Epilepsi og prevensjon

Utfordringen ved prevensjon for kvinner med epilepsi er først og fremst knyttet til innvirkningen som forebyggende medisiner mot epilepsi (antiepileptika) kan ha på omsetningen av hormonelle prevensjonsmidler i kroppen, og dermed virkningen. Problemet kan løses ved riktig valg av prevensjonsmetoden.

Generelt

Om lag en fjerdedel av epilepsipasientene i Norge er kvinner i fruktbar alder. Det er mange hensyn å ta når en kvinne som har epilepsi planlegger svangerskap (se Epilepsi og svangerskap). Sikker prevensjon er avgjørende for å unngå uønsket svangerskap og for å kunne planlegge graviditeten riktig. Flere antiepileptika har en innvirkning på hormonelle prevensjonsmidler, og noen ganger omvendt. Det er derfor viktig at kvinner i fruktbar alder med epilepsi får grundig informasjon og veiledning om prevensjon som passer til deres medikamentelle behandling. 

P-piller, p-ring og p-plaster

En del antiepileptika stimulerer leveren til å produsere større mengder av visse kroppsegne katalysatormolekyler (enzymer) som øker omsetningen av stoffer i kroppen. En viktig oppgave for enzymene er å bryte ned legemidler som antiepileptika. Men også andre legemidler brytes ned av enzymene. Dette medfører at en del antiepileptika øker nedbrytningen av hormoninnholdet i p-piller, og dermed kan føre til at p-pillen svikter.

Følgende antiepileptika øker leverens enzymproduksjon (enzyminduserende antiepileptika): fenobarbital, fenytoin, karbamazepin, okskarbazepin, eslikarbazepin, felbamat og topiramat i døgndoser > 200 mg. Hvis du behandles med en av disse frarådes prevensjon med p-piller, p-ring og p-plaster, i de fleste tilfeller. Foretrukket prevensjonsmetode ved bruk av et av legemidlene mot epilepsi som nevnt over, er hormonspiral. 

Tidligere ble det brukt p-piller med høyere hormoninnhold hos pasienter som behandles med et enzyminduserende antiepileptikum, men slike p-piller markedsføres ikke lenger i Norge. På grunn av fare for alvorlige bivirkninger frarådes det å ta for eksempel dobbel dose av et markedsført preparat. Den foretrukne måten for prevensjon hos kvinner som behandles med ovennevnte antiepileptika er hormonspiral (se under). 

Samtidig behandling av et antiepileptikum med inholdsstoffet lamotrigin og p-piller som inneholder østrogenet etinyløstradiol, kan redusere konsentrasjonen av lamotrigin i blodet. Det finnes holdepunkter for at p-ring kan ha en liknende effekt, og man antar at dette gjelder også for p-plaster.

Derfor anbefales heller prevensjonsmidler uten østrogen til kvinner som behandles med lamotrigin, som p-pillen Cerazette®, eventuelt spiral, p-sprøyte eller p-stav. Dersom kvinnen likevel foretrekker en p-pille som inneholder østrogen, bør man følge med lamotriginnivået ved å ta blodprøver. Da kan legen justere dosen av lamotrigin, ved behov. 

Det finnes antiepileptika som ikke påvirker blodkonsentrasjonen av p-piller, p-ring og p-plaster. Du finner en oversikt i tabellen på epilepsibehandling.no sin nettside om prevensjon. 

P-sprøyte

P-sprøyten inneholder et legemiddel som ligner hormonet progesteron. Generelt gir prevensjon med p-sprøyte lett uregelmessige blødninger, sporblødninger og tendens til menstruasjonsbortfall. Ved bortfall av mensblødninger tar det vanligvis rundt ti måneder etter avsluttet behandling, inntil mensen kommer tilbake. Behandlingen medfører noe redusert bentetthet under behandling, men benmassen ser ut til å øke igjen etter avslutt prevensjon med p-sprøyte.

Det er imidlertid ukjent om p-sprøyte påvirker den maksimale benmassen som en kvinne kan bygge opp. Kroppen lager mesteparten av benmassen innen 18-års alderen, men prosessen fortsetter frem til mellom 20-30-årsalderen hos både kvinner og menn. Unge kvinner før avslutt skjelettutvikling anbefales derfor ikke p-sprøyte som førstevalg. Hvis du muligens har forhøyet risiko for å utvikle benskjørhet og behandles med p-sprøyte, eller vurderer prevensjonsmetoden, bør du diskutere dette med legen din.

Sikkerheten av prevensjonsmetoden er høy og på samme nivå som p-piller. Hvis du behandles med et enzyminduserende antiepileptikum (se over), anbefales det å redusere tiden mellom sprøytesettingene fra de vanlige 12 uker til 10 uker, på grunn av antatt raskere hormon-nedbryting.

P-stav

Prevensjonseffekten av p-stav påvirkes sannsynligvis av enzyminduserende antiepileptika. Hvis du behandles med et av disse medikamentene (se over) bør du ikke bruke p-stav som prevensjonsmiddel.  

Forøvrig er p-stav en trygg prevensjonsmetode.

Spiral

Generelt

Både hormonspiral og vanlig spiral er prevensjonsmetoder som trygd kan brukes av kvinner som behandles med medisiner mot epilepsi. Dersom du er interessert i denne type prevensjon, bør du snakke med legen din. 

En sjelden gang oppstår et epileptisk anfall i forbindelse med innsetting av spiral. Det er usikkert om forklaringen er reaksjoner utløst av irritasjon i underlivet eller er en følge av situasjonsbetinget stress.

En del pasienter får innsatt spiral av andre enn sin faste lege. Det er da viktig at du opplyser om din epilepsi på forhånd, slik at legen og personalet er forberedt dersom et eventuelt anfall opptrer. 

Før spiralen settes inn av lege, bør underlivsinfeksjon (for eksempel klamydia) utelukkes.

Hormonspiral

Hormonspiral avgir et syntetisk progesteron-liknende hormon. Hormoneffekten virker først og fremst lokalt i livmoren. Hormonspiral kan brukes av både kvinner som har født barn og som ikke har født barn. Det finnes spesialtilpassede typer hormonspiral på markedet som er spesielt velegnet til bruk hos kvinner som ikke tidligere har født barn (nullipara).  

Vanlig spiral

Kopperspiral er særlig velegnet til kvinner som har født, som har fast seksualpartner, svak eller normal menstruasjon og ingen unormale smerter i forbindelse med mensen.

Barrieremetoder

Barrieremetoder som pessar eller kondom virker på samme måte hos kvinner og menn som behandles med et antiepileptikum, enn hos personer som ikke behandles med et slikt legemiddel. Men prevensjonsmetoden er mindre sikker enn ovennevnte metoder. 

Angrepille

Dersom du behandles med et enzyminduserende antiepileptikum (se over) og i 2-3 uker etter avslutt behandling, bør du ikke bruke en angrepille som inneholder ulipristal (EllaOne® eller Femke®). Hovedgrunnen er at angrepillen muligens ikke vil ha effekt.

Det er ukjent om nødprevensjon med angrepille som inneholder levonorgestrel (f.eks. Norlevo® eller Levonorgestrel Norfri) har effekt hos kvinner som behandles med et enzyminduserende antiepileptikum (se over).

Vil du vite mer?

Referanser

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Epilepsi. Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor.

  1. Spesialsykehuset for epilepsi (SSE): Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi. Utviklet av SSE. Publisert 18.02.2019. Versjon 0.1. Siden besøkt 26.11.2020. www.epilepsibehandling.no
  2. Nakken KO, Lossius M, Landmark CJ, et al.: Epilepsi. NEL Nevrologi. Sist oppdatert 21.10.2020 nevrologi.legehandboka.no
  3. Fisher RS, Cross JH, French JA et al. Operational classification of seizure types by the International League Against Epilepsy: Position Paper of the ILAE Commission for Classification and Terminology. Epilepsia 2017; 58: 522 - 30. Pmid: 28276060 PubMed
  4. Henning O, Nakken KO. Ny klassifikasjon av epileptiske anfall. Tidsskr Nor Legeforen 2017. doi:10.4045/tidsskr.17.0894 DOI
  5. Syvertsen M, Nakken KO, Edland E et al. Prevalence and etiology of epilepsy in a Norwegian county – A population based study. Epilepsia 2015; 56: 699-706. PMID 25810072.
  6. Svendsen T, Lossius MI, Nakken KO. Age-specific prevalence of epilepsy in Oppland County, Norway. Acta Neurol Scand 2007; 116: 307-11 PubMed
  7. Syvertsen M, Koht J, Nakken KO. Forekomst av epilepsi i de nordiske landene.Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1641-5 doi: 10.4045/tidsskr.15.0454 DOI
  8. Marson A, Maguire M, Ramaratnam S. Epilepsy. Clinical Evidence, June 2009.
  9. Sander JW. The epidemiology of epilepsy revisited. Curr Opin Neurol 2003; 16: 165-70. PubMed
  10. Forsgren L, Beghi E, Oun A, et al. The epidemiology of epilepsy in Europe - a systematic review. Eur J Neurol 2005; 12: 245-53. PubMed
  11. Rao VR, Lowenstein DH. Epilepsy. Curr Biol 2015; 25(17): R742-6. pmid:26325130 PubMed
  12. Blümcke I. Neuropathology of focal epilepsies: a critical review. Epilepsy Behav 2009; 15(1):34. PMID 19248840
  13. Chung S. Febrile seizures. Korean J Pediatr 2014; 57(9): 384-95. pmid:25324864 PubMed
  14. Pavlidou E, Panteliadis C. Prognostic factors for subsequent epilepsy in children with febrile seizures. Epilepsia 2013; 54(12): 2101-7. pmid:24304433 PubMed
  15. Christensen J, Pedersen MG, Pedersen CB, et al. Long term risk of epilepsy after traumatic brain injury in children and young adults: a population based cohort study. Lancet 2009; Mar 28;373(9669):1105-10. doi: 10.1016/S0140-6736(09)60214-2. DOI
  16. Fisher RS, Acevedo C, Arzimanoglou A, et al. ILAE official report: a practical clinical definition of epilepsy. Epilepsia. 2014; Apr;55(4): 475-82. pmid:24730690 PubMed
  17. Oto MM. The misdiagnosis of epilepsy: Appraising risks and managing uncertainty. Seizure. 2017 Jan;44:143-146. Epub 2016 Dec 6. PMID: 28017581. PubMed
  18. Duncan JS, Sander JW, Sisodiya SM, Walker MC. Adult epilepsy. Lancet 2006; 367: 1087-100. PubMed
  19. Haver B. Fra syk lege til vanskelig pasient. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 373-5. Tidsskrift for Den norske legeforening
  20. Zaidi A, Clough P, Cooper P, et al. Misdiagnosis of epilepsy: many seizure-like attacks have a cardiovascular cause. J Am Coll Cardiol 2000; 36; 181-4.
  21. Herigstad A, Michler RP, Sand T, Todnem K. EEG after sleep deprivation in patients with suspected epilepsy. Tidsskr Nor Laegeforen. 2001 Nov 30;121(29):3387-90. Norwegian. PMID: 11826782 PubMed
  22. Sander JW. The use of antiepileptic drugs - principles and practice. Epilepsia 2004; 45 (suppl 6); 28-34.
  23. Gjerstad L, Taubøll E. Hva er epilepsi?. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1359-61. PubMed
  24. Glauser T, Ben-Menachem E, Bourgeois B, Cnaan A, Chadwick D, Guerreiro C, Kalviainen R, Mattson R, Perucca E, Tomson T. ILAE treatment guidelines: evidence-based analysis of antiepileptic drug efficacy and effectiveness as initial monotherapy for epileptic seizures and syndromes. Epilepsia 2006; 47: 1094-120. PubMed
  25. Perucca E, Tomson T. The pharmacological treatment of epilepsy in adults. Lancet Neurol. 2011 May;10(5):446-56. Review. PMID: 21511198 PubMed
  26. Sander JW and Bell GS. Reducing mortality: an important aim of epilepsy management. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2004; 75: 349-51. PubMed
  27. Birbeck GL, Hays RD, Cui X, et al. Seizure reduction and quality of life improvements in people with epilepsy. Epilepsia 2002; 43: 535-8. PubMed
  28. Nakken KO. Bør personer med epilepsi drive fysisk aktivitet?. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3051-3. PubMed
  29. Capovilla, G., Kaufman, K. R., Perucca, E., Moshé, S. L. and Arida, R. M. (2016), Epilepsy, seizures, physical exercise, and sports: A report from the ILAE Task Force on Sports and Epilepsy. Epilepsia, 57: 6–12. doi: 10.1111/epi.13261 DOI
  30. Krumholz A, Wiebe S, Gronseth GH, et al. Evidence-based guideline: Management of an unprovoked first seizure in adults. Neurology 2015; 84: 1705-13. doi:10.1212/WNL.0000000000001487 DOI
  31. Hauser WA, Rich SS, Lee JR, Annegers JF, Anderson VE. Risk of recurrent seizures after two unprovoked seizures. N Engl J Med 1998; 12: 429 - 34. PMID: 9459646 PubMed
  32. Norsk barnelegeforening. Generell veileder i pediatri. Aaberg KM, Ramm-Pettersen A, Gerstner T et al. Epilepsi. Revidert 2016; Siden besøkt 27.8.2018. www.helsebiblioteket.no
  33. Bråthen G. Alkohol og epilepsi. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1536-8. PubMed
  34. Téllez-Zenteno JF, Dhar R, Wiebe S. Long-term seizure outcomes following epilepsy surgery: a systematic review and meta-analysis. Brain. 2005 May;128(Pt 5):1188-98. Epub 2005 Mar 9. PMID: 15758038. PubMed
  35. Panebianco M, Rigby A, Weston J, Marson AG. Vagus nerve stimulation for partial seizures. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 4. Art. No.: CD002896. DOI: 10.1002/14651858.CD002896.pub2. DOI
  36. DeGiorgio CM, Soss J, Cook IA, et al. Randomized controlled trial of trigeminal nerve stimulation for drug-resistant epilepsy. Neurology 2013 Feb 26;80(9):786-91. doi:10.1212/WNL.0b013e318285c11a. DOI
  37. Kverneland M, Molteberg E, Haavardsholm KC, Pedersen S, Ramm-Pettersen A, Nakken KO. Dietary therapy for epilepsy. Tidsskr Nor Laegeforen. 2017 Sep 4;137(16). Review. English, Norwegian. PMID: 28871763 PubMed
  38. Cheuk DK, Wong V. Acupuncture for epilepsy. Cochrane Database Syst Rev. 2014 May 7;5:CD005062. Cochrane (DOI)
  39. Stockings E, Zagic D, Campbell G, et al. Evidence for cannabis and cannabinoids for epilepsy: a systematic review of controlled and observational evidence. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2018; Mar 6: pii: jnnp-2017-317168. pmid:29511052 PubMed
  40. Nakken KO, Brodtkorb E, Koht J. Epilepsi og rehabilitering. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 309-12. PubMed
  41. Kvan E, Narum S. P-piller med forlenget syklus - et fremskritt?. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2202-3. Tidsskrift for Den norske legeforening
  42. Couldridge L, Kendall S, March A. A systemativ overview - a decade of research. The indormation and councelling needs of people with epilepsy. Seizure 2001; 10: 605-14. PubMed
  43. Smed A, Sahlholdt L, Olesen P. Psykosociale konsekvenser af epilepsi. Ugeskr Læger 2004; 166: 3922-4. PubMed
  44. Nakken KO, Taubøll E. Bone loss associated with use of antiepileptic drugs. Expert Opin Drug Saf 2010; 9: 561-71. PubMed
  45. Aurlien D, Olsen TR, Taubøll E, Gjerstad L, Lossius MI, Nakken KO. Sudden unexpected death in epilepsy (SUDEP).Tidsskr Nor Laegeforen. 2016; Jan 26;136(2) pmid:26813818 PubMed
  46. Ficker DM, So EL, Shen WK et al. Population-based study of the incidence of sudden unexplained death in epilepsy. Neurology 1998; 51: 1270 – 4. PMID 9818844
  47. Wolf P. Aktuelle problemer i epilepsibehandlingen. Ugeskr Læger 2004; 166: 3907. PubMed
  48. Christensen J, Vestergaard M, Mortensen PB, Sidenius P, Agerbo E. Epilepsy and risk of suicide: a population-based case-control study. Lancet Neurol 2007; 6: 693-8. PubMed
  49. Erdal J, Sabers A. Fertilitet, kontraception og graviditet hos patienter med epilepsi. Ugeskr Læger 2004; 166(44): 3925-9. PMID 15554203
  50. Viale L, Allotey J, Cheong-See F, et al. Epilepsy in pregnancy and reproductive outcomes: a systematic review and meta-analysis. Lancet 2015; 386(10006): 1845-52. pmid:26318519 PubMed
  51. Nakken KO, Lillestølen KM, Taubøll E, Engelsen B, Brodtkorb E. Epilepsi og svangerskap - medikamentbruk, anfallskontroll og komplikasjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2507-10. PubMed
  52. Bjørk MH, Veiby G, Reiter SC, et al. Depression and anxiety in women with epilepsy during pregnancy and after delivery: A prospective population-based cohort study on frequency, risk factors, medication, and prognosis. Epilepsia 2015; 56: 28-39. doi:10.1111/epi.12884 DOI
  53. Gaitatzis A and Sander JW. The mortality of epilepsy revisited. Epileptic Disord 2004; 6: 3-13. PMID 15075062.
  54. Gaitatzis A, Johnson AL, Chadwick DW, et al. Life expectancy in people with newly diagnosed epilepsy. Brain 2004; 127: 2427-32. PMID 15371287.
  55. Lossius MI, Hessen E, Mowinckel P, et al. Consequences of antiepileptic drug withdrawal: a randomized, double-blind study (Akershus Study). Epilepsia 2008; 49(3): 455-63. pmid:17888074 PubMed

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.