Albumin/kreatininratio (ACR)

Kjerneopplysninger

• Testen omtales som albumin/kreatininratio (ACR) eller protein/kreatininratio avhengig av om det er albumin eller totalprotein som måles
• Anvendelse av prøven
  • Urin albumin/kreatinin ratio brukes primært som mål for nyrepåvirkning ved diabetes mellitus, hypertensjon, preeklampsi eller nyresykdom^1-2
• Enhet
  • Ratio mellom konsentrasjonene av albumin og kreatinin i urin, dvs. U-albumin/U-kreatinin

Fysiologi

• Albumin produseres i levercellene og utgjør omkring 60% av proteinet i plasma
• Albumin har to hovedfunksjoner:
  • Transportprotein for fettsyrer, bilirubin, kalsium, magnesium, kobber, sink, aldosteron, tyroksin, trijodtyronin og mange legemidler
  • Opprettholder det kolloidosmotiske trykket i plasma. 80% av dette trykket kan tilskrives albumin
• I løpet av ett døgn filtreres ca. 1 gram albumin i nyrene, men nesten alt reabsorberes. Utskilt albumin i urinen er derfor normalt under 25 mg/L (25-30 mg per døgn)
• Ved økende proteinutskillelse utgjør albumin omtrent 60% av proteinmengden

Proteinuri

• Vedvarende proteinuri er et tegn på nyresykdom. Kvantitering av proteinuri er et viktig element i diagnostikk og kontroll av nyresykdom. Dette krever imidlertid oppsamling av døgnurin som i praksis er tungvint³
• Døgnutskillingen av protein eller albumin måles tradisjonelt i en oppsamlet døgnurin. En forenklet metode består av å måle protein- og kreatinininnholdet i en tilfeldig urinprøve og vurdere protein-kreatinin-ratio
• Beregning av protein-kreatinin-ratio gjør det mulig på en forholdsvis enkel måte å kvantitere proteinuri som er viktig både i diagnostikk og oppfølging av pasienter med nyresykdom

Påvisning og kvantitering av albuminuri og proteinuri³

• Jfr. også tabellen lengre ned i dette dokumentet
• Mikroalbuminuri
  • Defineres ved verdier fra 30-300 mg/L
  • Mikroalbuminuri gir oftest ikke utslag på en vanlig urinstrimmel
  • Analysen gjøres oftest på småinstrumenter som måler ACR, men kan også gjøres ved bruk av spesialstrimler
  • Kvantitering av mikroalbuminuri er særlig av klinisk interesse når det kan være mistanke om tidlig nyreskade ved diabetes og hypertensjon^4-5 og ved diagnostikk av preeklampsi⁶
• Manifest proteinuri
  • Er definert som verdier over 300 mg albumin per døgn, men totalprotein over 500 mg har også vært definert som grenseverdi
  • Vedvarende manifest proteinuri er ensbetydende med at det foreligger manifest nyresykdom
  • Manifest proteinuri vil i praksis vise seg ved positivt utslag på en vanlig urinstrimmel
• Nefrotisk proteinuri og nefrotisk syndrom
  • Høygradig proteinuri som overstiger 3 g/døgn
  • Det oppstår et klinisk bilde med nefrotisk syndrom, bl.a. kjennetegnet ved ødemer og hypoalbuminemi (< 30 g/L)
  • Nefrotisk proteinuri er alltid uttrykk for en glomerulussykdom og en patologisk lekkasje i glomerulusmembranen
• Tubulær versus glomerulær proteinuri
  • Proteinmønsteret ved glomerulær proteinuri er forskjellig fra det ved tubulær proteinuri
  • I vanlig praksis er denne kvalitative forskjellen av liten interesse

Grunnlaget for beregning av protein-kreatinin-ratio³

• Man kan få et mål for proteinurien gjennom døgnet ved å måle både proteinkonsentrasjonen og kreatininkonsentrasjonen i en tilfeldig urinprøve og kalkulere ratio proteinkonsentrasjonen delt på kreatininkonsentrasjonen
• Både protein- og kreatininkonsentrasjonen i urinen vil øke med økende konsentrering av urinen og falle ved fortynning. Men fordi kreatininutskillingen er temmelig konstant over tid (omtrent 10 mmol per døgn), vil man ved å måle forholdet (ratio) mellom protein og kreatinin få et uttrykk for proteinutskillingen over et gitt tidsrom (tilsvarer omtrent 10 ganger ACR kfr. tabellen nedenfor)

Hva skal man måle - protein eller albumin?

• Albumin
  • Måles ved mistanke om tidlig nefropati
  • Spesielt ved diabetes og hypertensiv nyresykdom er albumin (mikroalbumin-området) av størst interesse
• Totalprotein
  • Er vanligst å måle ved manifest nyresykdom, som slår ut på vanlig urinstrimmel

NPU-kode

• NPU19661
• NPU03918

Normalområde

• Albumin-kreatinin-ratio
  • < 1,8 hos menn
  • < 2,5 hos kvinner

Aktuelle indikasjoner

• Diagnostikk av nyresykdommer
• Oppfølging av pasienter med nyresykdom
• Screening for mikroalbumin ved diabetes mellitus og hypertensjon

Testegenskaper

• Måles i spoturin, det vil si tilfeldig urinprøve uten samling
• Det er noe mindre variasjon fra gang til gang om måling skjer i morgenurin

Prøvetaking

• Frisklatt urin, morgenurin foretrekkes

Feilkilder

• Alle sykdommer som medfører økt utskillelse av albumin i urinen vil gi forhøyede verdier
  • Urinveisinfeksjon, hjertesvikt, feber og etter anstrengelser
• Utskillelse av albumin varierer fra dag til dag hos samme individ. Det er derfor nødvendig med flere prøver på forskjellige dager, særlig dersom albuminutskillelsen bare er lett forhøyet
• Hos pasienter med stor muskelmasse vil ratioen undervurdere proteinutskillingen

Vurdering av unormalt prøvesvar

• Mikroalbuminuri er et tegn på begynnende nyreskade
• Ved diabetes predikerer økt albuminutskillelse i urinen utvikling av diabetisk nefropati
• Mikroalbuminuri er også assosiert med øket risiko for hjerte- og karsykdom

Kvantitering av protein i urinprøver ("3-regelen")

• (1) Nedre grense for mikroalbuminuri er definert fra 1,5 - 3 eller 4⁹
• (2) Nedre grense for manifest proteinuri defineres noe ulikt i ulike studier, fra cirka 300 - 500 mg/l totalprotein tilsvarende albumin 200 - 300 mg/l. Proteinuri over 300 mg døgn er ved siden av hypertensjon hovedkriterier for diagnose av preeklampsi, protein-kreatinin-ratio kan brukes

Oppfølging av unormalt prøvesvar

• Ved betydelig forhøyet ACR bør det i tillegg foretas kvantitering, ellers følges utviklingen ved gjentatte målinger av ACR, vanligvis årlig
• Intensivert behandling av diabetes og senking av blodtrykk kan stanse eller forsinke utviklingen av nefropati