
Myoklonus
Se oversiktsartikler1-2
Definisjon
Plutselige, kortvarige, sjokkliknende ufrivillige rykk / bevegelser som skyldes muskelkontraksjoner (positiv myoklonus) eller tap av muskeltonus (negativ myoklonus - asteriksis).
Klassifisering3-4
Klinisk klassifisering
- Distribusjon
- Segmental
- Multifokal
- Generalisert
- Døgn/aldersmønster
- Synkronisitet
- Relatert til motorisk aktivitet/stilling
- Stimulusutløst (taktile, visuelle, auditive stimuli)
- Positiv eller negativ
Etiologisk klassifisering
- Fysiologisk
- Symptomatisk (encefalopati eller myelopati)
- Epileptisk
- Essensiell
- Toksisk (medikament indusert)
- Psykogen
Anatomisk klassifisering5
- Kortikal (vanligst)
Skyldes lesjoner som interferer med elektrisk aktivitet i cerebral korteks. Kan presentere seg med både positiv og negativ myoklonus og kan trigges av sensoriske stimuli eller muskelaktivitet. Hvis det varer lenge kalles det ofte epilepsia partialis kontinua. - Subkortikal
Skyldes lesjoner i subkortikale og hjernestammestrukturer. Ofte spike eller polyspike utladninger på EEG. Inkluderer hyperekspleksi og opsoklonus-myoklonus syndrom - Spinal
Skyldes lesjoner i medulla som syringomyeli, myelitt, traume eller malignitet. Karakteriseres av segmentale eller propriospinale muskelkontraksjoner som ofte responderer på narkotika eller antiepileptika. Ofte startle respons. - Perifer
Rytmiske eller semirytmiske rykk sekundært til lesjoner i pleksus, nerve eller nerverot. Et vanlig eksempel er hemifacialis spasme.
Også viktig å beskrive om det er ledsagende fenomener som dystoni, epilepsi eller demens.
Mer om noen typer
Fysiologisk myoklonus
Hikke og søvnmyoklonier.
Symptomatiske myoklonier ved encefalopatier
Utgjør ca 70%. Ofte vil den underliggende tilstanden dominere bildet (posthypoksisk syndrom [Lance-Adams], Alzheimer, Creutzfeldt-Jacob, andre progressive encefalopatier, encefalitt6, myoklonus epilepsi). Andre årsaker er Whippels sykdom (myoklonus, demens, øyemotilitesforstyrrelser og gastrointestinale symptomer), metabolske forstyrrelser (nyresvikt, leversvikt, endokrinopatier - bl a Hashimotos encefalopati, diabetes), medikamenter, toksiner, mitokondriesykdom, cøliaki m.m. (Les mer). Asteriksis er ofte forårsaket av metabolske forstyrrelser (lever, nyre, respirasjon, hypoglykemi, elektrolyttforstyrrelser, Wilson, ureasyklus), medikamenter (antiepileptika, levodopa, opiater, antikolinergika, benzodiazepiner, lithium, klozapin) eller strukturelle forandringer (hjerneblødning, infarkt, eller tumor, Toxoplasmose, el viral encefalitt)7.
Myoklonus med epilepsi
Nest vanligste årsak til myoklonier.
Progressiv myoklonus-epilepsi. Les mer
Juvenil myoklonus-epilepsi. Les mer
"Benign adult familial myoclonic epilepsy": Autosomal dominant arv, jerky tremor og epilepsi.
Psykogen myoklonus
Utgjør opptil 8 % av myokloniene. Kjennetegn: Plutselig start, rask progresjon, distraherbar, varierende intensitet. Konsistent "bereitschaftspotential" på EEG kan tyde på psykogen årsak. Les mer
Myoklonus med dystoni - myoklonusdystoni
Subkortikal myoklonus. Myokloniene er oftest segmentale eller multifokale, og mest uttalt i armer og aksialt. Til stede i hvile, men forverres av stress eller bevegelser. Dystonien er ofte cervikal eller skrivekrampe. Psykiatriske symptomer (depresjon, avhengighet, ADHD, tvangshandlinger) forekommer. Symptomdebut i barne- eller ungdomsalder. Alkoholresponsiv. 30-40% har mutasjon i DYT11 genet (autosomal dominant arv). Fenotypiske variasjoner (noen kan ha bare myokloni eller bare dystoni). Zonisamid (Zonegran®) 300 mg/dag har vist effekt på myoklonus ved myoklonus dystoni8. Les mer om dystoni
Jerky tremor
Repeterte, veldig korte (<50 ms) EMG utslag med varierende rytme. Mange årsaker, forekommer bl.a. ved benign myoklonus epilepsi hos voksne, Creutzfeldt–Jakob, Alzheimer, Parkinsons sykdom, demens med Lewy legemer (DLB), multisystematrofi (MSA), og som bivirkning til noen medisiner (vigabatrin, gabapentin [særlig ved nyresvikt] og pregabalin). En form som kalles "whole body tremulousness" eller "isolated generalized polymyoclonus" har ofte subakutt start og ledsagende gangvansker. Kan være idiopatisk, paraneoplastisk (cancer mamma) eller autoimmun (VGKC antistoffer).
Myoklonus i stående stilling - ortostatisk myoklonus
Subkortikal myoklonus. Ofte ved nevrodegenerative sykdommer (Parkinsons sykdom, MSA, DLB, Alzheimer), og cerebral amyloid angiopati, men mange er idiopatiske. EMG viser urytmisk aktivitet i oppreist stilling.
Multifokal myoklonus
Multifokal ofte aksjonsutløst myoklonus ses ved cøliaki, mitokondriesykdom, og anoksisk hjerneskade (se under). Et nytt syndrom kalles primær progressiv myoklonus ved aldring; ofte asymmetrisk og gradvis debut og progresjon. Levetiracetam (Keppra® (N03A X14)) kan hjelpe noen. "Action myoclonus renal failure syndrom" (AMRFS) er en sjelden autosomal recessiv arvelig sykdom som ofte debuterer i alderen 15-30 år9.
Fokal myoklonus
Fokal myoklonus kan skyldes kontralateral kortikal lesjon (epilepsia partialis continua ved Rasmussens encefalitt eller frontal tumor), ev spinal patologi (se nedenfor om spinal myoklonus).
Posthypoksi-myoklonus
Kortikal myoklonus. Fokal eller multifokal, ofte aksjons og/eller stimulussensitiv. Kan opptre som myoklon status. Akutt posthypoksisk myoklonus er forbundet med dårlig prognose. Kronisk posthypoksisk myoklonus (Lance Adams syndrom) kommer ofte etter noen dager.
Opsoklonus-myoklonus
Subkortikal myoklonus. Ufrivillige, arytmiske, kaotiske øyebevegelser (sakkader) med ledsagende myoklonus, ataksi, tremor og encefalopati. Kan være idiopatisk, postinfeksiøst, toksisk-metabolsk betinget eller paraneoplastisk (nevroblastom hos barn er vanlig, hos voksne er småcellet lungecancer, mammacancer, ovariacancer og testikkelkreft det vanligste). Nesten alle paraneoplastiske antistoffer (anti-Ri antistoffer vanligst) kan finnes, men de fleste er antistoff negative. Se oversiktsartikkel (2019)10.
Palatal myoklonus
Regnes av og til som tremor. Pasientene klager ofte over øreklikk. Kan skyldes hjernestammelesjon.
Spinal myoklonus
Se oversiktsartikler (2015)11-12. Deles inn i segmental (lesjon i spinalkanalen gir myokloni i muskler innervert av en eller to røtter, typisk rytmiske myoklonier som vedvarer under søvn) og propriospinal myoklonus som strekker seg over flere segmenter (aksiale muskelkontraksjoner som ofte kommer når man legger seg ned). Sjelden tilstand, kan skyldes underliggende spinal patologi (tumor, traume, demyelinisering, arteriovenøs malformasjon), men ca halvparten er funksjonelle13.
Perifer myoklonus
Skyldes forskjellige rot, plexus eller nerve lesjoner. Begynner ofte etter en periode med smerter eller parestesier i affisert område (kan likne kompleks regionalt smerte syndrom). Myoklonus er fokal, involverer denerverte muskler, er ofte rytmisk og lavfrekvent. Hemifacial spasme er vanligst. Kan også forekomme etter amputasjon (jumping stump).
Myoklonier forårsaket av medikamenter
De vanligste er opiater, antidepressiva, antipsykotika og antibiotika. Viktig å tenke på medikamenter som mulig årsak. Se oversiktsartikkel om klinisk variasjon i medikamentindusert myoklonus14.
Differensialdiagnoser
Tics, tremor, dystoni, chorea, fokal epilepsi, fascikulasjoner, eller psykogene rykk.
Supplerende undersøkelser
- Utelukke metabolsk, toksisk og medikamentelt utløst symptomatisk myoklonus; hematologi, ammoniakk, elektrolytter, leverprøver, nyreprøver, anti TPO, laktat, glutenantistoff, ev nevronantistoffer og ev spinalpunksjon med analyse av protein 14-3-3 hvis mistanke om Creutzfeldt–Jakob.
- Utelukke underliggende strukturelle forandringer med MR caput og/eller MR av medulla
- Rtg thoraks
- EEG
- Ev EMG
Behandling
Først prøve å behandle underliggende årsak. Polyterapi er ofte nødvendig. De fleste anbefalingene bygger på klinisk erfaring og observasjons studier4,15-16
Kortikale myoklonier
Levetiracetam (Keppra®) eller piracetam (Nootropil®) anbefales som førstevalg.
Klinisk erfaring tilsier at valproat (Orfiril®) og klonazepam (Rivotril®) kan være gode alternativer og samtidig brukes som tilleggsbehandling (obs: levetiracetam og piracetam bør ikke brukes sammen). Høye doser av klonazepam kan være nødvendig og bivirkninger er vanlig. Ved hypoksiske hjerneskader og myoklonus kan kombinasjonen av valproat og klonazepam være ekstra nyttig.
Zonisamid og Perampanel har vist på effekt på noen subtyper, og DBS er økende brukt.
Subkortikale myoklonier
Myoklonusdystoni: Kasuistiske rapporter om effekt av levodopa, zolpidem og dyp hjernestiumulering (DBS). Botulinumtoksin kan forsøkes mot plagsom dystoni.
Hjernestamme-myoklonus: Kasuistiske rapporter om effekt av klonazepam ved hyperekpleksi og auditiv refleksmyokloni.
Opsoklonus-myoklonus syndrom: Steroider eller IVIG kan ha effekt ved idiopatisk opsoklonus, men ved paraneoplastisk opsoklonus må tumor kontrolleres før immunterapi hjelper17. Klonazepam kan redusere myoklonus. Egne behandlingsvalg for barn.
Palatal myoklonus: Vanskelig å behandle, men klonazepam, karbamazepin, fenytoin, barbiturater, valproat og botulinumtoksin kan ha effekt. Noen har glede av maskeringsbehandling mot øreklikk.
Ortostatisk myoklonus: Noe effekt av klonazepam og kanskje gabapentin
Spinale myoklonier
Segmental myoklonus: Behandle underliggende årsak.
Propriospinal myoklonus: Endel er psykogene.
Symptomatisk behandling er vanskelig, men klonazepam kan prøves ved begge typer. Segmental myoklonus kan i tillegg ha effekt av karbamazepin, tetrabenazin, zonisamid og botulinumtoksin.
Perifere myoklonier
Hemifacial spasme: Botulinumtoksin eller mikrovaskulær kirurgi dersom påvist nevrovaskulær konflikt.
Psykogene myoklonier
Kognitiv adferdsterapi, stressmestring mm.
Kilder
Referanser
- Lozsadi D. Myoclonus; a pragmatic approach. Pract Neurol. 2012 Aug;12(4):215-24. PMID:22869763 PubMed
- Caviness JN, Truong DD. Myoclonus. Handb Clin Neurol 2011; 100: 399-420. PMID: 21496598 PubMed
- Gerschlager W, Brown P. Myoclonus. Current Opinion in Neurology 2009; 22: 414–8. PMID: 19478665 PubMed
- Dijk JM, Tijssen MA. Management of patients with myoclonus: available therapies and the need for an evidence-based approach. Lancet Neurol 2010; 9: 1028-36. PMID: 20864054 PubMed
- Schupper AJ, McGehrin K, Ravits J, Lee D. Clinical Reasoning: A 22-year-old man presenting with headache and right leg jerks. Neurology. 2018 Nov 6;91(19):891-895. PMID: 30397040 PubMed
- Balint B, Vincent A, Meinck HM, Irani SR, Bhatia KP. Movement disorders with neuronal antibodies: syndromic approach, genetic parallels and pathophysiology. Brain. 2018 Jan 1;141(1):13-36. PMID: 29053777 PubMed
- Ellul MA, Cross TJ, Larner AJ. Asterixis. Pract Neurol. 2017 Jan;17(1):60-62 . pmid:27807107 PubMed
- Hainque E, Vidailhet M, Cozic N, Charbonnier-Beaupel F, Thobois S, Tranchant C, Brochard V, Glibert G, Drapier S, Mutez E, Doe De Maindreville A, Lebouvier T, Hubsch C, Degos B, Bonnet C, Grabli D, Legrand AP, Méneret A, Azulay JP, Bissery A, Zahr N, Clot F, Mallet A, Dupont S, Apartis E, Corvol JC, Roze E. A randomized, controlled, double-blind, crossover trial of zonisamide in myoclonus-dystonia. Neurology. 2016 May 3;86(18):1729-35 . pmid:27053715 PubMed
- Doherty KM, Shields J, Forbes R, Gray M, Kearney S, Maxwell AP, McKinley J. A Rare Cause of Myoclonus: A Cupric Conundrum. JAMA Neurol. 2016 Sep 1;73(9):1145-8 . pmid:27379896 PubMed
- Oh SY, Kim JS, Dieterich M. Update on opsoclonus-myoclonus syndrome in adults. J Neurol. 2019 Jun;266(6):1541-1548. PMID: 30483882 PubMed
- Antelmi E, Provini F. Propriospinal myoclonus: The spectrum of clinical and neurophysiological phenotypes. Sleep Med Rev. 2015 Aug;22:54-63 . pmid:25500332 PubMed
- van der Salm SM, Erro R, Cordivari C, Edwards MJ, Koelman JH, van den Ende T, Bhatia KP, van Rootselaar AF, Brown P, Tijssen MA. Propriospinal myoclonus: clinical reappraisal and review of literature. Neurology. 2014 Nov 11;83(20):1862-70 . pmid:25305154 PubMed
- van der Salm SM1, Erro R1, Cordivari C1, Edwards MJ1, Koelman JH1, Ende TV1, Bhatia KP1, van Rootselaar AF1, Brown P1, Tijssen MA2.. Propriospinal myoclonus: Clinical reappraisal and review of literature. Neurology. 2014 . pmid:25305154 PubMed
- Janssen S, Bloem BR, van de Warrenburg BP. The clinical heterogeneity of drug-induced myoclonus: an illustrated reviewJ Neurol. 2017 Aug;264(8):1559-1566. Review.PMID: 27981352 PubMed
- Mills K, Mari Z. An update and review of the treatment of myoclonus. Curr Neurol Neurosci Rep. 2015 Jan;15(1):512 . pmid:25398378 PubMed
- Sutter R, Ristic A, Rüegg S, Fuhr P. Myoclonus in the critically ill: Diagnosis, management, and clinical impact. Clin Neurophysiol. 2015 Aug 29 . pmid:26428447 PubMed
- Dalmau J, Rosenfeld MR. Paraneoplastic syndromes of the CNS. Lancet Neurol 2008; 7: 327-40. PMID: 18339348 PubMed
Fagmedarbeidere
- Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med
- Kenn Freddy Pedersen, spesialist i nevrologi, PhD
- Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.