Albumin, urin

Definisjon

  • Albumin produseres i levercellene og utgjør omkring 60% av proteinet i plasma
  • Anvendelse av prøven
    • En rask screeningmetode til kvalitativ og semikvantitativ undersøkelse av konsentrasjonen av albumin i urinen
  • Enhet
    • Resultatene korreleres oftest til konsentrasjoner uttrykt i milligram per liter (mg/L)
  • Funksjoner
    • Albumin har to hovedfunksjoner:
      • Transportprotein for fettsyrer, bilirubin, kalsium, magnesium, kobber, sink, aldosteron, tyroksin, trijodtyronin og mange legemidler
      • Opprettholder det kolloidosmotiske trykket i plasma. 80% av dette trykket kan tilskrives albumin
    • I løpet av ett døgn filtreres ca. 1 gram albumin i nyrene, men nesten alt reabsorberes. Utskilt albumin i urinen er derfor normalt under 30 mg/L
  • Undersøkelse av urin med vanlige urin stiks
    • Kan ikke påvise lave/moderate konsentrasjoner av urin albumin, da urin stiks ikke er følsomme for urin albumin konsentrasjoner < 100-150 mg/L
    • Urin albumin bestemmes derfor best ved kvantitative målinger
  • Vanlige tester viser positivt utslag i områder fra 200 - 300 mg/L.
    • Verdier over 300 mg/L kalles albuminuri
    • Verdier under dette kalles spor av albumin eller mikroalbuminuri
  • Mikroalbuminuri
    • Kan kvantifiseres ved mikroalbumin strimmel eller instrumenter som måler albumin/kreatinin ratio, som identifiserer små mengder albumin i urin: verdier fra 30-300 mg/L

NPU-kode

  • NPU17997

Normalområde

  • Negativ test (morgenurin)

Aktuelle indikasjoner

  • Utredning av sykdommer i nyrer eller urinveier

Testegenskaper

  • Albuminkonsentrasjon som gir utslag varierer mellom forskjellige produsenter av strimler
  • Testen viser normalt utslag ved albumin-konsentrasjoner fra 120-300 mg/L (produsentavhengig)
  • Mikroalbuminuri vil ofte ikke påvises ved denne undersøkelsen (produsentavhengig)
  • Ved betydelige utslag på albuminfeltet på strimmelen bør totalprotein i urinen måles, fordi albumin da utgjør 60% av totalprotein
    • Ved mikroalbuminuri er albuminkonsentrasjonen av størst interesse som tegn på tidlig nyreaffeksjon

Prøvetaking

  • 10 mL frisklatt urin, helst morgenurin
  • Det finnes mange ulike merker av urinstix på markedet. De er ikke konsistente på hvilke konsentrasjoner av albumin som gir positivt utslag

Feilkilder

  • Urene prøveglass kan føre til utslag, særlig rester av klorhexidin eller cetylpyridin
  • Hard fysisk aktivitet kan gi mikroalbuminuri
    • Ved å benytte morgenurin er risiko for denne type feil mindre

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Nyreskade/nyresykdom
    • Økt mengde utskilt urin albumin er den viktigste biomarkør for påvising av glomerulær nyreskade og også den viktigste prognostiske markør for progresjon av nyresykdom
    • Prerenale årsaker
      • Hjertesvikt, feber, nyrevenetrombose, ortostatisk proteinuri
    • Renale årsaker
      • Nyresykdommer
    • Postrenale årsaker
      • Urinveisinfeksjoner, svulster, blødninger
  • Spor av protein
    • Betyr nivåer under 300 mg/L og kan ev. kvantifiseres ved mikroalbumin strimmeltest
  • Ortostatisk proteinuri
    • Er et hyppig forekommende normalfenomen
    • Obs analyser morgenurin for å unngå dette
  • "Falske positive"
    • Albuminuri i lav konsentrasjon kan ses ved en rekke kliniske tilstander uten at det samtidig foreligger nyreskade f.eks ved feber, hypertensjon, urinveisinfeksjon, ketoacidose og etter fysisk anstrengelse

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Avhenger av årsak til proteinuri

Kilder

Sentrale kilder

  • Friis-Hansen L, Hansen-Nord G, Hornung N. Albumin stix. Lægehåndbogen. Sist revidert 21.06.2017.
  • Langsjøen E. Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Albumin (stix), urin. Sist oppdatert 14.12.2018. www.prosedyrer.no

Referanser

 
  1. Petersen LJ, Birn H, Ladefoged SA, et al. Metoder til vurdering af nyrefunktion og proteinuri. Rapport fra Dansk Selskab for Klinisk Biokemi og Dansk Nefrologisk Selskab, 2009.
  2. Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg.. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2010.

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.