Hemoglobin

Definisjon

  • Oppbygning1-2
    • Hemoglobin (Hb) finnes som et rødt pigment inne i erytrocyttene og består av en proteindel (globin) og fire molekyler hem. Globindelen er bygget opp av to par polypeptidkjeder, som hver har et molekyl hem i en "lomme"
    • Hemgruppene er kompliserte ringformede molekyler. Sentralt har de et jernatom (Fe++), som binder oksygen reversibelt under oksygentransporten.
  • Ulike hemoglobintyper
    • Både normalt forekommende og abnorme varianter. Hos normale voksne finnes3
    • 96-97% som HbA, hvor proteindelen (globinet) består av 2 α-kjeder og 2 β-kjeder (α2β2)
    • 2-3% som HbA2 med 2 α-kjeder og 2 δ-kjeder (α2δ2)
    • Under 1% som føtalt HbF med 2 α-kjeder og 2 γ-kjeder (α2γ2). Denne formen utgjør omkring 85% av hemoglobinet hos nyfødte, mens HbA og ganske små mengder HbA2 utgjør resten
  • Anemi defineres som hemoglobin under nedre referansegrense

NPU-kode

  • NPU02319

Normalområde

Normalområde barn1
1-7 dager 12,5-20 g/dL
8-14 dager 11,9-15,7 g/dL
15-30 dager 11,6-14,3 g/dL
31-60 dager 10,2-13,7 g/dL
61-180 dager 10,5-13,4 g/dL
0,5 år til < 2 år 10,4-12,6 g/dL
2 år til < 12 år 11,0-13,4 g/dL
Gutter /menn
> 12 år 13,4-17,0 g/dL
Jenter /kvinner
> 12 år 11,7-15,3 g/dL

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 2,0% ved 12,0 g/dL
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 2,8%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 3,4%

Aktuelle indikasjoner

  • Diagnostikk og kontroll av anemi eller polycytemi
  • Kontroll av pågående blødning

Prøvetaking

  • EDTA-blod
  • Unngå langvarig stase

Feilkilder

  • Kraftig muskelarbeide kan øke hemoglobin
  • Verdien er 5-10% lavere i liggende (hvilende) stilling, enn når man er oppegående. Det tar cirka 30 minutter til en ny likevekt innstiller seg etter et stillingsskifte4
  • Falskt for høy verdi kan måles ved uttalt hyperlipidemi eller meget høyt antall leukocytter
  • Kritisk differanse
    • Oppgis til 7%
    • Det vil si at avvik lik eller større enn 7% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Hemoglobin bør i de fleste kliniske sammenhenger fortolkes sammen med resultatene av målinger av de øvrige hematologiske kvantiteter, og typisk også sammen med resultatene av andre biokjemiske variabler (se nedenfor)

Lave verdier

  • Er per definisjon anemi
    • En nedsatt konsentrasjon av hemoglobin (erytrocytter) i blodet hos en normohydrert og normovolemisk person
    • For praktiske formål brukes grenseverdiene < 8 g/L for voksne menn og < 7 g/L for voksne kvinner
  • Hyppigst på grunn av jernmangel (menstruasjon, tarmblødning, mangelfullt jerninntak)
  • Nest hyppigst er anemi sekundær til annen sykdom som kronisk inflammasjon, nyre- og leversvikt, alkoholisme, hypotyreose, leukemi og andre blodsykdommer
  • Blant innvandrere ses hyppig en genetisk betinget anemi, som enten skyldes nedsatt syntese av betaglobin-kjeder (beta-talassemi), alfaglobin-kjeder (alfa-talassemi) eller unormale hemoglobinvarianter. Men også blant innvandrere er jernmangel hyppigste årsak til anemi
  • Sjeldnere årsaker til anemi er hemolyse og kobalamin- og folat-mangel. Hos pasienter innlagt i sykehus er sekundær anemi meget vanlig
  • Hos gravide skjer en fysiologisk hemodilusjon som følge av økt intravasalt væskevolum, maksimal omkring 28. uke
    • 5-10% lavere Hb-verdier måles hos gravide

Høye verdier

  • Polycytemi, økt antall røde
    • Kan være polycytemia vera eller oftest sekundært til hypoksi (KOLS, hjertesvikt)
  • Dehydrering

Normale verdier

  • Vær oppmerksom på at det kan ta helt opptil 12 timer, før hemoglobin (og erytrocytter og hematokritt) faller etter en større, akutt blødning
  • Dehydrering kan maskere en (lett) anemi, og overhydrering kan maskere polycytemi

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Diagnostikk og behandling av anemi eller polycytemi

Kilder

Referanser

  1. Averina M. Hemoglobin, B. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi. Sist oppdatert 13.12.2018. www.prosedyrer.no
  2. Ødum L, Hornung N, et al. Hæmoglobin. Lægehåndbogen, sist oppdatert 26.02.2019.
  3. Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE (red.). Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders, 2006.
  4. Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2 udg. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2010.

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.