Langvarige plager og borreliose

Det er ikke uvanlig at folk lurer på om plagene de har kan være relatert til flåttbårne sykdommer. Flått er vanlig i store deler av Norge, mange får flåttbitt og en tredel av flåtten bærer i seg mikroorganismer som kan gi sykdom. I Norge får mange tusen flåttbåren sykdom hvert år. Den vanligste sykdommen er borreliose og det vanligste symptomet på borreliose er Erytema migrans, et rødlig utslett som skyldes smitte med Borrelia-bakterien. Mer alvorlig er det når Borrelia-bakterien sprer seg til andre organer som nervesystemet (nevroborreliose) og ledd (borrelia artritt). Dette kalles utbredt (disseminert) infeksjon. De aller fleste blir helt friske igjen, men hos noen kan det oppstå plager i etterkant, selv om infeksjonen er tilstrekkelig behandlet med antibiotika. Basert på den tilgjengelige kunnskapen vi har per i dag, vil vi her gå gjennom noen begreper knyttet til langvarige plager og borreliose.

Sent utbredt borreliainfeksjon

Dersom en utbredt borreliainfeksjon ikke behandles med antibiotika, eller behandlingen blir forsinket, gir Borrelia-bakteriene noen ganger langvarig infeksjon. Dette kalles for sent utbredt borreliainfeksjon. Tidligere kalte man dette for borreliose i stadium 3. Sent utbredt borreliainfeksjon omtales noen ganger som «kronisk borreliose», da seks måneder er en vanlig grense for å regne noe som kronisk. Men begrepet «kronisk» er misvisende da tilstanden kan behandles med antibiotika. Noen tror også feilaktig at tilstanden inkluderer:

  1. Pasienter som har restplager etter en tidligere gjennomgått borreliainfeksjon
  2. Pasienter som har uspesifikke symptomer, men ingen kliniske funn som tyder på en aktiv borreliainfeksjon

Hvis man får diagnosen sent utbredt borreliainfeksjon, betyr det at man har en borreliainfeksjon som har vart i mer enn 6 måneder før diagnosen stilles, at infeksjonen kan påvises med tester (antistofftester og infeksjonstester), og kan behandles med antibiotika. Sent utbredt borreliainfeksjon kan gi symptomer fra hud, nervesystemet, ledd og hjerte. Det vanligste symptomet er et utslett/hudendring kalt acrodermatitis chronica atrophicans (ACA). Nest vanligst er langvarig leddbetennelse (borrelia artritt). Borrelia infeksjon i nervesystemet (nevroborreliose) kan noen ganger forbli udiagnostisert over tid, spesielt ryggmargsbetennelse eller hjernebetennelse. Det finnes ikke dokumentasjon for at en sent utbredt borreliainfeksjon presenterer seg kun med subjektive helseplager uten objektive funn (påvist ved medisinsk undersøkelse/laboratorieprøver). Sent utbredt borreliainfeksjon skal alltid behandles med antibiotika. Dagens anbefaling er å behandle med Doxycyklin, Ceftriaxon eller Penicillin i 2-4 uker. Forekomsten av sent utbredt borreliainfeksjon er lav, men ACA kan være underdiagnostisert. Helsepersonell plikter å melde inn alle tilfeller av utbredt (disseminert) borreliainfeksjon til meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Omtrent 400 tilfeller meldes inn årlig. Hvor mange av disse som er sent utbredt sykdom kommer ikke automatisk frem av statistikken, men forskning viser at det er få.

Langtidsplager etter borreliose

Selv om studier viser at de fleste blir helt friske igjen etter en borreliainfeksjon opplever noen plager i uker/måneder etter avsluttet antibiotikabehandling, særlig ved nevroborreliose. Det har aldri blitt påvist at noen får restplager etter kun lokalinfeksjon som hudinfeksjonen Erytema migrans. Etter en nevroborreliose er det ikke uvanlig å ha motoriske og sensoriske restplager. Pasienter som har hatt ansiktslammelse i forbindelse med nevroborreliose kan for eksempel være plaget med skjevt smil, økt tåreproduksjon eller problemer med å lukke øyet. Andre kan være plaget med nervesmerter, følelsesforstyrrelser i huden (for eksempel nummenhet), eller bevegelsforstyrrelser (for eksempel gangproblemer eller skjelvinger i hånden). Slike restplager antas å skyldes at nervene har fått en skade som ikke leges med en gang bakterien er ute av kroppen. Etter behandlet borrelia artritt (leddborreliose) hender det noen ganger at pasienter får nye leddsymptomer etter en stund, noe som kan skyldes vedvarende immunologisk aktivitet i kneleddet. Ved ACA kan infeksjonen ha vart såpass lenge at underhudsvev og små nervefibre kan ha tatt skade, og at huden derfor ikke blir normalisert etter behandling. Restplager etter borreliainfeksjoner er oftest av mild karakter og bedres gradvis over tid. Hvor lang tid dette tar varierer veldig fra person til person. En sjelden gang kan slike restplager vare livet ut. Risiko for å få langvarige plager øker dersom det tar lang tid før man får behandling eller i verste fall ikke får behandling i det hele tatt. En del som har hatt nevroborreliose kan også få mer diffuse plager som utmattelse, tretthet og kognitive problemer. Slike plager er nokså vanlige etter kraftige infeksjoner, også etter en behandlet nevroborreliose. I studier som har blitt gjort på pasienter med nevroborreliose er det ofte slike plager som oppleves som mest hemmende, siden de påvirker dagligliv og livskvalitet. Det er derfor viktig at pasienter som får restplager etter en borreliainfeksjon får god informasjon og oppfølging videre dersom restplagene ikke forsvinner, eller hvis de er såpass plagsomme at de påvirker hverdagslivet. Ny antibiotikabehandling vil dessverre ikke ha noen effekt på restplager, da selve infeksjonen ikke lenger er tilstede. Rehabiliterende tiltak med fokus på symptomer som tretthet og smerter kan være til god hjelp for mange. I tillegg er det viktig å utelukke andre mulige årsaker til plagene.


Kan borreliose være årsak til plagene mine?

Dersom du har plager som du tror kan være relatert til flåttbitt bør du i første omgang bestille time hos fastlegen din. Dersom symptomene dine er typiske for borreliose kan man ta en vanlig blodprøve hvor man tester for borrelia-spesifikke antistoffer. Det er viktig å være klar over at relativt mange i befolkningen tester positivt på borrelia-antistoffer, spesielt i områder med mye flått. På Sørlandet for eksempel tester omtrent 20% av befolkning positivt på borrelia. Jo eldre man er jo større sannsynlighet er det at testen blir positivt. Dette er fordi den det gjelder en eller annen gang tidligere har blitt bitt av flått og blitt eksponert for Borrelia-bakterien uten å bli syke (immunsystemet ordnet opp der og da, men kroppen lager borrelia-antistoffer, også kalt huskestoffer). Slike antistoffer kan holde seg i kroppen i mange år, noen ganger livet ut. Dersom man tester positivt på borrelia-antistoffer må man alltid tenke gjennom om antistoffene skyldes en tidligere eksponering for bakteriene, som man kanskje ikke har merket engang, eller en pågående aktiv infeksjon. I noen tilfeller kan det, hvis symptomer eller funn tilsier det, være nyttig å ta en ny blodprøve etter 2-6 uker (for å se om det er en stigning i antistoffverdier), eller gjøre andre undersøkelser som å ta prøver fra hud, leddvæske eller spinalvæsken for å påvise betennelse. Diagnostikk er altså en kombinasjon av sykdomshistorie, symptomer og medisinske prøver og funn. Ofte må man samtidig vurdere andre forklaringer på symptomene. Det er stor sjans for at dersom man ikke har andre sikre tegn på borreliainfeksjon at den positive prøven er et tilfeldig funn uten betydning.

Litt om tester som blir brukt i borreliadiagnostikk

Antistofftester

Det er vanskelig å påvise Borrelia-bakterier i blod og spinalvæske med direkte metoder som mikroskopi, arvestoffpåvisning (PCR) eller dyrkning. Derfor brukes indirekte metoder hvor man tester for borrelia-spesifikke antistoffer (IgG og IgM). Dette er huskestoffer som kroppen produserer som en respons på infeksjon, eller eksponering for Borrelia-bakterier. Man får først en stigning i IgM antistoffer, etterfulgt av IgG-antistoffer. Ved hjelp av ELISA tester kan man påvise disse antistoffene i blod og/eller spinalvæske. IgM alene er ofte uspesifikk eller kan være falskt positiv (utslag på prøven skyldes andre ting enn aktuell borreliainfeksjon). Borrelia IG og i noen grad IgM kan holde seg positive i mange år etter smitte.

Western Blot

Western Blot teknikk er en annen måte å måle antistoff på. Denne metoden brukes vi kun for å bekrefte at en positiv ELISA test virkelig er positiv (ikke falskt positiv). Isolert positiv Western Blot er et usikker funn som ikke kan brukes i diagnostikk.

PCR

Med PCR teknikk kan man påvise Borrelia-bakteriens genmateriale (DNA). Det er en god metode ved infeksjon i hud (Erytema migrans, ACA) og ledd (borrelia artritt). Borrelia-bakterien finnes i små mengder i blod og spinalvæske, så PCR metoden egner seg dårlig til diagnostikk av andre former for borreliose. Det kan også forekomme falske positive og negative prøver. For eksempel ved forurensing av prøven i laboratoriet. Man kan heller ikke sikkert vite om genmaterialet som påvises kommer fra aktiv eller tidligere gjennomgått borrelianinfeksjon, spesielt ikke de første ukene etter behandling. Særlig gjelder dette ved borrelia artritt.

Kan vi stole på testene som brukes?

ELISA testene som brukes for å teste for å påvise borrelia-antistoffer er blitt veldig gode siste årene For ca. 13 år siden la de fleste testene som er i bruk i diagnostikken til flere antigener som kan reagere med flere borrelia-antistoffer slik at alle typer av borrelia undergrupper fanges opp. Sammenligninger av flere studier har vist at dersom sykdommen har vart i minst 6 uker, vil nesten 100% ha positive antistofftester. Antistofftestene har derfor høy diagnostisk sensitivitet. Men ettersom det det kan ta 6-8 uker før kroppen produserer nok antistoffer til at testen blir positiv er det en risiko for falskt negative prøvesvar tidlig i forløpet. Det vil si at tester er negative selv om man er smittet. Har man først blitt smittet kan man ha forhøyede IgM og IgG-verdier i blod og spinalvæske i mange år etterpå, både om kroppens immunsystem selv har overvunnet infeksjonen på egenhånd og det ikke ble symptomatisk sykdom i det hele tatt, eller om man har blitt behandlet med antibiotika og er kvitt infeksjonen. Diagnosen borreliose må ikke utelukkende gis på bakgrunn av svar på antistofftestene. Diagnosen stilles ved å ta en helhetlig vurdering av sykehistorie, symptomer (hudutslett, tegn på betennelse i nervesystemet/ledd, andre symptomer) og prøvesvar. Dersom man har hatt symptomer i mer enn 8 uker, og man ikke får utslag på noen av borreliose testene, er det ikke sannsynlig at man har borreliose.

Fagmedarbeidere

Flåttsenteret. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer. https://flåttsenteret.no/

 


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.