Antifosfolipid syndrom (APS)

Kort om 

Antifosfolipidsyndrom (APS) er en systemisk autoimmun sykdom kjennetegnet av venøse eller arteriell tromboser og høye titre av antifosfolipidantistoffer i blodprøver. De vanligste trombosestedene er cerebrale arterier og vener i underekstremiteter. APS kan være en primær tilstand  eller del av en annen autoimmun sykdom (feks systemisk lupus (SLE), Sjøgren, myositt, diabetes, Crohn mfl). Prevalensen er estimert til 40-50 per 100 000. 

Se overikstsartikkel 20171

Se nyttig info i Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi

ICD-10: D68.8

Diagnosen

Klinikk

Tilstanden bør mistenkes ved en eller flere uforklarte trombotiske hendelser særlig hos unge. Nevrologiske symptomer er vanlig. 

  • Nevrologiske 
    • Hjerneslag2 
    • TIA 
    • Hvit substans patologi på MR (cerebral småkarsykdom) 
    • Migrene med hvit substans patologi på MR 
    • Sinusvenetrombose
    • Transvers myelitt
    • Chorea
    • Epilepsi
    • Multiinfarkt demens
    • Akutt encefalopati
  • Andre tromboser  (70% venøse, 30% arterielle)
    • Dyp venetrombose (APS utgjør 5-15% av alle med dyp venøs trombose)
    • Portal-vene, mesenterialvene, nyre-vene
    • Lungeemboli
  • Øye (tåkesyn, amaurosis fugax, synsfeltsdefekter, conjunctivitt) 
  • Spontanaborter
  • Hud: Livedo retikularis (20%), Raynaud fenomen
  • Uforklart trombocytopeni (trombotisk mikroangiopati)
  • Katastrofalt APS (CAPS): utbredte tromboser i flere organer

Supplerende undersøkelser

Blodprøver:

  • Serumantistoffer:
    • Lupus antikoagulant 
      • Resultatet påvirkes av antikoagulantia (Albyl-E, Marevan, DOAK). Prøven bør (ideelt sett) tas før medikament-start eller minst en uke etter avsluttet behandling
    • Kardiolipin antistoff
    • Beta-2-glykoprotein antistoff
    • Når alle de tre over er positive kalles det "Trippel-positiv" og indikerer klart økt tromboserisiko (Blodprøver må underøkes ved minst to anledninger med mer enn tre måneders mellomrom (for å utelukke tilfeldig, forbigående utslag)
  • ANA, RF og evt andre rheumaprøver
    • evt rheumatologisk undersøkelse
  • Trombocytopeni (moderat nedsatt til 75-100.000) hos 20%

Behandling

Det er lite kunnskap om hva som er best behandling3.

Ved tromboser

  • Heparin-preparater, oftest Fragmin eller Klexane. Overgang til Marevan (INR 2.0-3.0). Ved gjentatte tromboser er livslang behandling aktuelt

Forebygging

  • Marevan (INR 2.0-3.0). Ved gjentatte tromboembolier er livslang behandling aktuelt
  • Acetylsalisylsyre (Albyl-E) 75mg kan forebygge arterielle embolier. Mer usikker effekt på venetromboser
  • I enkelte tilfeller med spesielt høy tromboemboli risiko kan Marevan bli dosert høyere slik at INR blir 3.0-3.5 eller en velger å kombinere med acetylsalisylsyre (Albyl-E). Obs blødningsfare3
  • Hydoxychloroquin (Plaquenil) vurderes ved samtidig SLE
  • DOAK (nye perorale antikoagulasjonsmidler). Ingen er (pr 2017) godkjent for bruk ved APLS
  • En cochrane rapport fra 20203 om sekundærprofylakse ved antifosfolipidsyndrom konkluderer med følgende: "In three studies comparing rivaroxaban (NOAC) with standard‐dose VKA there were similar proportions of participants with blood clots, bleeding, or death (moderate‐certainty evidence), but there were more participants with stroke in the NOAC group than in the VKA group (moderate‐certainty evidence). In the two studies comparing high‐dose versus a standard‐dose VKA, similar proportions of participants had blood clotting and major bleeding problems (low‐certainty evidence), but participants in the high‐dose group had a greater risk of minor and any bleeding problems (low‐certainty evidence). A study comparing standard VKA plus an antiplatelet drug with standard‐dose VKA observed more participants with any thromboembolic event with combined treatment (low‐certainty evidence) and similar proportions of participants for other outcomes (very low‐ to low‐certainty evidence)."
  • I svangerskap (se ovenfor) kreves spesiell oppmerksomhet ("risikosvangerskap"). Marevan skal ikke brukes i svangerskap, men Fragmin og Albyl-E (75mg) er aktuelt å vurdere fra tidlig i svangerskapet eller allerede i forkant

Katastrofalt APS (CAPS)

  • Kombinasjon av antitrombotisk behandling, steroider systemisk, palsmautskiftning/intravenøs immunglobulin

Svangerskap

Spesielle forhold gjelder under svangerskap. Les mer

Oppfølging- henvisning

  • Henvis til revmatolog hvis revmatisk sykdom 
  • Henvis til hematolog ved primært APS

Kilder

bindevevssykdommer.no

uptoDate

Referanser

  1. Cervera R. Antiphospholipid syndrome. Thromb Res. 2017 ; Mar;151 Suppl 1: S43-S47. pmid:28262233 PubMed
  2. Radin M, Schreiber K, Cecchi, Roccatello D, Cuadrado MJ, Sciascia S. The risk of ischaemic stroke in primary APS patients: a prospective study. Eur J Neurol. 2017. pmid:29082583 PubMed
  3. Bala MM, Celinska-Lowenhoff M, Szot W, Padjas A, Kaczmarczyk M, Swierz MJ, Undas A. Antiplatelet and anticoagulant agents for secondary prevention of stroke and other thromboembolic events in people with antiphospholipid syndrome. Cochrane Database Syst Rev. 2020 Oct 12;10:CD012169. PMID: 33045766. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor, PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor, dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.