Laktosebelastning

Definisjon

  • En undersøkelse med måling av p-glukose før og etter inntak av laktose for å se om en pasient har en effektiv intestinal laktaseaktivitet, er i stand til å spalte disakkaridet laktose til monosakkaridene galaktose og glukose1-2

Patofysiologi ved nedsatt laktaseaktivitet

  • Laktose, eller melkesukker, er et disakkarid som spaltes til glukose og galaktose av enzymet laktase i tynntarmens børstesøm
  • Ved nedsatt laktaseaktivitet minsker kapasiteten for nedbrytning av laktose, og disakkaridet transporteres sammen med vann til nedre tarmavsnitt der det spaltes og omdannes av tarmbakterier til laktat (melkesyre) og karbondioksid. Laktat påvirker tarmmotorikken

Klinikk

  • Konsekvensene av eksponering for melkeprodukter ved laktasemangel blir økt peristaltikk og distensjon av tarmen, og de kliniske symptomene omfatter økt tarmmotorikk, metorisme, økt gassavgang og løs avføring, eventuelt diaré

Epidemiologi

  • Laktaseaktiviteten er ved fødselen høy hos alle folkegrupper. Hos hvite nordeuropeere holder aktiviteten seg uendret gjennom livet. Hos nesten alle andre faller den til ca 10% av utgangsverdien etter småbarnsalderen (primær laktoseintoleranse)

Klassifisering

  • Primær laktasesvikt
    • Defineres som enzymmangel uten andre forstyrrelser
  • Sekundær laktasesvikt
    • Er enzymmangel som skyldes generell tarmepitelskade, som f.eks. glutenenteropati eller tarminfeksjon

NPU-kode

  • NPU02542

Referanseområde

  • Jo høyere glukosestigning, jo mindre sannsynlig er det at pasienten har laktasemangel
Glukosestigning Tolkning
≥ 1,8 mmol/L Laktosetoleranse (laktasemangel usannsynlig)
1,4–1,7 mmol/L Gråsone, laktosetoleranse sannsynlig (neppe laktasemangel)
1,1–1,3 mmol/L Gråsone, mistanke om laktoseintoleranse/laktasemangel
< 1,1 mmol/L Laktoseintoleranse/laktasemangel

 

Aktuelle indikasjoner

  • Gentest bør foretrekkes, laktosebelastning har lav diagnostisk nøyaktighet3
  • Mistanke om laktasemangel
  • Abdominalplager preget av borborygmi, diaré og smerter etter inntak av melk
  • Kontraindikasjon: Diabetes mellitus

Prøvetaking

Forberedelse

  • Pasienten må ha fastet de siste 8 timene før undersøkelsen, må ikke ha hatt akutt diarésykdom de siste ukene før testen og skal ellers være frisk på under­søkelses­­tidspunktet1
  • Fysisk aktivitet og andre typer ”stress” bør unngås samme dag, før og under undersøkelsen

Prosedyre for prøvetaking

  • Fastende blodglukose bestemmes
  • Til voksne gis 50 g laktose oppløst i 400 ml vann
  • Til barn gis 1 g per kg kroppsvekt, maksimalt 50 g
  • Ved mistanke om melkeallergi må det anvendes et laktosepreparat som er fritt for melkeproteiner
  • Laktoseløsningen inntas i løpet av 5 minutter
  • Det tas prøve av blodglukose ved 15, 30, 45 minutter3
  • Pasientens kliniske tilstand må observeres

Feilkilder

  • Manglende stigning kan ses ved forsinket tømming av magesekken
  • Ikke-fastende pasient gir risiko for falsk lav glukosestigning pga. høy utgangsverdi

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Manglende stigning av blodglukose tyder på laktase-mangel
  • Vurder symptomer under testen. Ved laktasemangel vil testen også utløse de typiske symptomene med magesmerter og luft i magen
  • Kontrolltest med glukose kan gjennomføres. Dersom også glukosebelastning er flat, tyder det på annen malabsorbsjon

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Laktose-malabsorbsjon behandles med laktosefri melk

Kilder

Referanser

  1. Kravdal G. Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Laktosebelastning (med glukosemåling). Sist oppdatert 13.03.2019.
  2. Friis-Hansen L, Hornung N, et al. Laktosebelastning. Lægehåndbogen, sist oppdatert 29.03.2016.
  3. Kravdal G, Hardang IM, Hagve TA. Behov for standardisering av laktosebelastning? Klinisk Biokemi i Norden 2012;(25),2:22–9.

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.