Insulin

Kjerneopplysninger

  • Anvendelse av prøven1-2
    • Måling av insulin kan være relevant ved mistanke om uforklarlig hypoglykemi, primært mistanke om insulinom3
    • Analysen anvendes overveiende av spesialister i diabetologi
  • Hormon
    • Insulin er et polypeptidhormon som produseres i beta-cellene i de langerhanske øyer i pankreas via et forstadium, proinsulin
    • Omvandlingen fra proinsulin til insulin skjer gjennom avspalting av C-peptid, som lagres og skilles ut sammen med insulin
    • Frisettingen av insulin til blodet skjer i løpet av sekunder til få minutter, utskillelsen skjer støtvis ca. hvert 10. minutt
    • Halveringstiden av insulin i blodet er 4-6 minutter
    • Har ansvaret for å opprettholde et stabilt glukosenivå i blodet
  • Regulering
    • Glukosekonsentrasjonen i blodet er den viktigste regulerende faktoren for utskillelse av insulin
      • Høy glukosekonsentrasjon stimulerer insulinutskillelsen
      • Lav glukosekonsentrasjon hemmer insulinutskillelsen
    • Hormoner
      • Insulinutskillelsen stimuleres også av glukagon, flere gastrointestinale hormoner og ved økt vagusaktivitet
      • Adrenalin og andre katekolaminer hemmer insulinutskillelsen
  • Effekt av insulin
    • I cellene fører insulin til opptak av glukose slik at glukosenivået i blodet synker
    • I leveren stimulerer insulinet proteinsyntesen, fettsyresyntesen og glykogensyntesen og hemmer ketogenesen og glukoneogenesen
    • I fettvevet stimuleres glukoseopptaket, fettsyresyntesen og triglyceridsyntesen, mens lipolysen hemmes
    • I muskulaturen øker glukoseopptaket, glykogensyntesen og proteinsyntesen, mens proteolysen hemmes
  • Insulinmangel
    • Gir økt nedbrytning av glykogen, økt utskillelse av glukose, katabolisme av kroppsproteiner, økt lipolyse og ketogenese

NPU-kode

  • NPU02497

Normalområde

  • Metodeavhengige
    • Verdiene må vurderes mot utførende laboratoriums referanseområde
  • Fastende hos kvinner og menn: < 120 pmol/L
  • Insulinnivået i blodet stiger normalt kraftig etter et måltid, og det er derfor avgjørende for vurderingen å vite om prøven er tatt fastende. Glukose bør måles samtidig

Analytisk og biologisk variasjon

  • Intraindividuell biologisk variasjon: 21,1%

Aktuelle indikasjoner

  • Utredning av uklar hypoglykemi
  • Mistanke om insulinproduserende tumor (insulinom)
  • For å skille mellom diabetes type 1 og 2
  • Vurdering av insulinresistens
  • Oftest mest hensiktsmessig å måle insulin C-peptid da insulin har kort halveringstid

Testegenskaper

  • Det finnes ulike typer immunkjemiske teknikker
  • Serum-insulin er en dårligere markør på insulinsekresjonen enn C-peptid, fordi eliminasjonshastigheten varierer sterkt avhengig av en rekke metabolske faktorer

Prøvetaking

  • Pasientforberedelser
    • Vanligvis tas prøven fastende
    • Ved utredning av hypoglykemi og ved spørsmål om insulinproduserende tumor tas prøven etter 12 timers faste eller under et hypoglykemisk anfall
  • Prosedyre
    • Serum
    • Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Bemerk at holdbarheten er begrenset
    • Mål samtidig blodsukker

Feilkilder

  • Insulinantistoffer
    • Kan forstyrre analysen slik at for høye eller for lave verdier måles (avhenger av målemetoden)
    • Rekvirerende lege bør derfor opplyse laboratoriet om pasienten bruker eller har brukt insulin
  • Biologiske variasjoner
    • Insulinnivået varierer med betydelig intra-individuell dag til dag variasjon
    • Hos gravide stiger insulinnivået under svangerskapet
  • Proinsulin
    • Samtidig måling av proinsulin kan føre til overestimering av insulinkonsentrasjonen
  • Hemolyse, selv når den er svak, vil føre til falskt for lave prøvesvar
  • Medikamenter: Insulin, antidiabetika, p-piller

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Insulin har en meget kort halveringstid i blodet. En tilfeldig prøve reflekterer derfor dårlig den insulinmengden som utskilles fra beta-cellene i pankreas
  • C-peptid har lengre halveringstid i blodet og gir derfor et bedre mål på den endogene insulinproduksjonen
  • Insulinverdiene må ses i sammenheng med det aktuelle blodglukosenivået

Høye verdier

  • Insulinresistens
    • For eksempel ved type 2 diabetes foreligger en kompensatorisk økt insulinsekresjon med høye fastende insulinkonsentrasjoner
    • Mye tyder på at personer med insulinkonsentrasjon i øvre halvdel av referanseområdet er insulinresistente, og at dette kan ha betydning for lipidprofil, blodtrykk og kardiovaskulær risiko (metabolsk syndrom)
  • Insulinom
    • Er karakterisert ved lav mengde glukose i blodet, symptomer på hypoglykemi og en parallell økning av insulin og C-peptid
  • Eksogent tilført insulin
    • C-peptid er ikke forhøyet ved eksogent tilført insulin
  • Andre årsaker til forhøyede verdier
    • Overvekt, Cushings syndrom, polycystisk ovariesyndrom, behandling med glukokortikoider, akromegali, leversykdommer, familiær fruktose- og galaktoseintoleranse, bruk av p-piller
    • Insulinresistens er hovedforklaringen ved overvekt og type 2 diabetes
  • Diagnosen hyperinsulinemi krever at pasienten har en symptomgivende hypoglykemi
  • Falskt høye verdier
    • Samtidig måling av proinsulin
    • Insulinantistoffer i blodet
    • Hemolyse

Lave verdier

  • Diabetes mellitus type 1 - insulinavhengig diabetes
  • Hypopituitarisme
  • Falskt lave verdier
    • Insulinantistoffer i blodet

Kilder

Referanser

  1. Ødum L, Hornung N, et al. Insulin. Lægehåndbogen, sist oppdatert 02.11.2018.
  2. Hjellestad ID. Insulin, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 25.04.2019. www.prosedyrer.no
  3. Kittah NE, Vella A. Management of endocrine disease: Pathogenesis and management of hypoglycemia. Eur J Endocrinol 2017;177: R37-R47. PMID: 28381450.

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.