
Proteinelektroforese, serum
Definisjon
- Avdekker unormale proteiner i blodet ved at serumproteinene skilles i fraksjoner på bakgrunn av elektrisk ladning og i noen grad størrelse1-3
- Serum plasseres i et spesifikt medium, og det går strøm gjennom oppløsningen
- Hovedfraksjonen er albumin (se figuren)
- Albumin er hovedkomponenten av serumproteinene og produseres av leveren under normale fysiologiske betingelser
- Gir den største toppen i utskriften og ligger nærmest den positive elektroden
- Andre inndeles i alfa1, alfa2, beta1, beta2 og gamma og består av bl.a.
- Lipoproteiner
- Transferrin
- Akuttfaseproteiner
- Immunglobuliner, inkludert M-komponent som følger av monoklonal proliferasjon av B-lymfocytter
- Alfafraksjonen
- Det skilles mellom alfa1 og alfa2 fraksjonene
- Alfa1-protein fraksjon består av alfa1-antitrypsin, tyreoideabindende protein og transcortin
- Alfa2-protein fraksjon består av ceruloplasmin, alfa2-makroglobulin og haptoglobulin
- Gammafraksjonen inneholder nesten utelukkende immunglobuliner
- Gammafraksjonen ligger nærmest den negative elektroden
- Akuttfasereaksjon
- Infeksjon og inflammasjon gir akuttfasereaksjoner som kan gjenfinnes i elektroforesemønster som økt alfa1 og alfa2 samt redusert albuminfraksjon
- Aktiv prosess med immunrespons kan i tillegg gi økt gamma-fraksjon hvis inflammasjonen har pågått i minst 2-3 uker
- C-reaktivt protein (CRP) er lokalisert til området mellom beta og gammakomponentene
- Det finnes en rekke kompletterende undertyper av serum proteinelektroforese, eks.
- immunelektroforese
- soneelektroforese

Referanseområde
- Tekstet besvarelse. Enkelte laboratorier utgir også proteininnhold i de ulike fraksjonene
Aktuelle indikasjoner
- Hovedindikasjon
- Diagnostikk og oppfølging av myelomatose, Waldenstrøms sykdom eller annen monoklonal gammopati
- Ved økt senkning, vekttap, nyresvikt, uforklarlig anemi
- Annet
- Uforklarlig perifer nevropati (ikke diabetes, toksineksponering, kjemoterapi)
- Plasmacelleleukemi
- Hyperkalsemi som kan skyldes malign sykdom
- Rouleaux-dannelser i perifert blodutstryk
- Uforklarlige patologiske frakturer eller lytiske lesjoner påvist ved røntgen
- Bence-Jones proteinuri
Prøvetaking
- Serum
- Vakuumrør uten tilsetning eller med gel
- Kliniske opplysninger og indikasjon for analysen er nødvendig for at laboratoriet skal kunne gjøre en tolkning av funnet
Vurdering av unormalt prøvesvar
Gammafraksjonen
- Er ofte den mest interessante delen av serumprotein spektret fordi immunglobulinene migrerer til denne regionen
- Men immunglobuliner kan finnes i hele det elektroforetiske spektrum
- Økt ved lymfomer, kronisk lymfatisk leukemi, granulomatøs sykdom, bindevevssykdom, leversykdom, myelomatose, Waldenstrøms makroglobulinemi og amyloidose
- Redusert ved hypogammaglobulinemi og agammaglobulinemi
- En monoklonal avgrenset topp i gammaglobulinområdet utgjør en gruppe tilstander som er karakterisert ved proliferasjon av en enkelt klone av plasmaceller som produserer homogent M-protein
- Monoklonal komponent (M-komponent)
- Hyppigste årsak er MGUS (Monoklonal gammopati av usikker signifikans)1
- Lett forhøyet M-komponent finnes hos opptil 8% av friske, geriatriske pasienter
- Omlag 1% per år av pasientene med MGUS vil utvikle myelomatose, Waldenstrøms sykdom, amyloidose eller annen lymfoproliferativ sykdom
- Er typisk ved myelomatose og Waldenstrøms sykdom (se figuren), men også ved andre lymfoproliferative lidelser
- Ved sterk mistanke om myelomatose eller annen M-komponent sykdom og normal elektroforese, bør det gjøres immunfiksering fordi denne teknikken er mer sensitiv
- Hyppigste årsak er MGUS (Monoklonal gammopati av usikker signifikans)1

Serumproteinelektroforese, myelom
Monoklonal versus oligoklonal/polyklonal immunglobulinøkning
- Det er viktig å skille monoklonale fra polyklonale immunglobulinøkninger
- En monoklonal immunglobulinøkning er knyttet til en klonal prosess som er malign eller mulig malign og M-komponent ses som et skarpt, veldefinert bånd
- Polyklonal immunglobulinøkning er et uspesifikt funn som ses ved en rekke tilstander som leversykdom, kronisk infeksjon, bindevevssykdom og er karakterisert ved jevnt økt gammafraksjon1
- Oligoklonal immunglobulinøkning kan ses ved akutte og subakutte virusinfeksjoner, maligne prosesser og autoimmune tilstander, og ses som minst to topper/bånd i gammafraksjonen
Albumin
- Albumin er nedsatt ved tilstander der det er
- nedsatt produksjon av protein i leveren eller
- økt tap eller
- økt nedbryting av dette proteinet
- Lave verdier kan skyldes
- Feilernæring, betydelig leversykdom, økt renalt tap (eks. nefrotisk syndrom), hormonbehandling og svangerskap kan gi lave albuminverdier
- Forbrenninger
- Høye verdier skyldes en relativ reduksjon i serumvæske (dehydrering)
Alfafraksjonen
- Alfa1-protein fraksjon
- Malign sykdom og akutt betennelse (enkelte proteiner inngår i akutt fase-reaksjonen) kan øke alfa1-proteinbåndet
- Nedsatt alfa1-proteinbånd kan skyldes alfa1-antitrypsin mangel eller nedsatt produksjon av globulin som følge av leversykdom
- Alfa2-protein fraksjon
- Er økt ved inflammasjon fordi flere av disse proteinene også inngår i akutt fase-reaksjonen
Betafraksjon
- Har to topper som betegnes beta1 (transferrin i hovedsak) og beta2 (lipoprotein i hovedsak)
- IgA, IgM, noen ganger IgG og komplementproteiner kan også påvises i betafraksjonen
Oppfølging av unormalt prøvesvar
- Spesialistoppgave
- Ved MGUS/M-komponent i lav konsentrasjon (< 10 g/l) uten andre tegn til lymfoproliferativ sykdom (ingen symptomer, normal Hb, kreatinin, kalsium og urinelektroforese) er det tilstrekkelig med kontroll hos fastlege
- Ved høyere M-komponent eller usikkerhet bør pasienten henvises til hematolog/indremedisiner
Kilder
Referanser
- Lindberg M et al. Proteinelektroforese, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 30.11.2021. Siden besøkt 04.07.2022 www.brukerhandboken.no
- Friis-Hansen L, Ødum L, et al. Proteinelektroforese (M-komponent). Lægehåndbogen, sist oppdatert 21.09.2017.
- Hokstad I. Elektroforese Electrophoresis. Tidsskr Nor Laegeforen. 2021 Feb 22;141(3). Norwegian. doi: 10.4045/tidsskr.20.1041 DOI
Fagmedarbeidere
- Silje Folven Barlindhaug, spesialist i allmennmedisin, redaktør NEL
Tidligere fagmedarbeidere
- Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
- Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen
Internasjonale fagmedarbeidere
- NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
- Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
- Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.