Protein S

Definisjon

  • Protein S fungerer som en hjelpefaktor for det koagulasjonshemmende proteinet protein C som er en av de viktigste hemmerne av koagulasjonskaskaden
  • Anvendelse av prøven1-2
    • Inngår i trombofiliutredningen
  • Enhet
    • Funksjonell aktivitetsmåling av protein S, enzymatisk eller koagulasjonsmetode, der aktiviteten i prøven måles i forhold til en normalprøve, resultatet angis som en fraksjon, ev. 103 IU/L
    • Kan også bestemmes med immunologisk metode, men da bestemmes mengden av protein S og fritt protein S, og ikke funksjonen
  • Funksjon
    • Protein S produseres i leveren og er K-vitaminavhengig
    • Fritt protein S nedbryter aktivert koagulasjonsfaktor V og aktivert koagulasjonsfaktor VIII, hvorved koagulasjonsprosessen hemmes
    • Ved inflammasjon senkes konsentrasjonen av protein S, dette kan kanskje medvirke til den økte trombosetendensen som ses i forbindelse med inflammasjon (traumer, kirurgi, infeksjoner og kreft)
  • Protein S-mangel
    • Kan være ervervet eller genetisk betinget
    • Pasientene har betydelig økt risiko for venøse tromber samt muligens arterietromboser i hjernen
    • Arves autosomalt dominant, og genotypen ved slik mangel er nesten alltid heterozygot
    • Omlag 50% av pasientene får trombose før de fyller 50 år
    • Omkring 2-5% av pasienter med venetrombose har protein S-mangel

NPU-kode

  • NPU10579
  • NPU29255
  • NPU10580
  • NPU20012
  • NPU03293
  • NPU18201
  • NPU14436
  • NPU28291

Referanseområde

  • Metodeavhengige verdier
  • Kvinner og menn: 0,65-1,3 kU/L (65-130 IU/dL (%))
  • Ved fødselen er plasmanivå av protein S om lag 40% av verdien hos voksne. Nivået stiger jevnt med alderen og når voksent nivå ved 6 måneders alder. Ved graviditet er konsentrasjonen lavere

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 4,0%
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 5,8%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 7,1%

Aktuelle indikasjoner

  • Inngår som en del av en trombofiliutredning
  • Mistanke om protein S-mangel
    • Venøs trombose før 40-45 års-alder
    • Arteriell trombose før fylte 30 år
    • Venøse tromboser på uvanlige steder
    • Gjentatte venøse tromboser
    • Gjentatte senaborter
    • Familiær opphopning av venetrombose
  • Det er ikke indikasjon for å screene unge jenter som ønsker p-piller, hvis familieanamnesen for trombofili er negativ

Testegenskaper

  • Avhenger av laboratoriets metode

Prøvetaking

  • Citratplasma
  • Unngå langvarig venestase forut for og under prøvetakingen
  • Trombofiliutredning bør ikke foregå i akuttfasen, men vente i 2-3 måneder. Bør helst foregå uten at pasienten bruker antikoagulasjonsbehandling, ev. under dekke av lavmolekylært heparin

Feilkilder

  • Bruk av warfarin (Marevan®) reduserer konsentrasjonen av protein S i plasma
  • Vurdering av analyseresultatene er vanskelig under akutt inflammasjon, graviditet og ved bruk av p-piller eller annen medikasjon som inneholder østrogen, fordi protein S svært ofte reduseres av disse forhold
    • Man bør vente noen uker etter at akuttfasereaksjon er forbi, noen uker etter seponering av østrogenholdige legemidler og 6 uker etter fødsel før prøve tas
  • Langvarig venestase forut for og under prøvetakingen

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Høye verdier har ingen klinisk signifikans
  • Lave verdier
    • Kan ses ved kongenitt eller ervervet mangel av protein S
    • En godt gjennomført studie fra Nederland viser at lave protein-S verdier ikke kan brukes for å predikere økt tromboserisiko i den generelle populasjonen3 (II)
  • Ervervet protein S-mangel
    • Kan finnes ved svært nedsatt leverfunksjon, akutte inflammasjoner, cerebrale infarkt, graviditet, østrogenbehandling, morbus Crohn og polycytemia vera.
  • Det finnes to typer kongenitt protein S-mangel:
    • Type I-mangel: Konsentrasjon og funksjon av protein S er redusert til omkring halvparten av normalt nivå
    • Type II-mangel: Funksjonen til proteinet er halvert, mens konsentrasjonen er normal. Klinisk kjemiske metoder som måler funksjon og ikke mengde er mest brukt i dag, noe som gjør at man kan oppdage type II-mangel

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Hvis pasienten får påvist genetisk betinget protein S mangel, og har hatt et eller flere trombosetilfeller, tilrådes lengrevarende/livslang antikoagulasjonsbehandling
  • Genetisk betinget protein S mangel kan verifiseres ved DNA undersøkelser, men krever spesialisterfaring på grunn av genkompleksitet
  • Hvis pasienten får påvist genetisk betinget protein S mangel, men ikke har hatt trombosetilfeller, tilrådes likevel antitrombotisk behandling under graviditet og puerperium.
    • Det er i orden å bruke mini-piller eller hormonspiral, og hormonstikkpiller i forbindelse med overgangsalderen

Kilder

Referanser

  1. Ødum L, Hornung N, et al. Protein S. Lægehåndbogen, sist oppdatert 26.02.2019.
  2. Kristoffersen A-H, Henriksson CE. Protein S, P. Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Sist oppdatert 10.04.2019. www.prosedyrer.no
  3. Pintao MC, Ribeiro DD, Bezemer ID, et al. Protein S levels and the risk of venous thrombosis: results from the MEGA case-control study. Blood 2013; 122: 3210-9. Blood

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.