Veksthormon

Definisjon

• Anvendelse av prøven
  • Undersøkes ved mistanke om overproduksjon eller nedsatt produksjon av veksthormon, typisk ved vekstforstyrrelser
• Enhet
  • Konsentrasjonsmåling av veksthormon i serum målt i µg/L, pmol/L eller mU/L
• Funksjon
  • Veksthormon (Growth hormon, GH, eller somatotropin) er et hormon som dannes i hypofyseforlappen. Sekresjonen stimuleres av growth hormone releasing hormone (GHRH) fra hypothalamus og hemmes av somatostatin^1-2
  • Veksthormon stimulerer veksten av skjelett, muskulatur og indre organer
  • Overproduksjon av veksthormon fører til kjempevekst (gigantisme) hos barn eller til akromegali hos voksne
  • Mye av veksthormonets effekter i organismen medieres via insulinliknende vekstfaktor 1 (IGF-1)
  • Effektene på metabolismen omfatter økt proteinsyntese og mobilisering av fett, stimulert ketogenese og inhibisjon av opptaket av glukose i muskulatur (diabetogen effekt)
• Sekresjonen av GH er meget variabel (pulsativ)
  • Den øker under søvn, faste, stress, fysisk aktivitet og hypoglykemi
  • Sekresjonen stimuleres også av kjønns- og thyreoideahormoner
  • Sekresjonen hemmes av kortisol og ved inntak av fett og karbohydrater. Benyttes ved glukosebelastning: Lavest mulig p-Somatotropin (GH-verdi) fastsettes (nadir)
• Syntetisk GH kan gis ved behandling av GH mangel
  • Turners syndrom
  • Nyresvikt
  • Prader-Willis syndrom
  • Hypofysesvikt

Stimulerende funksjoner

• Stimulerer vekst av muskler, beinvev og indre organer direkte, men overveiende indirekte ved å øke leverens syntese og frigiving av IGF-I (insulinliknende vekstfaktor 1)
  • Fremmer hjertets pumpefunksjon
  • Øker hvilestoffskiftet ved å øke omdannelsen av T4 til T3
• Stimulerer proteinsyntesen (anabolsk)
• Øker fettmobiliseringen (katabolsk)
  • Stimulerer lipolysen og fettsyreoksidasjonen især under faste
• Virker som en insulinantagonist (diabetogen effekt)
  • Får glukose til å stige i blodbanen
  • Stimulerer leverens glykogenolyse
  • Hemmer opptaket av glukose i muskelvev
• Påvirker væskehomøostasen
  • Nedsatt utskillelse av natrium og kalium i urinen
  • Økt opptak av kalsium i tarmen

NPU-kode

• NPU03436

Referanseområde

• Metodeavhengige verdier
• Menn og kvinner: < 11,5 mIE/L
• Veksthormonsekresjonen er episodisk og halveringstiden i blodet er kort. En enkelt prøve er derfor lite representativ for veksthormonsekresjonen

Analytisk og biologisk variasjon

• Analytisk variasjon: 5%

Aktuelle indikasjoner

• Vekstforstyrrelser hos barn
• Forstyrrelser i hypofyse-hypothalamusområdet
• Dvergvekst, gigantisme, akromegali
• Kontroll av behandling med veksthormon

Prøvetaking

Forberedelse

• Prøven tas fastende om morgenen eller etter minst 30 minutters hvile³
• Fysisk aktivitet og stress skal unngås før og under prøvetakingen
• Hos barn kan prøver i serie hver 15. minutt i løpet av natten være nødvendig for å påvise partiell veksthormonmangel

Prosedyre for prøvetaking

• Analyse av serum
• Vakuumrør uten tilsetning

Feilkilder

• Pasienter som er behandlet med veksthormoner, kan utvikle antistoffer mot veksthormon. Analyseresultatet kan bli for høyt eller for lavt
• Analytisk og biologisk variasjon oppgis til 5%

Vurdering av unormalt prøvesvar

• Analyseresultatene må ses i sammenheng med samtidig målte verdier for IGF-1 og eventuelle stimulerings- eller suppresjonstester
• Gjentatte prøver er ofte nødvendig, gjerne i forbindelse med ulike stimulerings- og suppresjonstester

Høye verdier

• Hypofysetumor er den vanligste årsak til overproduksjon av veksthormon, men høye verdier kan også være betinget av økt utskillelse av GH-RH fra hypothalamus
  • Kjempevekst (gigantisme) hos barn
  • Akromegali hos voksne
• Ektopisk produksjon av veksthormon eller GH-RH er sjeldent, men kan forekomme
• Andre
  • Nyresvikt, leversvikt, diabetes mellitus, hypoglykemi, stress, underernæring og anorexia nervosa, behandling/doping med veksthormon

Lave verdier

• Dvergvekst hos barn
• Veksthormonsvikt kan skyldes flere forhold som nedsatt utskillelse av GH-RH fra hypothalamus, nedsatt produksjon av veksthormon, dannelse av et biologisk inaktivt veksthormon, hormonresistens på grunn av reseptormangel eller mangel på faktorer som medierer de perifere effekter, strålebehandling
• Lav utskillelse av veksthormon kan også observeres ved adrenokortikal hyperfunksjon

Oppfølging av unormalt prøvesvar

• Spesialistoppgave
• Ved mistanke om hypofunksjon
  • Kan en stimulering med GH-RH, insulin, L-dopa, apomorfin eller L-arginin være til nytte
  • Eks. stimulasjonstest med insulin
    • 0-prøve for p-glukose og p-somatotropin
    • Injeksjon av f.eks. insulin med etterfølgende måling av p-glukose og p-somatotropin (30, 60, 90 og 120 min.)
    • Hos normale vil stigningen av GH være >8 µg/L
• Ved mistanke om hyperfunksjon
  • Kan en supprimering i form av en glukosebelastning være aktuelt
  • Belastningstest
    • Glukosebelastning med blodprøvetakning hver ½ time i 2 timer for å fastlegge lavest mulige p-somatotropin verdi (GH-nadirverdi)
    • Hos normale ses en hemning av GH (GH nadirverdi <0,1 µg/L)
    • Hos pasienter med akromegali ses en svakere hemning og ofte en paradoks stigning av GH. GH nadirverdi >0,5 µg/L er forenlig med akromegali