Prokalsitonin (PCT)

Definisjon

Bakgrunn

  • Prokalsitonin (ProCT) er et prohormon for kalcitonin (CT)1
  • Anvendelse av prøven2-3
    • Kan brukes til å styre/avkorte antibiotikabehandling ved store infeksjoner
    • Bruken av analysen er fortsatt ikke helt avklart
  • Enhet
    • Konsentrasjon i plasma av prokalsitonin målt i mikrogram per liter (µg/L)
  • CRP vs ProCT
    • C-reaktivt protein (CRP) er i dag den hyppigst anvendte akutt fase-reaktant til å vurdere sykdomsaktivitet og behandlingseffekt, men forhøyet CRP er lite egnet til å skille mellom inflammasjon og infeksjon
    • Vevsskader, kirurgi, brannsår, kjemoterapi ved maligne sykdommer, revmatologiske og andre kroniske sykdommer samt infeksjoner kan alle resultere i forhøyet CRP

Prokalsitonin (ProCT)

  • Markør for bakteriell infeksjon
    • Prokalsitonin er en markør for bakteriell infeksjon hos pasienter med septisk sjokk, bakteriemi, pankreatitt og pneumoni1
    • ProCT kan skille mellom alvorlige bakterielle infeksjoner og tilstander som kan være vanskelig å skille klinisk fra alvorlige bakterielle infeksjoner
    • ProCT stiger ikke, eller i langt mindre grad, ved mindre alvorlige, lokaliserte bakterielle infeksjoner, virale infeksjoner, soppinfeksjoner eller SIRS (systemisk inflammatorisk respons syndrom).
    • Meget høye ProCT-verdier og et manglende fall av forhøyet ProCT predikerer økt risiko for død
    • Kan bidra til å redusere forbruket av antibiotika i intensivavdelinger4 (Ib)
  • Funksjon
    • ProCT er prohormon for calcitonin. Produksjon av ProCT utenfor thyroidea finner bl.a. sted i mononukleære celler, lever og lungevev, men dyreforsøk har vist at ProCT kan produseres i mange forskjellige vevstyper
    • ProCT's betydning for den inflammatoriske prosess er ukjent5. Flere arbeider indikerer at ProCT er en integrert del av den inflammatoriske prosess på like linje med cytokiner
    • ProCT-stigning ved gramnegativ infeksjon er markant høyere enn ved infeksjon med grampositive bakterier
  • Prognostisk markør
    • ProCT er en vesentlig prognostisk faktor for overlevelse og langt mer spesifikk som parameter for alvorlige bakterielle infeksjoner (sepsis, systemisk bakteriell infeksjon og meningitt) enn CRP
  • Halveringstiden for ProCT er ca. 24 timer og ved relevant antibiotisk behandling oppnås et hurtig fall

Prokalsitonin i klinikken

  • Dyr analyse - det er ikke indikasjon for å anvende analysen i allmennpraksis
  • Prokalsitonin har en nytteverdi hos kritisk syke pasienter, hvor differensialdiagnostikk mellom bakteriell infeksjon eller inflammasjon forårsaket av grunnsykdom er påkrevd
  • I en studie av pasienter med lungebetennelse ble forhøyet prokalsitonin brukt som indikasjon for oppstart og varighet av behandling med antibiotika. Slik veiledning ga klar reduksjon i antibiotikaforbruket (Ib)6, men i en studie av barn under 3 år fant man derimot ingen effekt (Ib)7
  • En metaanalyse der ProCT ble brukt i differensialdiagnostikken ved akutte øvre luftveisinfeksjoner, viste redusert antibiotikabruk uten at det oppstod flere komplikasjoner. Dilemmaet er den høye prisen (Ia)8
  • I en studie av pasienter med mistanke om sepsis viste prokalsitonin seg å være en nyttig diagnostisk markør, og var bedre enn C-reaktivt protein9

NPU-kode

  • NPU21576

Referanseområde

  • Hos friske er S-ProCT < 0,10 µg/L (eller ng pr. ml)
  • ProCT > 5 µg/L tyder på systemisk infeksjon
  • Metodeavhengig referanseområde

Mulige indikasjoner

  • Overvåking av kritisk syke pasienter i sykehus med tanke på rask behandling av alvorlige, bakterielle infeksjoner
  • Mistanke om infeksiøs endokarditt
  • For lettere å skjelne mellom bakterielle og virale infeksjoner?10
  • Er sjelden indisert å bruke i allmennpraksis, men:
    • En studie i allmennpraksis på pasienter med øvre luftveisinfeksjon viste at bruken av antibiotika ble betydelig redusert i en gruppe pasienter som ble testet med ProCT - intervensjonsgrense ProCT >0,25 µg/L for antibiotikabehandling11 (Ib)

Testegenskaper

  • ProCT stiger raskere enn CRP ved akutt infeksjon og faller raskere etter påbegynt antibiotikabehandling
  • ProCT synes i noen kliniske sammenhenger å ha bedre sensitivitet og spesifisitet enn CRP for påvisning av bakterielle infeksjoner12-14

Feilkilder

  • Falsk positiv ProCT kan ses postoperativt, særlig etter større abdominalkirurgi, og ved ARDS (acute respiratory distress syndrome), malaria, alvorlig mekanisk traume, alvorlig brannskade, cancer thyroidea, småcellet lungecancer, carcinoid og tumores med paraneoplastisk hormonproduksjon
  • Falsk negativ ProCT kan ses tidlig i et sykdomsforløp, ved infeksjon utløst av koagulase negative stafylokokker og ved subakutt endokarditt

Prøvetaking

  • Prisen per test må vurderes i forhold til nytten
  • Analysemetode
    • Konsentrasjonsbestemmelse av ProCT foregår ved et immunoluminometrisk assay (Brahms Diagnostica GmbH) og kan foretas på 20 mikroliter serum i løpet av to timer

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Kun høye verdier har interesse
  • Diagnostisk
    • ProCT-forhøyelse synes i høyere grad enn CRP å være relatert til bakteriell infeksjon
    • Ved klinisk mistanke om sepsis vil ProCT >2,0 µg/L indikere økt sannsynlighet for sepsis, mens ProCT <0,50 µg/L vil indikere redusert sannsynlighet for sepsis
    • Ved klinisk mistanke om meningitt vil ProCT >0,20 µg/L indikere økt sannsynlighet for bakteriell meningitt, og ProCT <0,10 µg/L indikerer redusert sannsynlighet
  • Prognostisk
    • Pasienter med en meget høy verdi eller en stasjonær forhøyet verdi har høyere mortalitet enn pasienter med normal ProCT
    • Hvis S-ProCT faller (halveringstid ca. 24 timer), er det et godt prognostisk tegn som illustrerer at behandlingen av den kritisk syke pasient er effektiv
  • Terapeutisk
    • Vedvarende forhøyet ProCT tyder på manglende effekt av behandlingen
  • Veiledning av behandling
    • En meta-analyse konkluderer at bruk av proCT for å veilede start og varighet av antibiotikabehandling, fører til lavere mortalitet og lavere antibioitkabruk15

Kilder

Referanser

  1. Tvede M. Procalcitonin - akut inflammatorisk markør ved infektioner. Ugeskr Læger 2004; 166: 3795. PubMed
  2. Ødum L, Hornung N, et al. Procalcitonin. Lægehåndbogen, sist oppdatert 07.01.2019.
  3. Prokalsitonin (PCT), P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 13.12.2018.
  4. Bouadma L, Luyt C-E, Tubach F, et al. Use of procalcitonin to reduce patients' exposure to antibiotics in intensive care units (PRORATA trial): a multicentre randomised controlled trial. Lancet 2010; 375: 463-74. PubMed
  5. Carrol ED, Thomson AP, Hart CA. Procalcitonin as a marker of sepsis. Int J Antimicrob Agents 2002; 20: 1-9. PubMed
  6. Christ-Crain M, Stolz D, Bingisser R, et al. Procalcitonin Guidance of Antibiotic Therapy in Community-acquired Pneumonia: A Randomized Trial. Am J Respir Crit Care Med 2006; 174: 84-93. PubMed
  7. Manzano S, Bailey B, Girodias JB, Galetto-Lacour A, Cousineau J, Delvin E. Impact of procalcitonin on the management of children aged 1 to 36 months presenting with fever without source: a randomized controlled trial. Am J Emerg Med 2010; 28: 647-53. American Journal of Emergency Medicine
  8. Schuetz P, Muller B, Christ-Crain M, et al. Procalcitonin to initiate or discontinue antibiotics in acute respiratory tract infections. Cochrane Database Syst Rev 2012; 9: CD007498. Cochrane (DOI)
  9. Uzzan B, Cohen R, Nicolas P, Cucherat M, Perret GY. Procalcitonin as a diagnostic test for sepsis in critically ill adults and after surgery or trauma: a systematic review and meta-analysis. Crit Care Med 2006; 34: 1996-2003. PubMed
  10. Schrøder H, Lodahl D. Procalcitonin som markør for svære bakterielle infektioner hos børn. Ugeskr Læger 2004; 166: 3804-7. PubMed
  11. Briel M, Schuetz P, Mueller B et al. Procalcitonin-guided antibiotic use vs standard approach for acute respiratory tract infections in primary care. Arch Intern Med 2008; 168: 2000-7. PubMed
  12. Blommendahl J, Janas M, Laine S et al. Comparison of procalcitonin with CRP and differential white blood cell count for diagnosis of culture-proven neonatal sepsis. Scand J Infect Dis 2002; 34: 620-2. PubMed
  13. Chiesa C, Pellegrini G, Panero A et al. C-reactive protein, interleukin-6, and procalcitonin in the immediate postnatal period: influence of illness severity, risk status, antenatal and perinatal complications, and infection. Clin Chem 2003; 49: 60-8. PubMed
  14. Carrol ED, Newland P, Riordan FA et al. Procalcitonin as a diagnostic marker of meningococcal disease in children presenting with fever and a rash. Arch Dis Child 2002; 86: 282-5. PubMed
  15. Schuetz P, Wirz Y, Sager R. et al. Procalcitonin to initiate or discontinue antibiotics in acute respiratory tract infections. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Oct 13;10:CD007498. PMID: 29025194 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin og professor ved NOKLUS/Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen
  • Sverre Sandberg, professor, leder av NOKLUS og avdelingsleder ved Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.