Natrium

Definisjon

• Enhet
  • Konsentrasjonen av natrium-ioner i blodplasma målt i millimol per liter (mmol/L)
• Mengde
  • Den totale mengde natrium (Na⁺) i kroppen er ca. 4 mol eller 92 g
  • Ca 50% finnes i ekstracellulærrommet, 5% intracellulært, mens resten, 45%, er kompleksbundet i skjelettet som uorganiske natriumsalter
  • Natrium utgjør mer enn 90% av kationene i ekstracellulærvæsken, og konsentrasjonen av natrium er derfor ansvarlig for nesten halvparten av plasmaosmolaliteten^1-2
• Omsetning i kroppen
  • Normal kost inneholder 100-150 mmol natrium daglig som absorberes praktisk talt fullstendig. Behovet for å dekke kroppens tap er kun 10 mmol/dag
  • En studie har vist at et daglig natriuminntak på mellom 3 og 6 gram er assosiert med lavere dødlighet og kardiovaskulære hendelser enn både høyere og lavere inntak³
  • Natrium filtrereres fritt i glomeruli og 99,5% reabsorberes i tubuli. Natriumkonsentrasjonen i plasma reguleres hovedsakelig av antidiuretisk hormon og tørstemekanismen, men også aldosteron
• Kroppen prioriterer volumregulering fremfor osmolalitetsregulering ved store volumendringer. Derfor gir ikke serumnatrium nødvendigvis noe godt bilde av natriumbalansen i slike situasjoner
• Hypo- og hypernatremi
  • Hastigheten i endringene av s-natrium, så vel som størrelsen av endringene, vil være avgjørende for hvor alvorlige symptomene blir
  • Hyponatremi: Kvalme, hodepine, trøtthet, kramper og eventuelt koma og død kan inntre når s-natrium faller fra 125 og ned mot 100 mmol/L eller lavere
  • Hypernatremi: Tørste dominerer, og med stigende verdier trøtthet, svakhet, irritabilitet, kramper, eventuelt koma og død

NPU-kode

• NPU03429

Referanseområde

• Menn og kvinner: 137-145 mmol/l⁴

Analytisk og biologisk variasjon

• Analytisk variasjon: 1,0% ved 142 mmol/L
• Intraindividuell biologisk variasjon: 0,6%
• Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 1,2%

Aktuelle indikasjoner

• Rutineprøve ved forstyrrelser av væske- og elektrolyttbalansen og syre/base-forstyrrelser
• Monitorering av pasienter med slike forstyrrelser, herunder især pasienter i intensiv behandling

Prøvetaking

• Analyse av serum
• Vakuumrør uten tilsetning

Feilkilder

• Reelt redusert serumnatrium ses ved hyperglykemi, som en følge av forskyving av vann fra intracellulær til ekstracellulær væske
• Analytisk og biologisk variasjon
  • Totalvariasjon oppgis til 1,2%
  • Det vil si at avvik lik eller større enn ca. 2% (to ganger totalvariasjon) mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

• Natriumkonsentrasjonen i serum avhenger både av natrium- og vannbalansen, samt nyrefunksjonen
• Bemerk at hypernatremi er betydelig sjeldnere enn hyponatriemi, og oftest ses hos hospitaliserte pasienter

Hypernatremi med hypovolemi

• Redusert tilførsel av væske eller økt tap (diaré, osmotisk diurese) er årsak
• Skyldes relativ vannmangel hos pasienter med natriumoverskudd

Hypernatremi med hypervolemi

• For høy tilførsel ved behandling
• Saltforgiftning eller inntak av sjøvann

Hyponatremi med hypovolemi

• Skyldes relativt vannoverskudd hos pasienter der natriummengden er redusert
• Væsketap fra mage-tarm-kanalen
• Diuretika
• Salttapende nefropati
• Tilførsel av vann uten tilsvarende natriumtilførsel, hypoaldosteronisme er mulige årsak

Hyponatremi med normalt væskevolum

• Skyldes relativt vannoverskudd hos pasienter med normal eller litt redusert natriummengde
• SIADH (patologisk høy ADH-sekresjon til tross for lav natrium)
• Postoperativ hyponatremi
• Hypotyreose
• Polydipsi av psykogen type
• Høyt inntak av øl og idiosynkratisk reaksjon på tiazider

Hyponatremi med hypervolemi

• Skyldes relativt vannoverskudd hos pasienter med økt natriummengde
• Fører til økt ADH-sekresjon
• Ødemassosierte tilstander som hjertesvikt, cirrhose og nefrotisk syndrom er årsak