chang T1. Dual antiplatelet therapy after stroke or transient ischaemic attack - how long to treat? The duration of aspirin plus clopidogrel in stroke or transient ischaemic attack: a systematic review and meta-analysis.. Eur J Neurol. 2016 Jun;23(6):1051-7. . pmid:27021849 PubMed
  8. Lee M, Wu YL, Saver JL, Lee HC, Lee JD, Chang KC, Wu CY, Lee TH, Wang HH, Rao NM, Ovbiagele B. Is clopidogrel better than aspirin following breakthrough strokes while on aspirin? A retrospective cohort study. BMJ Open. 2014 Dec 2;4(12):e006672 . pmid:25468508 PubMed
  9. Côté R1, Zhang Y, Hart RG, McClure LA, Anderson DC, Talbert RL, Benavente OR.. ASA failure: does the combination ASA/clopidogrel confer better long-term vascular protection?. Neurology. 2014; Feb 4;82(5):: 382-9. pmid:24384643 PubMed
  10. Zheng AS, Churilov L, Colley RE, Goh C, Davis SM, Yan B. Association of aspirin resistance with increased stroke severity and infarct size. JAMA Neurol 2013; 70: 208-13. PMID: 23165316 PubMed
  11. Reny JL, Berdagué P, Poncet A, Barazer I, Nolli S, Fabbro-Peray P, Schved JF, Bounameaux H, Mach F, de Moerloose P, Fontana P; Antiplatelet Drug Resistances and Ischemic Events (ADRIE) Study Group. Antiplatelet drug response status does not predict recurrent ischemic events in stable cardiovascular patients: results of the Antiplatelet Drug Resistances and Ischemic Events study. Circulation 2012; 25: 3201-10. Circulation
  12. Wang Y, Johnston SC, Bath PM, Grotta JC, Pan Y, Amarenco P, Wang Y, Simon T, Kim JS, Jeng JS, Liu L, Lin Y, Wong KSL, Wang D, Li H. Acute dual antiplatelet therapy for minor ischaemic stroke or transient ischaemic attack. BMJ. 2019 Feb 28;364:l895. PMID: 30819687 PubMed
  13. Dahabreh IJ, Moorthy D, Lamont JL, Chen ML, Kent DM, Lau J. Testing of CYP2C19 Variants and Platelet Reactivity for Guiding Antiplatelet Treatment Internet. Rockville (MD): Agency for Healthcare Research and Quality (US); 2013 Sep. PMID: 25165804 PubMed
  14. Johansen H1, Rutherford OW2, Aamodt AH1, Russell D3, Atar D4, Ghanima W5.. New anticoagulants in combination with antiplatelet agents.. Tidsskr Nor Laegeforen. 2016 Oct 11;136(18):1543-1546 . pmid:27731598 PubMed
  15. Søberg T. Protonpumpehemmer forebygger medikamentindusert blødende magesår. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1208-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
  16. D'Anna L, Filippidis FT, Antony S, Brown Z, Wyatt H, Malik A, Sivakumaran P, Harvey K, Marinescu M, Bentley P, Korompoki E, Veltkamp R. Early initiation of direct anticoagulation after stroke in patients with atrial fibrillation. Eur J Neurol 2020. pmid:32542878. PubMed
  17. Hong KS, Kwon SU, Lee SH, Lee JS, Kim YJ, Song TJ, Kim YD, Park MS, Kim EG, Cha JK, Sung SM, Yoon BW, Bang OY, Seo WK, Hwang YH, Ahn SH, Kang DW, Kang HG, Yu KH; Phase 2 Exploratory Clinical Study to Assess the Effects of Xarelto (Rivaroxaban) Versus Warfarin on Ischemia, Bleeding, and Hospital Stay in Acute Cerebral Infarction Patients With Non-valvular Atrial Fibrillation (Triple AXEL) Study Group. Rivaroxaban vs Warfarin Sodium in the Ultra-Early Period After Atrial Fibrillation-Related Mild Ischemic Stroke: A Randomized Clinical Trial.JAMA Neurol. 2017 Oct 1;74(10):1206-1215.PMID: 28892526 PubMed
  18. Halvorsen S1, Ghanima W2, Tvete IF3, Hoxmark C4, Falck P5, Solli O5, Jonasson C6.. A nationwide registry study to compare bleeding rates in patients with atrial fibrillation being prescribed oral anticoagulants. Eur Heart J Cardiovasc Pharmacother. 2016. pmid:27680880 PubMed
  19. Mach F, Baigent C, Catapano AL, Koskinas KC, Casula M, Badimon L, Chapman MJ, De Backer GG, Delgado V, Ference BA, Graham IM, Halliday A, Landmesser U, Mihaylova B, Pedersen TR, Riccardi G, Richter DJ, Sabatine MS, Taskinen MR, Tokgozoglu L, Wiklund O; ESC Scientific Document Group. Eur Heart J. 2019 Aug 31. pii: ehz455. PMID: 31504418 PubMed
  20. Compter A, van der Worp HB, Schonewille WJ, Vos JA, Boiten J, Nederkoorn PJ, Uyttenboogaart M, Lo RT, Algra A, Kappelle LJ; VAST investigators. Stenting versus medical treatment in patients with symptomatic vertebral artery stenosis: a randomised open-label phase 2 trial. Lancet Neurol. 2015 Jun;14(6):606-14 . pmid:25908089 PubMed
  21. Liu, Liping MD *; Wong, Ka Sing Lawrence MD *; Leng, Xinyi PhD; Pu, Yuehua MD; Wang, Yilong MD; Jing, Jing MD; Zou, Xinying MD; Pan, Yuesong MD; Wang, Anxin MS; Meng, Xia MD; Wang, Chunxue MD; Zhao, Xingquan MD; Soo, Yannie MD; Johnston, S. Claiborne MD; Wang, Yongjun MD; For the CHANCE Investigators. Dual antiplatelet therapy in stroke and ICAS: Subgroup analysis of CHANCE.. Neurology. 2015 Aug 28 . pmid:26330567 PubMed
  22. Lutsep HL, Lynn MJ, Cotsonis GA, Derdeyn CP, Turan TN, Fiorella D, Janis LS, Lane BF, Montgomery J, Chimowitz MI; SAMMPRIS Investigators. Does the Stenting Versus Aggressive Medical Therapy Trial Support Stenting for Subgroups With Intracranial Stenosis?. Stroke. 2015 Nov;46(11):3282-4 . pmid:26382173 PubMed
  23. Derdeyn CP, Chimowitz MI, Lynn MJ, Fiorella D, Turan TN, Janis LS, Montgomery J, Nizam A, Lane BF, Lutsep HL, Barnwell SL, Waters MF, Hoh BL, Hourihane JM, Levy EI, Alexandrov AV, Harrigan MR, Chiu D, Klucznik RP, Clark JM, McDougall CG, Johnson MD, Pride GL Jr, Lynch JR, Zaidat OO, Rumboldt Z, Cloft HJ; Stenting and Aggressive Medical Management for Preventing Recurrent Stroke in Intracranial Stenosis Trial Investigators. Aggressive medical treatment with or without stenting in high-risk patients with intracranial artery stenosis (SAMMPRIS): the final results of a randomised trial. Lancet. 2014 Jan 25;383(9914):333-41 . pmid:24168957 PubMed
  24. Tsivgoulis G1, Katsanos AH2, Magoufis G3, Kargiotis O3, Papadimitropoulos G4, Vadikolias K5, Karapanayiotides T6, Ellul J7, Alexandrov AW8, Mitsias PD9, Alexandrov AV10.. Percutaneous transluminal angioplasty and stenting for symptomatic intracranial arterial stenosis: a systematic review and meta-analysis.. Ther Adv Neurol Disord. 2016 Sep;9(5):351-8 . pmid:27582890 PubMed
  25. Ando T, Holmes AA, Pahuja M, Javed A, Briasoulis A, Telila T, Takagi H, Schreiber T, Afonso L, Grines CL, Bangalore S. Meta-Analysis Comparing Patent Foramen Ovale Closure Versus Medical Therapy to Prevent Recurrent Cryptogenic Stroke. Am J Cardiol. 2017 Dec 11. pii: S0002-9149(17)31862-3. doi: 10.1016/j.amjcard.2017.11.037. Epub ahead of print PMID: 29306484 PubMed
  26. De Rosa S, Sievert H, Sabatino J, Polimeni A, Sorrentino S, Indolfi C. Percutaneous Closure Versus Medical Treatment in Stroke Patients With Patent Foramen Ovale: A Systematic Review and Meta-analysis. Ann Intern Med. 2018 Jan 9. doi: 10.7326/M17-3033. Epub ahead of print PMID: 29310133 PubMed
  27. Shah R, Nayyar M, Jovin IS, Rashid A, Bondy BR, Fan TM, Flaherty MP, Rao SV. Device Closure Versus Medical Therapy Alone for Patent Foramen Ovale in Patients With Cryptogenic Stroke: A Systematic Review and Meta-analysis. Ann Intern Med. 2018 Jan 9. doi: 10.7326/M17-2679. Epub ahead of print PMID: 29310136 PubMed
  28. Kamel H. Evidence-Based Management of Patent Foramen Ovale in Patients With Ischemic Stroke. JAMA Neurol. 2017 Dec 26. doi: 10.1001/jamaneurol.2017.3982. Epub ahead of print No abstract available. PMID: 29279905 PubMed
  29. Messé SR, Gronseth GS, Kent DM, Kizer JR, Homma S, Rosterman L, Carroll JD, Ishida K, Sangha N, Kasner SE. . Practice advisory update summary: Patent foramen ovale and secondary stroke prevention: Report of the Guideline Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology 2020. pmid:32350058 PubMed
  30. Bala MM, Celinska-Lowenhoff M, Szot W, Padjas A, Kaczmarczyk M, Swierz MJ, Undas A.. Antiplatelet and anticoagulant agents for secondary prevention of stroke and other thromboembolic events in people with antiphospholipid syndrome.. Cochrane Database Syst Re 2020. pmid:28968483 PubMed
  31. Boardman HM, Hartley L, Eisinga A, Main C, Roqué i Figuls M, Bonfill Cosp X, Gabriel Sanchez R, Knight B. Hormone therapy for preventing cardiovascular disease in post-menopausal women. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Mar 10;3:CD002229 . pmid: 25754617 PubMed
  32. Løkkegaard E, Nielsen LH, Keiding N. Risk of Stroke With Various Types of Menopausal Hormone Therapies: A National Cohort Study.Stroke. 2017 Aug;48(8):2266-2269. PMID: 28626058 PubMed
  33. Li J, Liu J, Liu M, Zhang S, Hao Z, Zhang J, Zhang C. Closure versus medical therapy for preventing recurrent stroke in patients with patent foramen ovale and a history of cryptogenic stroke or transient ischemic attack. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Sep 8;9:CD009938 . pmid:26346232 PubMed
  34. Bath PM, Woodhouse LJ, Appleton JP, Beridze M, Christensen H, Dineen RA, Duley L, England TJ, Flaherty K, Havard D, Heptinstall S, James M, Krishnan K, Markus HS, Montgomery AA, Pocock SJ, Randall M, Ranta A, Robinson TG, Scutt P, Venables GS, Sprigg N; TARDIS Investigators. Antiplatelet therapy with aspirin, clopidogrel, and dipyridamole versus clopidogrel alone or aspirin and dipyridamole in patients with acute cerebral ischaemia (TARDIS): a randomised, open-label, phase 3 superiority trial. Lancet. 2017 Dec 20. PMID: 29274727 PubMed
  35. Ge F, Lin H, Liu Y, Li M, Guo R, Ruan Z, Chang T.. Dual antiplatelet therapy after stroke or transient ischaemic attack - how long to treat? The duration of aspirin plus clopidogrel in stroke or transient ischaemic attack: a systematic review and meta-analysis.. Eur J Neurol 2016. pmid: 27021849 PubMed
  36. Mas JL, Derumeaux G, Guillon B, Massardier E, Hosseini H, Mechtouff L, Arquizan C, Béjot Y, Vuillier F, Detante O, Guidoux C, Canaple S, Vaduva C, Dequatre-Ponchelle N, Sibon I, Garnier P, Ferrier A, Timsit S, Robinet-Borgomano E, Sablot D, Lacour JC, Zuber M, Favrole P, Pinel JF, Apoil M, Reiner P, Lefebvre C, Guérin P, Piot C, Rossi R, Dubois-Randé JL, Eicher JC, Meneveau N, Lusson JR, Bertrand B, Schleich JM, Godart F, Thambo JB, Leborgne L, Michel P, Pierard L, Turc G, Barthelet M, Charles-Nelson A, Weimar C, Moulin T, Juliard JM, Chatellier G; CLOSE Investigators. Patent Foramen Ovale Closure or Anticoagulation vs. Antiplatelets after Stroke.N Engl J Med. 2017 Sep 14;377(11):1011-1021. PMID: 28902593 PubMed
  37. Wang Y, Wang Y, Zhao X, Liu L, Wang D, Wang C, Wang C, Li H, Meng X, Cui L, Jia J, Dong Q, Xu A, Zeng J, Li Y, Wang Z, Xia H, Johnston SC; CHANCE Investigators. Clopidogrel with aspirin in acute minor stroke or transient ischemic attack. N Engl J Med 2013; 369: 11-9. PMID: 23803136 PubMed
  38. Wang Y, Pan Y, Zhao X, Li H, Wang D, Johnston SC, Liu L, Meng X, Wang A, Wang C, Wang Y; CHANCE Investigators. Clopidogrel With Aspirin in Acute Minor Stroke or Transient Ischemic Attack (CHANCE) Trial: One-Year Outcomes. Circulation. 2015 Jul 7;132(1):40-6 . pmid:25957224 PubMed
  39. Sharma M, Cornelius VR, Patel JP, Davies JG, Molokhia M. Efficacy and Harms of Direct Oral Anticoagulants in the Elderly for Stroke Prevention in Atrial Fibrillation and Secondary Prevention of Venous Thromboembolism: Systematic Review and Meta-Analysis. Circulation. 2015 Jul 21;132(3):194-204 . pmid:25995317 PubMed
  40. Messé SR1, Gronseth G1, Kent DM1, Kizer JR1, Homma S1, Rosterman L1, Kasner SE1.. Practice advisory: Recurrent stroke with patent foramen ovale (update of practice parameter): Report of the Guideline Development, Dissemination, and Implementation Subcommittee of the American Academy of Neurology.. Neurology. 2016 Aug 23;87(8):815-21. . pmid: 27466464 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Ole Morten Rønning, spesialist i nevrologi, professor dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor, PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

Tidligere fagmedarbeidere

  • Eivind Berge, spesialist i indremedisin og kardiologi, dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.