Magnesium (Mg)

Definisjon

  • Magnesium finnes i kroppen bare som toverdig kation (Mg2+)
  • Anvendelse av prøven1-2
    • Er primært indisert ved uklare tretthetstilstander, tetani eller kramper, ved binyrebarksykdommer, langvarig diaré, nyrersvikt og ved dårlig ernæring
  • Lokalisering
    • 50% av kroppens magnesium finnes i skjelettet. Av de øvrige 50% er ca. 98% lokalisert intracellulært. Det ekstracellulære magnesium utgjør bare ca. 1% av total mengde1
    • I plasma er 30-35% av magnesium proteinbundet, hovedsakelig til albumin
    • Ekstracellulært er ca. 30% proteinbundet og ca. 70% finnes som frie kationer
    • Balansen mellom intra- og ekstracellulært magnesium påvirkes av pH og syre/base-status tilsvarende som for kalium
  • Omsetning i kroppen
    • Et voksent menneske har cirka 25 g, eller 1 mol magnesium i kroppen
    • Daglig inntak varierer. Ca. 1/3 av inntatt magnesium absorberes, men absorbsjonen øker når inntaket avtar
    • Magnesium utskilles i urinen ved glomerulær filtrasjon og delvis tubulær reabsorbsjon. Utskillelsen avtar og blir svært lav ved magnesium-mangel
  • Funksjoner
    • Magnesium er en viktig kofaktor for mange enzymer
    • Stoffet er også nødvendig for normal proteinsyntese
    • Magnesium påvirker nevromuskulær impulsledning på samme måte som calcium
  • P-magnesium avspeiler dårlig kroppens totale magnesiuminnhold, fordi det aller meste finnes intracellulært

NPU-kode

  • NPU02647

Referanseområde

  • Begge kjønn: 0,71 - 0,94 mmol/L3

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 3,0%
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 3,6%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 4,7%

Aktuelle indikasjoner

  • Utredning ved
    • Tetani eller krampetilstander
    • Arytmier
  • Ved mistanke om økt tap eller nedsatt tilførsel av magnesium
    • Underernæring
    • Langvarig diarè eller annet væsketap fra tarmkanalen, for eksempel etter tynntarmsreseksjoner
    • Langvarig parenteral ernæring
    • Alkoholisme
    • Utredning ved hypokalsemi eller hypokalemi
  • Ved mistanke om magnesium-overskudd
    • Akutt eller kronisk nyresvikt
  • Overvåking av kritisk syke
    • Særlig under intensivbehandling av væske- og elektrolyttforstyrrelser

Prøvetaking

  • Serum i vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel
  • Unngå langvarig stase og hemolyse

Feilkilder

  • Venestase eller hemolyse
  • Forstyrrelser av syre-base balanse
    • Acidose gir økning av magnesium, alkalose gir reduksjon av konsentrasjonen

Vurdering av unormalt prøvesvar

Lave verdier

  • Finnes ved underernæring eller alvorlig malabsorbsjon
  • D-vitaminmangel
  • Alkoholisme
    • Lave verdier kan være en følge av underernæring eller av økt utskillelse
  • Økt renalt tap
    • Bl.a. bruk av diuretika, spesielt loop-diuretika
  • Hyperaldosteronisme
  • Hypoparatyreoidisme
  • Langvarig diarè eller annet væsketap fra tarmen
  • Ved behandling av diabeteskoma viser s-magnesium samme forløp som s-kalium: Initialt høye verdier som synker når acidosen bedres og cellenes glukoseopptak normaliseres med insulin

Høye verdier

  • Hyppigst ved akutt og kronisk nyresvikt
  • Andre sjeldnere årsaker
    • Hypotyreose
    • Addisons sykdom
    • Litiumbehandling
    • Milk-alkali syndromet
    • Hyperparatyreoidisme
    • Rabdomyolyse

Kilder

Referanser

  1. Bolann B. Magnesium. Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Sist oppdatert 11.12.2018. www.prosedyrer.no
  2. Ødum L, Hornung N, et al. Magnesium. Lægehåndbogen, sist oppdatert 09.01.2019.
  3. Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-84. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.