Jern

Definisjon

  • Enhet
    • Den totale plasmakonsentrasjon av jern, målt som mikromol per liter (µmol/L)
  • Anvendelse av prøven1-2
    • Ved anemi eller mistanke om jernmangelanemi eller hemokromatose (målt som transferrin-jernmetning) samt mistanke om jernforgiftning
    • Siden jern omsettes svært raskt, er konsentrasjonen av s-jern et øyeblikksbilde, og bør alltid suppleres med andre analyser som hemoglobin, transferrin, ferritin, MCV og ev. MCH3

Jern i kroppen

  • Jern i kroppen fordeles slik at
    • 60-70% finnes i hemoglobinet i erytrocyttene
    • 20-30% er lagerjern (ferritin)
    • 3-5% er myoglobin
    • 0,2% finnes i ulike enzymer
    • bare 0,1% er i plasma, bundet til transferrin (serumjern)
  • Normale voksne har 50-70 µmol (3-4 g) jern i kroppen
  • Absorbsjon fra maten er 1-2 mg daglig. Toverdig jern (fra animalsk føde) absorberes lettere enn treverdig jern. En tilsvarende mengde tapes via avføring, hud og menstruasjon
  • Anbefalt daglig inntak er 15-25 mg hos voksne, og noe høyere for gravide

Serumjern

  • Serumjern defineres som det transferrinbundne jernet. Transferrin er et protein som kan binde to jernioner
  • Serumjern er et uttrykk for balansen mellom produksjon og destruksjon av erytrocytter
  • Den viktigste jernkilden er makrofagene som resirkulerer jern fra nedbrytning av hemoglobin i gamle erythrocytter

NPU-kode

  • NPU02508

Referanseområder

  • Metodeavhengighet
    • Det kan være forskjeller i de angitte intervaller fra laboratorium til laboratorium
  • Kvinner og menn har samme referanseverdier4
    • 0 - 4 uker: 11 - 36 µmol/L
    • 5 - 8 uker: 10 - 31 µmol/L
    • 2 - 6 måneder: 3 - 29 µmol/L
    • 7 - 12 måneder: 5 - 28 µmol/L
    • 13 måneder - 12 år: 5 - 20 µmol/L
    • 13 - 17 år: 10 - 25 µmol/L
    • >18 år: 9 - 34 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 2%
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 23%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 23%

Aktuelle indikasjoner

  • Utredning av anemier for å diagnostisere jernmangelanemi
  • Mistanke om hemokromatose, hvis forhøyet ferritin
    • Sammen med TIBC/transferrin
  • Inntak av overdose med jerntabletter
  • Jernbelastningstest hvor man utreder mulig nedsatt absorpsjon av jern, for eksempel ved terapisvikt av behandling med jerntabletter

I forhold til andre blodprøver

  • Bestemmes sammen med transferrin eller total jernbindingkapasitet (TIBC - uttrykk for transferrinkonsentrasjonen)
  • Ved mistanke om jernmangel anbefales det å måle ferritin i stedet for serumjern og transferrin

Prøvetaking

  • Forberedelser
    • Prøven tas fastende om morgenen på grunn av døgnvariasjon
    • Peroral behandling med jerntabletter seponeres 3 dager før prøvetaking
    • Parenteral jernbehandling gir økte verdier av s-jern i inntil 4-5 uker etter injeksjonen. Prøvetaking må derfor unngås de første ukene etter slik behandling
  • Analyse gjøres av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning
  • Unngå langvarig stase

Feilkilder

  • Parenteralt tilført jern gir økt verdi av serumjern og transferrinmetning inntil 4-6 uker etter injeksjonen
  • Jern skal ikke ha vært inntatt siste 3 døgn
  • Store døgnvariasjoner - obs!
    • Den intraindividuelle biologiske variasjon hos friske individer er betydelig, opp til 50% i løpet av et døgn og med høyest S-jern om morgen – formiddag, og lavest om ettermiddag – kveld
    • Det er også betydelig dag-til-dag variasjon
    • Ved jernmangel og jernoverskudd avtar den intraindividuelle variasjon
  • Kritisk differanse
    • Oppgis til 23%
    • Det vil si at avvik lik eller større enn 23% mellom to målinger er uttrykk for en forskjell som med stor sannsynlighet er reell
  • S-ferritin er en mer pålitelig test for å måle jernmangel, men alle typer jernprøver (s-ferritin, TIBC, s-jern) påvirkes av akutt og kronisk inflammasjon5

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Resultatene bør tolkes sammen med transferrin
  • Hvis det er mistanke om jernmangelanemi, bør s-jern alltid tolkes sammen med ferritin og ev. CRP

Høye verdier

  • Forhøyede verdier med samtidig forhøyet transferrinmetning kan ses ved hereditær hemokromatose, hemosiderose, etter jernterapi og ved akutt forgiftning
  • Ses også ved hemolytiske anemier, sideroblastanemi, alkoholisme med leverparenkymskade ( alkoholhepatitt), akutte leukemier, hepatitt og levercirrose
  • Ved intoksikasjon tyder verdier over 90 µmol/L på en alvorlig forgiftning, men en verdi bør alltid vurderes i relasjon til klinikk og tidspunkt for inntak av preparatet

Lave verdier

  • Ses typisk ved jernmangel, men også hyppig ved kroniske sykdommer, især inflammatoriske tilstander
    • Det er den viktigste grunn til at s-jern ikke kan brukes til å skjelne mellom jernmangelanemi og anemi ved kronisk sykdom
    • Bruk ferritin eller s-transferrinreseptor (påvirkes ikke av inflammasjon) i stedet
  • Lave verdier med samtidig lave eller normale verdier av transferrin kan ses ved akutte og kroniske infeksjoner, ved malnutrisjon, etter større operasjoner, under remisjon av perniciøs anemi, ved nefrotisk syndrom og visse kreftformer

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Avhenger av funnene

Kilder

Referanser

  1. Friis-Hansen L, Ødum L, et al. Jern. Lægehåndbogen, sist oppdatert 27.02.2019.
  2. Jern, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 01.02.2019. www.prosedyrer.no
  3. Pfeiffer CM, Looker AC. Laboratory methodologies for indicators of iron status: strengths, limitations, and analytical challenges. Am J Clin Nutr 2017;106: 1606S-1614S. PubMed
  4. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-84. PubMed
  5. Galloway MJ, Stuart W, Smellie A. Investigating iron status in microcytic anaemia. BMJ 2006; 333: 791-3. British Medical Journal

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.