Protein C

Definisjon

  • Anvendelse av testen1-2
    • Måling av protein C er primært relevant i utredningen av trombofili
  • Enhet
    • Funksjonell aktivitetsmåling av protein C, enzymatisk eller koagulasjonsmetode, der aktiviteten i prøven måles i forhold til en normalprøve, resultatet angis som en fraksjon, ev. 103 IU/L
    • Kan også bestemmes med immunologisk metode, men da bestemmes mengden av protein C, ikke funksjonen
  • Funksjon
    • Protein C produseres i leveren og produksjonen er avhengig av K-vitamin
    • Gjennom interaksjon med koagulasjonsfaktorer fungerer protein C som en antikoagulant i normale blodårer, og protein C-mangel øker risikoen for venetromboser
    • Skal protein C ha effekt, må den aktiveres av trombin
    • Normale blodkar har en reseptor for trombin, kalt trombomodulin. Trombin som er bundet til denne reseptoren, mister sin koagulasjonsaktivitet, men komplekset trombin/trombomodulin aktiverer protein C. På den måten virker trombin som en antikoagulant når blodkarene er intakte
    • Aktivert protein C, med protein S og intakt faktor V som hjelpefaktorer, inaktiverer de aktiverte formene av faktor V og VIII, og koagulasjonskaskaden stopper opp
  • Protein C-mangel
    • Ervervet eller genetisk betinget, øker risikoen for især venøse tromboser opptil 10 ganger
    • Arves autosomalt dominant, og omkring halvparten av pasientene får sin første venetrombose før de fyller 50 år
    • Prevalensen av heterozygot protein C-mangel blant pasienter med venetrombose er mellom 2% og 5%. Protein C-mangel er relativt vanlig i befolkningen (omkring 1/300)
    • Homozygot protein C-mangel er svært sjelden

NPU-kode

  • NPU28490
  • NPU03281
  • NPU26885
  • NPU14173
  • NPU28290
  • NPU26651
  • NPU19574
  • NPU03280
  • NPU18200
  • NPU27619
  • NPU03282

Referanseområde

  • Metodeavhengig
    • Ulike laboratorier har ulike normalverdier avhengig av metodevalg
  • Menn og kvinner: 0,7 - 1,3 kU/L (70-130 IU/dL (%))
  • Nyfødte har betydelig lavere verdier
  • Ved arvelig betinget protein C mangel ses ofte verdier på mellom 30-50% av det forventede nivå, dvs. for voksne omkring 0,40
  • Lavere nivåer av protein C ses ved bruk av p-piller. Noen anbefaler 3 måneder uten p-piller, før det testes for protein C
  • Protein C-konsentrasjonen stiger under graviditet

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 4,0 %
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 5,8 %
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 7,1 %

Aktuelle indikasjoner

  • Inngår som en del av en trombofiliutredning
  • Mistanke om protein C-mangel
    • Venøs trombose før 40-45 års-alder
    • Gjentatte venøse tromboser
    • Venøse tromboser på uvanlige steder
    • Familiær opphopning av venetrombose
    • Gjentatte sene aborter
    • Familieutredning ved kjent protein C mangel
  • Utredning av disseminert intravaskulær koagulation (DIC)
  • Hudnekroser ved oppstart av vitamin K-antagonistbehandling (warfarin)
  • Svær leversykdom

Testegenskaper

  • Ved fødelen er konsentrasjonen av protein C i plasma omtrent 50% av voksen verdi. Nivået stiger jevnt i barneårene og når voksen verdi i puberteten

Prøvetaking

  • Citratplasma
  • Unngå langvarig venestase forut for og under prøvetakingen
  • Inngår i trombofiliutredningen sammen med f.eks. antitrombin, protein S, Faktor V Leiden, polymorfi, lupusantikoagulans mm.
    • Mange laboratorier tilbyr rekvirering av en ”pakke” ved slik utredning
  • Trombofiliutredningen bør ikke gjøres i den akutte fasen, men vente 2-3 måneder og minimum 2 uker etter at pasienten har avsluttet antikoagulasjonsbehandlingen
  • Kan foretas under dekke av lavmolekylært heparin

Feilkilder

  • Bruk av warfarin (Marevan) reduserer konsentrasjonen av protein C i plasma
  • Langvarig venestase forut for og under prøvetakingen

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Høye verdier har ingen betydning
  • Lave verdier ved kongenitt eller ervervet protein C-mangel
  • Det finnes to typer heterozygot mangel:
    • Type I-mangel: Konsentrasjon og funksjon av protein C er redusert til omkring halvparten av normalt nivå
    • Type II-mangel: Funksjonen til proteinet er halvert, mens konsentrasjonen er normal. Klinisk kjemiske metoder som måler funksjon og ikke mengde er mest brukt i dag, noe som gjør at man kan oppdage type II-mangel
  • Ervervet mangel ved betydelig svekket leverfunksjon og ved warfarinbehandling

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Hvis pasienten får påvist genetisk betinget protein C mangel, og har hatt ett eller flere trombosetilfeller, tilrådes lengrevarende/livslang antikoagulasjonsbehandling
  • Genetisk betinget protein C mangel kan verifiseres ved DNA-undersøkelser
  • Hvis pasienten får påvist genetisk betinget protein C mangel, men ikke har hatt trombosetilfelle, tilrås likevel antitrombotisk behandling (lavmolekylært heparin) under graviditet og puerperium
    • Det er i orden å bruke mini-piller eller hormonspiral, og hormonstikkpiller i forbindelse med overgangsalderen
  • Ved DIC kan det en sjelden gang være indikasjon for å gi aktivert protein C-tilskudd

Kilder

Referanser

 
  1. Hornung N, Ødum L, et al. Protein C. Lægehåndbogen, sist oppdatert 10.06.2017.
  2. Protein C, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 10.04.2019. www.prosedyrer.no

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.