
Gamma-Glutamyltransferase (GT)
Definisjon
- Enhet
- Konsentrasjonen av enzymet gamma-glutamyltransferase (GGT; gamma-GT; γ-GT; GT) i plasma, målt som enheter (units) av dets katalytiske aktivitet per liter (U/L)
- Anvendelse av prøven1-2
- Ved mistanke om leversykdom, særlig ved tilstander med kolestase, hvor GGT er mer sensitiv enn ALAT
- Funksjon
- GT er et enzym som katalyserer hydrolyse av peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider. Enzymet kan ha betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene3
- GT er membranbundet, og finnes særlig i leveren (gallegangene), nyrer, pankreas og tynntarm, men f.eks. også i prostata og testikler
- GT i plasma stammer helt overveiende fra leveren og det meste er bundet til lipoproteiner (især HDL)
- Antiepileptika, barbiturater og alkohol medfører økt GT-aktivitet
NPU-kode
- NPU19657
Referanseområde
- Metodeavhengige variasjoner fra laboratorium til laboratorium
- Menn
- < 40 år: 10–80 U/L
- > 40 år: 15-115 U/L
- Kvinner
- < 40 år: 10–45 U/L
- > 40 år: 10-75 U/L
- Barn og unge
- < 6 måneder: 10-130 U/L
- 6 måneder til 18 år: 10-45 U/L
- Personer av afrikansk opprinnelse har omtrent dobbelt så høye referanseverdier og fete personer kan også ha økt nivå
Analytisk og biologisk variasjon
- Analytisk variasjon: 2,1% ved 37 U/L
- Intraindividuell biologisk variasjon: 13,8%
- Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 14,0%
Aktuelle indikasjoner
- Mistanke om kolestatisk leversykdom
- Rekvireres ofte sammen med ALAT, albumin, alkalisk fosfatase, bilirubin og INR
- Utredning av årsaker til forhøyet alkalisk fosfatase
- GT kan bidra til å skille mellom hepatiske og ikke-hepatiske årsaker (f.eks. bensykdom)
- Mistanke om og kontroll av alkoholisk leverskade
- Typisk sammen med målinger av carbohydratdeficient transferrin (CDT)
- Vurdering av medikamentell leverskade
Prøvetaking
- Analyse av serum
- Vakuumrør uten tilsetning
- Unngå langvarig stase
Feilkilder
- Hemolyse kan gi falske lave verdier
- Vedvarende lett forhøyet GT uten påviselig årsak kan skyldes komplekser med antistoffer eller andre plasmaproteiner, såkalt ”makro-GT"
- Kritisk differanse
- Oppgis til 21%
- Det vil si at avvik lik eller større enn 21% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell
Vurdering av unormalt prøvesvar
Verdier > 400 opptil mange tusen
- Er forenlig med
- kolestase, intra- eller ekstrahepatisk
- kolangitt
- kolecystitt
- akutt og kronisk pankreatitt
- pankreaskreft
- Kan ses ved svær akutt toksisk hepatitt og alkoholisk betinget cirrose
Verdier 100-400 U/L
- Er forenlig med
- infeksiøs hepatitt
- fettlever og/eller cirrhose
- hepatocellulært karsinom
- levermetastaser
- diabetes med fettlever
- alkohol- og legemiddelforgiftninger
- enzyminduksjon av medikament eller alkohol
- høyresidig hjertesvikt med leverstuvning
- Behandling med en lang rekke farmaka, f.eks. tiazider, antidepressiva, benzodiazepiner, antityroide midler, antiepileptika, p-piller og diverse enzyminduserende legemidler kan medføre lett til moderat forhøyede verdier, uten at det er tale om toksiske leverpåvirkninger
- Lett til moderat forhøyede verdier kan også ses ved nyresykdom, hyperlipidemi, inflammatoriske tilstander, akutt leverstase (høyresidig hjertesvikt), akutt pankreatitt, hjerteinfarkt, diabetes mellitus (især ved kardiovaskulær sykdom), samt ved hjernetumorer og hjerneblødninger
Om GT og alkohol
- Forhøyede verdier av GT er en god markør for et kronisk høyt alkoholforbruk (alkoholisme), men ikke for et midlertidig høyt forbruk
- Stigning i GT vil kunne ses etter 1-2 ukers høyt forbruk. GT har en biologisk halveringstid på mellom 2 og 4 uker. Analysen er derfor velegnet til kontroll av alkoholikere, som f.eks. settes på behandling med antabus
Oppfølging av unormalt prøvesvar
- Dersom et alkoholmisbruk avsluttes, vil GT-nivået falle til ca halvparten i løpet av 2 uker
Kilder
Referanser
- Friis-Hansen L, Hornung N, et al. Gamma-Glutamyltransferase (GGT). Lægehåndbogen, sist oppdatert 04.02.2016.
- Nicodemus CM. Gamma-glutamyltransferase (GT), P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 07.02.2019. www.prosedyrer.no
- Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2 udg.. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2010
Fagmedarbeidere
- Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL
Tidligere fagmedarbeidere
- Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
- Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen
Internasjonale fagmedarbeidere
- NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
- Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
- Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.