LDL-kolesterol

Definisjon

  • Anvendelse1-2
    • LDL-kolesterol inngår i utredningen for og kontroll av hyperkolesterolemi
  • Enhet
    • LDL-kolesterol måles i millimol per liter (mmol/L)
  • Funksjon
    • LDL-kolesterol er forkortelse for low density lipoprotein og er sluttproduktet etter nedbrytningen av de triglyceridrike VLDL-partiklene1
    • Apolipoprotein B (ApoB) er hovedproteinet i LDL-partiklene
    • 60-70% av kolesterolet i blod finnes i LDL-lipoproteinene
  • Forhøyet LDL-kolesterol er en risikofaktor for aterosklerotisk hjerte- og karsykdom
    • LDL er aterogene lipoproteiner, det vil si at de har en tendens til å avleire seg i arterienes intima og dermed bidra til utviklingen av aterosklerotiske plakk
  • LDL-kolesterol måles oftest direkte, men kan også beregnes (se nedenfor)

Beregning av LDL-kolesterol

  • De fleste laboratorier måler nå LDL direkte. LDL bestemmes da uavhengig av triglyseridnivået, og det er ikke nødvendig med faste
  • Enkelte laboratorier måler ikke LDL-kolesterol, men beregner verdien utifra Friedwalds formel:
    • LDL-kolesterol = total kolesterol - HDL-kolesterol - 0,45 x triglyserider
    • Formelen gjelder hvis pasienten er fastende og har triglyseridverdi mindre enn 4,5 mmol/l

NPU-kode

  • NPU01568

Referanseområde

  • Kvinner og menn3:
    • 18-29 år: 1,2 - 4,3 mmol/L
    • 30-49 år: 1,4 - 4,7 mmol/L
    • > 49 år: 2,0 - 5,3 mmol/L
  • Behandlingsmål for å unngå utvikling eller progresjon av aterosklerotisk hjertesykdom4
    • Friske voksne: Under 3,5 mmol/L
    • Pasienter med kjent aterosklerotisk sykdom: Under 1,8 mmol/L
    • Pasienter med diabetes5
      • uten kjent hjerte- og karsykdom og uten statiner: 3,5 mmol/L
      • uten hjerte-/karsykdom med statinbehandling: 2,5 mmol/L
      • med kjent hjerte-/karsykdom og statinbehandling: 1,8 mmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 2,7%
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 7,8%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 8,3%

Aktuelle indikasjoner

  • Vurdering av risiko for aterosklerotisk hjerte-karsykdom, særlig hvis kolesterol er forhøyet
  • Oppfølging av pasienter med kjent aterosklerotisk sykdom og pasienter med diabetes. Vurdering av LDL er viktigere enn t-kolesterol og t-kolesterol /HDL- ratio.

Prøvetaking

  • Ved direkte bestemmelse av LDL (sjekk med laboratoriet ditt) behøver ikke pasienten være fastende

Forberedelse

  • Pasienten må ha fastet i minst 12 timer og ikke inntatt alkohol døgnet før prøvetaking hvis LDL-kolesterol skal beregnes ved hjelp av Friedewalds formel
  • LDL-kolesterol bør ikke bestemmes ved pågående akutt sykdom, fordi verdiene da kan være lavere enn vanlig
    • Ved lett sykdom venter en 3 uker med prøve
    • Ved alvorlig sykdom venter en 3 måneder (men LDL kan bestemmes innen 12 timer etter smertedebut ved hjerteinfarkt)

Prosedyre for prøvetaking

  • Analyse av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning
  • Unngå langvarig stase

Feilkilder

  • Nylig eller samtidig sykdom eller feber
  • Etter et hjerteinfarkt er verdien redusert med 20-50% og stiger ikke før etter 2-3 måneder

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Risiko for aterosklerotisk hjerte-karsykdom øker ved LDL-kolesterol over 3 mmol/L
  • Ved vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom, må det tas hensyn til andre risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk, inaktivitet, alder, kjønn, overvekt, arvelig belastning og diabetes mellitus

Høye verdier

  • Familiær hyperkolesterolemi - defekter i opptaket av LDL-partiklene
  • Familiær kombinert hyperkolesterolemi
  • Diabetes mellitus (sekundær lipidemi)
  • Høyt inntak av mettet fett

Lave verdier

  • Lave verdier kan ses blant annet ved alvorlig leverskade og hypertyreose
  • Fall i s-LDL-kolesterol, men ikke nødvendigvis lave verdier, ses ved inflammasjoner
  • Reduksjon med 30% kan ses 1-2 uker etter et hjerteinfarkt, med økning til tidligere nivå først etter 2-3 måneder

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Vurderes sammen med andre risikofaktorer for hjerte-kar sykdom

Kilder

Referanser

  1. Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. LDL-kolesterol, P. Sist oppdatert 09.09.2014. www.prosedyrer.no
  2. Friis-Hansen L, Ødum L, et al. LDL-kolesterol. Lægehåndbogen, sist oppdatert 12.02.2019.
  3. Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-84. PubMed
  4. Cholesterol Treatment Trialists' (CTT) Collaboration. Efficacy and safety of more intensive lowering of LDL cholesterol: a meta-analysis of data from 170 000 participants in 26 randomised trials. Lancet 2010; 376: 1670-81. doi:10.1016/S0140-6736(10)61350-5 DOI
  5. Nasjonale faglige retningslinjer: Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling. Helsedirekotratet 2011.

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.