Nevroborreliose - pasientinformasjon

Hva er nevroborreliose?

Nevroborreliose er en betennelse i nervesystemet som skyldes smitte med borrelia-bakterier. Bakterien er utbredt på den nordlige halvkule og smitter via ulike flåttarter. I Norge og Europa er bitt fra Skogflåtten (Ixodes ricinus) den viktigste smittekilden. Det er spesielt i kystområdene fra Østfold og nordover opp til Helgeland at vi finner skogflåtten. Forekomsten av Borrelia i Skogflått kan variere veldig fra sted til sted, men forekomsten er spesielt høy langs Sørlandskysten og i Brønnøysund. Nevroborreliose er den vanligste formen for utbredt (disseminert) borreliose.

Hvordan smitter borreliose?

Borreliose smitter kun via flåttbitt. For å få borreliose må du ha blitt bitt av en flått som har borreliabakterier i seg. Borrelia-bakterien oppholder seg i flåttens tarmsystem. Dersom man blir bitt av en flått som inneholder borrelia vil det som regel ta minst 24-48 timer før bakterien er i stand til å gi sykdom. Hvis flåtten fjernes innen ett døgn er det veldig liten risiko for å bli syk. For å minimere risikoen for smitte bør man fjerne flåtten så fort som mulig.

 

Hva er symptomene på nevroborreliose?

Symptomene på nevroborreliose kan variere, og oppstår typisk akutt 4-8 uker etter flåttbitt. Noen får et rødlig utslett først (Erytema migrans), men mange husker verken flåttbitt eller utslett. I utgangspunktet kan alle deler av nervesystemet rammes, men det vanligste er påvirkning av nerverøtter, hjernenerver eller hjernehinner. Irritasjon av nerverøtter gir Bannwart syndrom med betydelige smerter i nakken eller ryggen som etter hvert stråler ut i arm, bein eller som et belte fra ryggen til magen. Smertene er ofte verst om natten. Vanlige smertestillende hjelper ofte lite. Følelsesendringer i huden i de smertefulle områdene er vanlig. Noen får også lammelser i armer/bein og vansker med kraft og koordinasjon. Halvsidig ansiktslammelse på grunn av betennelse i ansiktsnerven (facialisparese) er vanligst, spesielt hos barn. I sjeldne tilfeller kan bakterien også føre til betennelse i andre hjernenerver, hyppigst nerver som styrer øyemuskler, eller nerven til balanseorganet i øret. Nevroborreliose kan også gi betennelse i hjernehinnene med symptomer som nedsatt allmenntilstand og influensalignende symptomer som hodepine, lysskyhet, nakkestivhet, slapphet og tretthetsfølelse. Feber og hodepine er ikke så vanlig, men kan forekomme. En sjelden gang kan sykdommen få et mer alvorlig forløp og gi betennelse i de sentrale delene av nervesystemet (hjernebetennelse eller ryggmargsbetennelse).

Hvor vanlig er nevroborreliose?

Flere store studier viser at risikoen for å bli syk etter et flåttbitt er lav, omtrent 2%, det vil si at i gjennomsnitt er det kun 2 av 100 flåttbitt som gir sykdom. De fleste som blir syke (ca 90%) får bare en mild borreliainfeksjon i huden (hudutslettet Erytema migrans). Ca. 10% får det som kalles for utbredt (disseminert) borreliose, hvorav nevroborreliose er den vanligste formen.. De siste årene er det meldt inn litt over 400 tilfeller av disseminert borreliose årlig. Det blir rapportert flest tilfeller av disseminert borreliose fra Agder, Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal. Det er vanligst å få nevroborreliose på sensommeren og høsten.

Hvordan stilles diagnosen?

For å stille diagnosen sikker nevroborreliose er det nødvendig med bådeblodprøve (antistofftest) og spinalpunksjon. Det er vanlig å bli henvist til nevrologisk eller infeksjonsmedisinsk, eventuelt barneavdeling ved nærmeste sykehus. Spinalpunksjon gjennomføres som oftest på sykehus uten at innleggelse er nødvendig. Ved nevroborreliose finner man nesten alltid antistoffer i både blod og i spinalvæske, men det kan ta opptil 6-8 uker før det er produsert nok antistoffer til at vi kan påvise dem. I noen tilfeller, i tidlig sykdomsfase, kan man finne antistoffer i spinalvæske, men ikke i blod. Dette understreker viktigheten av å ta hensyn til det kliniske bildet og gjennomføre en spinalpunksjon før man stiller eller utelukker diagnosen nevroborreliose. Særlig i tidlig fase av sykdommen (de første 6-8 ukene) kan det være vanskelig å stille diagnosen sikkert, og antistoffverdiene må alltid vurderes sammen med andre tegn til betennelse i nervesystemet (nevrologiske symptomer og funn) og betennelsesforandringer i ryggmargsveska (blant annet forhøyet antall hvite blodceller). 
Dersom man har hatt symptomer i mer enn 8 uker, og man ikke får utslag på noen av borreliose testene, er det ikke sannsynlig at man har borreliose.

 

Hvordan behandles det?

Anbefalt behandling for nevroborreliose er en 2 ukers tablettkur med antibiotika (doxycyclin). Sykehusinnleggelse med intravenøs antibiotikabehandling er sjeldent nødvendig, men kan vurderes ved i tilfeller der bakterien har gått over i det sentrale nervesystemet (ryggmarg eller hjernevevet) eller sykdommen har vart lenge. Ofte blir smerter og lammelser bedre allerede under tablettkurens første dager. Noen ganger er det nødvendig å gi tilleggsbehandling med smertestillende medikamenter mot nevrogene smerter (antiepileptika) den første tiden.

Hvordan er prognosen?

De fleste føler seg mye bedre i løpet av dager eller få uker etter påbegynt antibiotikabehandling. Selv om studier viser at de fleste blir helt friske igjen etter en nevroborreliose, kan en del ha restplager i uker/måneder etter avsluttet antibiotikabehandling. Dette er relativt vanlig. Etter en nevroborreliose er det ikke uvanlig å få motoriske og sensoriske restplager. Pasienter som har hatt ansiktslammelse i forbindelse med nevroborreliose kan for eksempel være plaget med skjevt smil, økt tåreproduksjon eller problemer med å lukke øyet. Andre kan være plaget med nervesmerter, følelsesforstyrrelser i huden (for eksempel nummenhet), eller bevegelsforstyrrelser (for eksempel gangproblemer eller skjelvinger i hånden). Slike restplager antas å skyldes at nervene har fått en skade som ikke leges med en gang bakterien er ute av kroppen. Heldigvis er slike restplager oftest av mild karakter og bedres gradvis over tid. Hvor lang tid dette tar varierer veldig fra person til person. En sjelden gang kan restplager etter en borreliainfeksjon vare livet ut. Risiko for å få langvarige plager øker dersom det tar lang tid før man får behandling, eller i verste fall ikke får behandling i det hele tatt. En del som har hatt nevroborreliose kan også få mer diffuse plager som utmattelse, tretthet og kognitive problemer. Slike plager er nokså vanlige etter kraftige infeksjoner, også etter en behandlet nevroborreliose. I studier som har blitt gjort på pasienter med nevroborreliose er det ofte slike plager som oppleves som mest hemmende, da de i større grad påvirker dagliglivet og livskvaliteten. Det er derfor viktig at pasienter som får restplager etter en borreliainfeksjon får god informasjon og oppfølging videre dersom restplagene ikke forsvinner eller hvis de er såpass plagsomme at de påvirker hverdagslivet. Ny antibiotikabehandling vil dessverre ikke ha noen effekt på restplager, da selve infeksjonen ikke lenger er tilstede. Rehabiliterende tiltak med fokus på symptomer som tretthet og smerter kan være til god hjelp for mange. I tillegg er det viktig å utelukke andre mulige årsaker til plagene.

Hvordan forebygge?

Sjansen for å få nevroborreliose etter et flåttbitt er liten. Allikevel er det viktig å ta sine forhåndsregler når du ferdes i områder hvor det er flått, særlig i områder med langt gress og buskas. Her er noen tips:

  • Bruk lange bukser når du er ute i naturen, og pass på at du er godt tildekket ved anklene. Ta gjerne sokkene over buksene.
  • Gå på stier i stedet for steder med mye vegetasjon hvis mulig.
  • Bruk flått/myggmiddel på hud eller klær.
  • Gå med lyse klær. Det gjør det mye enklere å se flåtten.
  • Etter ferdsel i flått-områder bør man sjekke klær, hud og hår nøye. Det er viktig å sjekke hele kroppen. Særlig områder som ikke er så synlige.
  • Dersom du har blitt bitt er det viktig å fjerne flåtten så fort som mulig.
  • Hvis du får et rødlig utslett (større enn 5 cm) som vokser utover flåttbittet (Erytema migrans) må du kontakte lege (hvis Erytema migrans ikke behandles kan borreliabakterien i noen tilfeller spre seg til nervesystemet).
  • Det finne per i dag dessverre ingen vaksine mot borreliose, og det er viktig å ikke forveksle dette med vaksinen som finnes mot det mer sjeldne TBE-viruset som også smitter via flåttbitt. TBE-vaksinen beskytter ikke mot Borreliose.

 

Kilder

Fagmedarbeidere


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.