Kromogranin A

Definisjon

• Anvendelse av prøven^1-4
  • Er indisert ved mistanke om, eller behandlingskontroll av, tumorer med nevroendokrin differensiering, f.eks. karcinoidtumor eller feokromocytom
  • CgA kan derfor brukes som generell markør for nevroendokrine svulster
• Enhet
  • Måling av kromogranin (CgA) i plasma, målt i pmol/L
• Kromogranin A (CgA)
  • Er en neurospesifikk enolase (et metalloenzym). Dannes i de nevroendokrine celler, som ligger spredt i organismens epitelvev. Disse cellene utgjør en mellomstasjon mellom nervesystemet og det endokrine system
  • CgA er lokalisert i vesikler i de nevroendokrine celler. Opprinnelig isolert fra de kromaffine granula i binyremargen
  • Binyremargens kromafine celler inneholder hovedsakelig katekolaminer og CgA
  • Under normale forhold stammer det meste av kromogranin A i serum fra binyremarg og endokrine celler i mage-tarm kanalen
• Funksjon
  • Er ikke klarlagt, men den antas å være relatert til endokrine cellers funksjon
• Markør for nevroendokrine svulster
  • Ettersom CgA forekommer i samtlige nevroendokrine celler, vil svulster med opprinnelse i disse celler produsere store mengder CgA
  • Karcinoider er de hyppigste nevoendokrine svulster og utgjør 1-2% av alle gastrointestinale svulster (appendix)
  • Nevroendokrine svulster er ofte høyt differensierte med bevart biologisk aktivitet
• Ved proteolyse av CgA
  • Dannes ulike peptider som kan være biologisk aktive, som vasostatin, pankreastatin, parastatin

NPU-kode

• NPU17556
• NPU28867

Referanseområde

• Metodeavhengige verdier
• Kvinner og menn: < 4 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

• Analytisk variasjon: 6,9% ved 2,2 mmol/L

Aktuelle indikasjoner

• Kan benyttes som biokjemisk markør i utredning og oppfølging av tumores med nevroendokrin differensiering:
  • Hypofysetumor, medullær tyroideacancer, paratyroideaadenom, carcinoid, feokromocytom, øycelletumor, gastrinom, neuroblastom og gastrointestinale nevroendokrine tumores
• Utredning av uklare symptomer og tegn:
  • Svingende hypertensjon
  • Uklare anfallstilstander
  • Uavklart kronisk vandig diaré
  • Flushing
• Prognostisk markør
• Ved mistanke om endokrin differensiering av prostatakreft

Testegenskaper

• Immunokjemisk test med poly- eller monoklonale antistoffer
• Testen har hos pasienter med store tumormasser en sensitivitet nær 100%. Selv hos pasienter med mindre tumormasser er sensitiviteten høy

Prøvetaking

• Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Som regel kan heparinplasma også benyttes

Vurdering av unormalt prøvesvar

• Tumormarkør
  • Høye verdier av Kromogranin A kan benyttes som en markør på tilstedeværelse av en nevroendokrin tumor
  • I enkelte tilfeller kan tumores som i seg selv ikke frisetter hormoner, vise en økt frisetting av Kromogranin A
  • Plasmanivå vil avhenge av tumorcellemasse, sekresjon/ henfall av tumor og eliminasjon av Kromogranin A
• Høye verdier kan forventes hos
  • 80-100% av pasienter med karsinoidtumor
  • 60-90% med feokromocytom
  • ca. 90% med nevroblastom
  • nesten alle med gastrinom
  • ca. 70-100% med ikke-sekrerende øycelletumor i pankreas
  • 50-70% med småcellet lungecancer
  • ca. 50% med medullær tyreoideacancer
  • men bare hos et fåtall med hypofysetumores og insulinom
  • ved nyresvikt
• Andre forklaringer på forhøye verdier
  • Pasienter med atrofisk gastritt og pasienter som behandles med protonpumpehemmer utvikler hyperplasi av de enterokromaffine celler i magesekken, noe som medfører forskjellige grader av kromogranin A-forhøyelse
  • Hos pasienter med uttalt hjertesvikt, hypertensjon og leversvikt kan det også være lett kromogranin A-forhøyelse

Oppfølging av unormalt prøvesvar

• Henvisning ved høye nivåer
• Tumortype må undersøkes nærmere med supplerende undersøkelser, deriblant måling av hormoner som kan produseres av neuroendokrine tumores