Muskelkramper (nevrogene)

Se oversiktsartiklerl^1-2

Kort om

Muskelkramper et vanlig symptom definert som vedvarende smertefull kontrasjon av en muskel eller muskelgruppe. De fleste har opplevd det, særlig i forbindelse med langvarig fysisk aktivitet, og forekomsten øker med alderen. Visse fysiologiske, medisinske, og nevrologiske tilstander er assosiert med muskelkramper. Kramper kan oppstå direkte fra muskel, men de fleste er nevrogene. Mekanismene involverer abnorm excitabilitet (sentral eller perifer) og perifer sensitisering.

Differensialdiagnoser.

Differensiering mellom nevrogene muskelkramper og andre andre årsaker til økt muskeltonus:

Årsaker til nevrogene muskelkramper

• Idiopatiske muskelkramper: ingen påviselig årsak. Vanligst hos eldre, og oppstår ofte i leggene om natten.
• Fysiologiske tilstander: ekstrem fysisk aktivitet, dehydrering og eksponering for varme, svangerskap.
• Medisinske tilstander: nyresvikt, leversvikt, hemodialyse (plutselige forandringer i osmolalitet), feilernæring/malabsorbsjon med elektrolyttmangel (kalium, kalsium, magnesium) og vitaminmangel (vit B og D), diabetes, parathyroid dysfunksjon
• Nevrologiske tilstander: Perifere nevropatier, ALS, MS

Utredning

Klinisk nevrologisk undersøkelse. 

Blodprøver: hematologi, elektrolytter (kalsium, magnesium, fosfat), leverenzymer, kreatinin, HbA1c, CK
Nevrografi ved mistanke om polynevropati.
Andre undersøkelser ved mistanke om differensialdiagnoser (se tabell)

Behandling

Muskelkramper er ofte forbigående, og behandling består ofte av ikke farmakologiske tiltak. Medikamenter kan forsøkes ved kroniske og svært plagsomme tilstander. Det er ikke tilstrekkelig evidens til å gi sterke anbefalinger. Nedenstående bygger på erfaring og mangelfull evidens³.

• Ikke-farmakologiske tiltak:
  • Korrigere tilgrunnliggende årsak (inkl korreksjon vitaminmangel og elektrolyttmangel),
  • Strekking av muskler før fysisk aktivitet eller om kvelden⁴
• Medikamenter :
  • Magnesium og andre elektrolytter: brukes ofte ved idiopatiske kramper, men mangelfull dokumentasjon for effekt^5-7 
  • Kininsulfat (ikke reg): 150-450mg daglig. Effekt dokumentert i en enkel RCT¹, men frarådes pga fare for trombocytopeni og arrytmi²
  • Vitamin B-kompleks (feks Multivitamin B Forte)
  • Mexiletin
  • Karbamazepin
  • Levetiracetam
  • Botulinumtoksin
• En dobbelt-blind randomisert studie har vist effekt av botulinumoksin-A injsert i gastrocnemius og/eller små fotflexorer ved diabetisk polynevropati⁶, kan ev forsøkes ved andre årsaker til kramper.