Subaraknoidalblødning - pasientinformasjon

Hva er subaraknoidal blødning (SAB)?

Hjernen er omgitt av væske. Væsken kalles cerebrospinalvæske (CSV). Hjernen flyter i denne væsken, men ikke som en kork i vann. Hjernen er støttet og holdt på plass av en svært sterk nettverksliknende struktur som kalles araknoidea, og som er en av hinnene rundt hjernen. Araknoidea fungerer som et slag stillas: CSV kan flyte mellom strukturene, sirkulere rundt hjernen, og vaske bort avfallsprodukter som produseres av hjernecellene. Hvis det oppstår blødning i dette rommet, kalles det SAB.

SAB kan ha mange årsaker. Den vanligste er hodetraume. Nest vanligst er sprukket aneurisme.  Aneurysme er en utposning i et svakt område i en veggen til en blodåre (arterie). Personens blodtrykk får det svake partiet til å bule ut. Fordi området er svakt, er det utsatt for å sprekke. Når det skjer, går blodet inn i araknoidalrommet rundt hjernen. Med andre ord oppstår det en SAB.

Hva er tegnene på SAB?

Et av de vanligste tegnene på SAB er plutselig, alvorlig hodepine. Mange personer som har hatt dette beskriver det som  "verste hodepine noensinne." Den plutselige starten beskrives ofte som et "tordenbrudd." Når det oppstår en blødning rundt hjernen, er det svært irriterende for hjernen. Personen som rammes kan få kvalme, oppkast, nakkesmerter, ryggsmerter, svimmelhet og i noen tilfeller epileptiske anfall.

Hvordan stilles diagnosen ?

Det er mange undersøkelser som kan påvise SAB. Den mest brukte er CT blide av hodet. MR kan også brukes. Hvis mistenkt SAB ikke vises på CT eller MR kan det påvises ved spinalpunksjon, dvs at en det settes en nål i ryggen for å tappe ut CSV, og se etter blod i CSV.

Hva er behandlingen av SAB ?

Når det oppstår en SAB må man finne årsaken, fordi en del av behandlingen er å fjerne årsaken. Hvis årsaken er et sprukket aneurisme, er behandlingen å fjerne aneurismet, for å hindre ny blødning fra det. Nå for tiden, blir aneurismer ofte behandlet med endovaskulære prosedyrer. Et tynt kateter plasseres i affisert arterie og føres til aneurismet. Tynne platinum spiral tråder (coiler) plasseres inni selve aneurismet, får det til å danne seg en propp, slik at risikoen for ny blødning reduseres. Stenter plassert inni blodåren brukes også. Ofte brukes en kombinasjon av coiler og stenter. Hvis endovaskulære prosedyrer ikke kan brukes må det gjøres en operasjon med åpning av skallebenet og plassering av en klips over aneurismet som hindrer at det blør igjen.

Den andre delen av behandlingen er å hindre komplikasjoner som kan oppstå pga blod i araknoidal rommet. For eksemple kan SAB av og til gi sammentrekking av blodårene (karspasmer). Dette skjer som oftest
7–10 dager etter at blødningen oppsto. På sykehus kan man bruke ultralyd (Doppler) for å se etter denne komplikasjonen. Hvis man mistenker karspasmer kan det behandles medikamentelt. Hos noen kan det oppstå epileptiske anfall som krever medikamentell behandling.

Moderne behandling av SAB krever et team av eksperter i spesialiserte sykehus med 
endovaskulær and neurokirurgisk kompetanse. Pasienten vil ofte måtte være i en nevrointensiv avdeling for en periode. Noen får nevrologiske problemer som feks lammelser. Det kan derfor være behov for rehabilitering og fyisoterapi etterpå.

Hve er prognosen ?

SAB er en alvorlig tilstand. En nylig publisert studie (2020) viste følgende tall: Dødeligheten var  18,4% etter 3 mnd og 29% etter 5 år. Etter 1 mnd hadde 43.3% redusert funksjonsnivå. Majoriteten (64%) overlevde og hadde et normalt funksjonsnivå etter 5 år.

 

Kilde: Steven Karceski, MD
Neurology® 2020;95:e1915-e1917. doi:10.1212/WNL.0000000000010642

 

 


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.