APTT, aktivert partiell tromboplastintid

Definisjon

  • P-APTT (aktivert partiell tromboplastintid)
    • Testen erstatter tidligere benyttet Cephotest
    • Måler den samlede funksjonen av en rekke koagulasjonsfaktorer: I (fibrinogen), II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI og XII
    • APTT er ikke følsom for mangel/dysfunksjon på koagulasjonsfaktor VII og XIII
    • Måler koagulasjonstiden i citratstabilisert plasma etter tilsetting av aktiverende stoffer
    • Koagulasjonstiden måles i sekunder
  • Anvendelse av testen
    • Den betraktes som en screeningtest på det interne koagulasjonssystemets funksjon (hemofili o.a.), og benyttes til monitorering av intravenøs heparinbehandling1-2

NPU-kode

  • NPU01682
  • NPU01681

Normalområde

  • Metodeavhengig
    • Ulike laboratorier benytter seg av ulike reagens med noe ulike egenskaper og dermed også noe ulike referanseområder og terapeutiske områder
    • APTT er ikke standardiseret som f.eks. INR
  • Menn og kvinner: 30 - 44 sekunder (St. Olavs Hospital)
  • Hos barn, spesielt barn under 6 måneder, kan normalt forventes høyere verdier enn hos voksne
  • Terapeutisk nivå
    • 70-100 sekunder

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 3.0%
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 2,7%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 4,0%

Aktuelle indikasjoner

  • Monitorering av heparinbehandling (ufraksjonert heparin, i.v. behandling)
  • Utredning av blødningstilstander som test for det interne koagulasjonssystemet
  • Screening for mangel av koagulasjonsfaktorer
  • Utredning av blødningsepisoder
    • Kan være nyttig ved blødning og/eller mistanke om overdosering/akkumulering med direkte perorale antikoagulantia (DOAC), men nytteverdi av analysering av APTT er ikke fullstendig klarlagt for de ulike medikamentene (dabigatran, rivaroksaban, apixaban)
    • DOAC skal ikke monitoreres

Testegenskaper

  • Testen består av APPT-reagens i et rør som inneholder en magnetkule. Blodprøven tilsettes reagensrøret, og reaksjonen startes ved tilsetting av kalsiumklorid
  • Koagulasjonstiden er den tiden det tar før magnetkulen stanser
  • Analytisk variasjon 1,8% ved 33 sekunder
    • Intraindividuell biologisk variasjon: 2,7%
    • Totalvariasjon: 3,2%

Prøvetaking

  • Prøven må ikke nedkjøles eller fryses
  • Ved intravenøs behandling med ufraksjonert heparin kan første kontrollprøve tas 4-6 timer etter start av behandlingen, og deretter 1-2 ganger per døgn1

Prosedyre for prøvetaking

  • Citratplasma 0,5 ml
  • Sentrifugeres snarest mulig. Sentrifugering og analysering bør utføres innen 4 timer etter prøvetaking (innen 1 time dersom pasienten behandles med heparin). Dersom dette ikke er mulig bør plasma sendes frosset.
  • Prøvetaking fra kateter eller arteriekran frarådes da dette kan føre til forurensing med heparin eller fortynning av prøven. Dersom det ikke er mulig å ta prøve på annen måte, må strenge kriterier for prøvetaking fra kateter (med kasteglass) praktiseres.
  • APTT er følsom for preanalytiske faktorer (prøve tatt fra kateter, lang transporttid (FVIII reduseres overtid), underfylning av prøverør, feil prøverør), og ved mistanke om dette bør ny prøve tas, fortrinnsvis ved sykehuslaboratorium for å unngå transporttid.

Feilkilder

  • Feil håndtering av prøven (se over)

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Høye verdier (forlenget APTT)
    • Ses ved betydelig redusert samlet funksjon av koagulasjonsfaktorene I, II, V, VIII, IX, X, XI og XII - en enkelt eller flere 
  • Høye verdier ved:
    • Heparinbehandling, ufraksjonert heparin
      • Lavmolekylært heparin påvirker i liten grad APPT
    • Andre antikoagulasjonsmidler
      • Warfarin, LMWH og DOAK (dabigatran, rivaroxaban, apixaban og edoxaban), men APTT er ikke egnet til å kvantitativt vurdere antikoagulasjonseffekten av disse legemidlene1
    • Hemofili A og B (faktor VIII eller IX mindre enn 20% av normalt)
    • Lupusantikoagulant
    • von Willebrands sykdom
    • Disseminert intravasal koagulasjon
    • Leversvikt
    • Vitamin K-mangel
    • Warfarinbehandling
    • Behandling med trombinhemmere
    • Sterkt redusert fibrinogenkonsentrasjon
    • Noen sjeldne medfødte koagulasjonsdefekter
  • Normale verdier
    • Ved normal APTT og fortsatt sterk klinisk mistanke om blødersykdom bør man ta mer spesifikke analyser1
  • Lave verdier
    • Har ingen definert klinisk betydning

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Sykehusbehandling
  • Hvis APTT gir mistanke om faktormangel, skal dette verifiseres ved enkeltfaktorbestemmelse

Kilder

Referanser

  1. Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. APTT (aktivert partiell tromboplastintid), P. Sist oppdatert 01.2.2019.
  2. Friis-Hansen L, Hornung N, et al. Koagulation, overflade-induceret (APTT). Lægehåndbogen, sist oppdatert 25.09.2017.

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.