
Kalium
Definisjon
- Enhet
- Konsentrasjonen av kalium-ioner i blodplasma målt i millimol per liter (mmol/L)
- Anvendelse av testen1-2
- Relevant ved vurdering av væske- og elektrolyttbalanse
- Mengde i kroppen
- Den totale mengden kalium i kroppen er ca 50 mmol/kg i form av enverdige kationer, K+
- Nesten alt kalium befinner seg intracellulært (98%), der konsentrasjonen er omkring 150 mmol/L, 40 ganger høyere enn den ekstracellulære konsentrasjonen, som er omkring 4 mmol/L
- Kalium utgjør det viktigste kation intracellulært, og er av avgjørende betydning for å opprettholde cellenes volum. Gradienten blir opprettholdt ved hjelp av den ATP-drevne Na+/ K+-pumpen
- Daglig inntak på 50-100 mmol dekker kroppens behov. Nyrene regulerer kaliumbalansen i samspill med aldosteron (hormon som øker utskillelsen av kalium)
- Kaliumreguleringen
- Kaliumkonsentrasjonen intracellulært øker ved økende pH (alkalose), og påvirkning av insulin og katekolaminer. Kaliumkonsentrasjonen ekstracellulært øker ved acidose
- Konsekvenser av kaliumforstyrrelser
- Hyper- og hypokalemi kan medføre muskelsvakhet og paralyser, ledningsforstyrrelser i hjertet og hjertearytmier. Hypokalemi kan dessuten redusere nyrenes konsentrasjonsevne og gi polyuri
- Den elektrofysiologiske betydning av forstyrrelser i s-kalium kan vurderes med EKG
- Ved hyperkalemi ses lav P-takk, breddeforøket QRS-kompleks og høy, spiss T-takk
- Hypokalemi fører til depresjon av ST-segmentet, lav og bred T-takk, og tydelig u-bølge
- S-kalium under 3 mmol/L eller over 6 mmol/L regnes som alvorlige forstyrrelser
Referanseområde
- Menn og kvinner har samme referanseområde3
- Plasma: 3,5 - 4,4 mmol/L
- Serum: 3,6 - 4,6 mmol/L
- Den øvre grense for barn under 1 år er omkring 6 mmol/L
- Verdier under 2,5 mmol/L eller over 7,0 mmol/L kan være livstruende på grunn av nevromuskulære forstyrrelser, og kan medføre hjertestans
Analytisk og biologisk variasjon
- Analytisk variasjon: 1,6% ved 3,5 mmol/L
- Intraindividuell biologisk variasjon: 4,8%
- Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 5,1%
Aktuelle indikasjoner
- Mistanke om elektrolytt-forstyrrelser og forstyrrelse av væskebalanse
- Kontroll av diuretikabehandling på grunn av fare for hypokalemi
- Ved syre/baseforstyrrelser
- Utredning av hypertensjon og nyresvikt
Prøvetaking
- Analyse av serum
- Vakuumrør uten tilsetning
- Unngå bruk av stase. Pasienten må ikke bruke "muskelpumpen"
- Unngå hemolyse
- Prøven oppbevares i romtemperatur før serum skilles fra. Serum må skilles fra blodlegemene senest 2 timer etter prøvetaking
Feilkilder
- For kraftig stase og bruk av "muskelpumpe" under prøvetaking (obs! skrøpelige eldre)
- Trombocytose over 1000 x 109/L kan gi falsk forhøyet kalium i serum; kalium må da analyseres på heparinglass
- Hemolyse gir falskt forhøyet verdi
- Kritisk differanse
- Oppgis til 9%
- Det vil si at avvik lik eller større enn 9% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell
Vurdering av unormalt prøvesvar
- Ved acidose eller alkalose vurderes kalium i forhold til blodets pH
- Ved alkalose vil kalium være lavere og ved acidose høyere
Hypokalemi kan skyldes
- Økt tap på grunn av oppkast, diaré eller bruk av avføringsmidler
- Økt utskillelse i nyrene på grunn av diuretika
- Forskyvning av kalium fra ekstra- til intracellulærvæsken, f.eks. ved metabolsk eller respiratorisk alkalose, eller under behandling av acidose, ved delirium tremens, bruk av beta2-stimulerende midler
- Økt mineralkortikoid effekt
- Magnesiummangel
Hyperkalemi kan skyldes
- Nedsatt utskillelse av kalium i nyrene på grunn av nyresvikt
- Kaliumsparende diuretika
- Forskyvning av kalium fra intra- til ekstracellulærvæsken, f.eks. ved metabolsk eller respiratorisk acidose, hypoksi, hypo- eller hypertermi, nekroser, hematomer og hemolytiske tilstander, voldsom muskelbruk som ved status epilepticus, digitalisforgiftning, bruk av betablokkere og ved insulinmangel
- Overdosering med kaliumholdige infusjonsvæsker
- Andre årsaker til hyperkalemi som binyrebarksvikt
EKG-effekter
- Ved hyperkalemi ses lav P-takk, breddeforøket QRS-kompleks og høy, spiss T-takk4
- Hypokalemi fører til depresjon av ST-segmentet, lav og bred T-takk, og tydelig u-bølge
Oppfølging av unormalt prøvesvar
- Korrigere syre-base og væskeforstyrrelse
- Eventuelt kalium-tilskudd
Kilder
Referanser
- Friis-Hansen L, Ødum L, et al. Kalium. Lægehåndbogen, sist oppdatert 04.02.2016.
- Åsberg A. Kalium, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 02.09.2016. www.prosedyrer.no
- The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-84. PubMed
- Nyirenda MJ, Tang JI, Padfield PL, Seckl JR. Hyperkalaemia. BMJ 2009; 339: 1019-24. pmid:19854840 PubMed
Fagmedarbeidere
- Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL
Tidligere fagmedarbeidere
- Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
- Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen
Internasjonale fagmedarbeidere
- NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
- Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
- Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.