
Kolesterol, total
Definisjon
- Kolesterol betegnes også totalkolesterol
- Enhet
- Den totale konsentrasjonen av kolesterol i alle lipoproteiner målt i millimol per liter (mmol/L)
- Anvendelse av prøven1-2
- Kolesterol inngår i utredningen av og kontroll av hyperkolesterolemi for å unngå arteriosklerotisk karsykdom
- Funksjon
- Kolesterol er en viktig komponent i cellemembraner og er utgangspunktet for syntesen av steroidhormoner og gallesyrer
- Kolesterol kan syntetiseres i kroppen, men det kan ikke nedbrytes
- Kolesterol utskilles via gallen
- Lipidene i plasma utgjøres hovedsaklig av kolesterol, triglyserider, fosfolipider og fettsyrer. Ca. 70% av kolesterolet i plasma er forestret med fettsyrer, resten er "fritt"
- Lipoproteiner
- Er partikler som består av lipider og særlige proteiner som kalles apolipoproteiner eller apoproteiner
- Lipider er relativt lite løselige i vann og blir transportert som lipoproteinpartikler
- Lipoproteiner transporterer kolesterol og triglycerider rundt i kroppen
- De ulike lipidene
- Kylomikroner som transporterer triglycerider fra tarm til lever og perifert vev
- VLDL («very low density lipoproteins») transporterer triglycerider fra lever til perifert vev
- IDL («intermediate density lipoproteins») er et omdanningsprodukt fra VLDL og en forløper for:
- LDL («low density lipoproteins»), som transporterer kolesterol til perifert vev
- HDL («high density lipoproteins») transporterer kolesterol tilbake til leveren
- Fordeling
- Av kolesterolet i plasma finnes 60–70% i LDL-partiklene, 25–35% i HDL og bare mindre mengder i VLDL og kylomikroner
- Det er imidlertid store individuelle forskjeller i fordelingen mellom LDL- og HDL-kolesterol i serum
- Kardiovaskulær risiko
- Høy konsentrasjon av LDL-kolesterol er forbundet med økt risiko for arteriosklerose
- LDL-måling
- LDL-kolesterol bestemmes nå oftest direkte, men kan også beregnes fra formelen (forutsetter TG < 4,5):
- Totalkolesterol-HDL kolesterol-0,45 x Triglycerider
NPU-kode
- NPU01566
- NPU18412
Referanseområde
- Menn og kvinner (veiledende referanseverdier - må ikke forveksles med ønsket nivå)3
- 18 - 29 år: 2,9 - 6,1 mmol/L
- 30 - 49 år: 3,3 - 6,9 mmol/L
- > 49 år: 3,9 - 7,8 mmol/L
Analytisk og biologisk variasjon
- Analytisk variasjon: 1,7%
- Intraindividuell biologisk variasjon: 6,0%
- Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 6,2%
Aktuelle indikasjoner
- Risikovurdering for aterosklerotisk hjerte- og karsykdom, inngår som del i totalrisiko-beregningen
- Utredning av hyperlipoproteinemier
Prøvetaking
Forberedelser
- Faste er ikke nødvendig
- Unntak er hvis prøven skal brukes til å beregne LDL-kolesterol, da må pasienten faste i 12 timer og ikke ha inntatt alkohol døgnet før prøvetakingen
- Vent 3 mnd etter alvorlig sykdom, f. eks. hjerteinfarkt (gir for lave verdier)
- Vent 3 uker etter lettere sykdom, gir også forbigående for lave verdier
Prosedyre for prøvetaking
- Analyse av serum
- Vakuumrør uten tilsetning
- Unngå langvarig stase
- Standardiser prøvetakingen slik at en får riktigere sammenlikninger fra prøve til prøve, f.eks. ved at pasienten sitter og hviler i minst 15 minutter før prøven tas2
Feilkilder
- S-kolesterol kan falle 20–50% fra 1.-2. døgn etter hjerteinfarkt med stigning til tidligere nivå først etter 2–3 måneder
- Kritisk differanse
- Oppgis til 14%
- Det vil si at avvik lik eller større enn 14% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell
Vurdering av unormalt prøvesvar
- Risiko for aterosklerotisk hjerte-karsykdom øker eksponensielt med økende verdier over ca. 5 mmol/L
- Ved vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjertekarsykdom må det tas hensyn til fordelingen mellom s-LDL- og s-HDL-kolesterol og andre risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk, inaktivitet, alder, kjønn, arvelig belastning og diabetes mellitus
- En rekke primære hyperlipoproteinemier kan gi høyt s-kolesterol, særlig familiær hyperkolesterolemi (defekter i opptak av LDL-partikler), familiær kombinert hyperkolesterolemi og familiær dysbetalipoproteinemi ("broad beta-disease")
- Verdier opptil 20 mmol/L kan ses ved homozygot familiær hyperkolesterolemi og ved tilstander med svær kylomikronemi
- Verdier fra 8-12 mmol/L er typisk for heterozygot familiær hyperkolesterolemi
Inndeling
- Ideelt: <5 mmol/L
- Bra: 5 - 6 mmol/L
- Noe forhøyet: 6 - 7 mmol/L
- Forhøyet: 7 - 8 mmol/L
- Betydelig forhøyet: > 8 mmol/L
Ratio
- Ratioen totalkolesterol/HDL-kolesterol beregnes ofte. Verdi over 4,0 øker risikoen for hjerte-karsykdom
- I mange sammenhenger legges det imidlertid mest vekt på kolesterol alene i risikovurderingen (kfr. NORRISK kalkulator)
- LDL-kolesterol brukes også i mange sammenhenger alene for å vurdere risiko, og er foretrukket parameter for å måle effekt av behandling
Oppfølging av unormalt prøvesvar
- Vurderes sammen med HDL, LDL, triglycerider og risikofaktorer for hjertekarsykdom
Kilder
Referanser
- Ødum L, Hornung N, et al. Kolesterol, total. Lægehåndbogen, sist oppdatert 29.01.2016.
- Lilleholt K. Kolesterol, total, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 21.03.2019. www.prosedyrer.no
- The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-84. PubMed
Fagmedarbeidere
- Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL
Tidligere fagmedarbeidere
- Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
- Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen
Internasjonale fagmedarbeidere
- NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
- Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
- Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.