https://nevrologi.legehandboka.no
Hemoglobin
Definisjon
- Oppbygning1-2
- Hemoglobin (Hb) finnes som et rødt pigment inne i erytrocyttene og består av en proteindel (globin) og fire molekyler hem. Globindelen er bygget opp av to par polypeptidkjeder, som hver har et molekyl hem i en "lomme"
- Hemgruppene er kompliserte ringformede molekyler. Sentralt har de et jernatom (Fe++), som binder oksygen reversibelt under oksygentransporten.
- Ulike hemoglobintyper
- Både normalt forekommende og abnorme varianter. Hos normale voksne finnes3
- 96-97% som HbA, hvor proteindelen (globinet) består av 2 α-kjeder og 2 β-kjeder (α2β2)
- 2-3% som HbA2 med 2 α-kjeder og 2 δ-kjeder (α2δ2)
- Under 1% som føtalt HbF med 2 α-kjeder og 2 γ-kjeder (α2γ2). Denne formen utgjør omkring 85% av hemoglobinet hos nyfødte, mens HbA og ganske små mengder HbA2 utgjør resten
- Anemi defineres som hemoglobin under nedre referansegrense
NPU-kode
- NPU02319
Normalområde
| Normalområde barn1 | |
| 1-7 dager | 12,5-20 g/dL |
| 8-14 dager | 11,9-15,7 g/dL |
| 15-30 dager | 11,6-14,3 g/dL |
| 31-60 dager | 10,2-13,7 g/dL |
| 61-180 dager | 10,5-13,4 g/dL |
| 0,5 år til < 2 år | 10,4-12,6 g/dL |
| 2 år til < 12 år | 11,0-13,4 g/dL |
| Gutter /menn | |
| > 12 år | 13,4-17,0 g/dL |
| Jenter /kvinner | |
| > 12 år | 11,7-15,3 g/dL |
Analytisk og biologisk variasjon
- Analytisk variasjon: 2,0% ved 12,0 g/dL
- Intraindividuell biologisk variasjon: 2,8%
- Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 3,4%
Aktuelle indikasjoner
- Diagnostikk og kontroll av anemi eller polycytemi
- Kontroll av pågående blødning
Prøvetaking
- EDTA-blod
- Unngå langvarig stase
Feilkilder
- Kraftig muskelarbeide kan øke hemoglobin
- Verdien er 5-10% lavere i liggende (hvilende) stilling, enn når man er oppegående. Det tar cirka 30 minutter til en ny likevekt innstiller seg etter et stillingsskifte4
- Falskt for høy verdi kan måles ved uttalt hyperlipidemi eller meget høyt antall leukocytter
- Kritisk differanse
- Oppgis til 7%
- Det vil si at avvik lik eller større enn 7% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell
Vurdering av unormalt prøvesvar
- Hemoglobin bør i de fleste kliniske sammenhenger fortolkes sammen med resultatene av målinger av de øvrige hematologiske kvantiteter, og typisk også sammen med resultatene av andre biokjemiske variabler (se nedenfor)
Lave verdier
- Er per definisjon anemi
- En nedsatt konsentrasjon av hemoglobin (erytrocytter) i blodet hos en normohydrert og normovolemisk person
- For praktiske formål brukes grenseverdiene < 8 g/L for voksne menn og < 7 g/L for voksne kvinner
- Hyppigst på grunn av jernmangel (menstruasjon, tarmblødning, mangelfullt jerninntak)
- Nest hyppigst er anemi sekundær til annen sykdom som kronisk inflammasjon, nyre- og leversvikt, alkoholisme, hypotyreose, leukemi og andre blodsykdommer
- Blant innvandrere ses hyppig en genetisk betinget anemi, som enten skyldes nedsatt syntese av betaglobin-kjeder (beta-talassemi), alfaglobin-kjeder (alfa-talassemi) eller unormale hemoglobinvarianter. Men også blant innvandrere er jernmangel hyppigste årsak til anemi
- Sjeldnere årsaker til anemi er hemolyse og kobalamin- og folat-mangel. Hos pasienter innlagt i sykehus er sekundær anemi meget vanlig
- Hos gravide skjer en fysiologisk hemodilusjon som følge av økt intravasalt væskevolum, maksimal omkring 28. uke
- 5-10% lavere Hb-verdier måles hos gravide
Høye verdier
- Polycytemi, økt antall røde
- Kan være polycytemia vera eller oftest sekundært til hypoksi (KOLS, hjertesvikt)
- Dehydrering
Normale verdier
- Vær oppmerksom på at det kan ta helt opptil 12 timer, før hemoglobin (og erytrocytter og hematokritt) faller etter en større, akutt blødning
- Dehydrering kan maskere en (lett) anemi, og overhydrering kan maskere polycytemi
Oppfølging av unormalt prøvesvar
- Diagnostikk og behandling av anemi eller polycytemi
Kilder
Referanser
- Averina M. Hemoglobin, B. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi. Sist oppdatert 13.12.2018. www.prosedyrer.no
- Ødum L, Hornung N, et al. Hæmoglobin. Lægehåndbogen, sist oppdatert 26.02.2019.
- Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE (red.). Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders, 2006.
- Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2 udg. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2010.
Fagmedarbeidere
- Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL
Tidligere fagmedarbeidere
- Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
- Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen
Internasjonale fagmedarbeidere
- NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
- Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
- Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.
