Gamma-Glutamyltransferase (GT)

Definisjon

  • Enhet
    • Konsentrasjonen av enzymet gamma-glutamyltransferase (GGT; gamma-GT; γ-GT; GT) i plasma, målt som enheter (units) av dets katalytiske aktivitet per liter (U/L)
  • Anvendelse av prøven1-2
    • Ved mistanke om leversykdom, særlig ved tilstander med kolestase, hvor GGT er mer sensitiv enn ALAT
  • Funksjon
    • GT er et enzym som katalyserer hydrolyse av peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider. Enzymet kan ha betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene3
    • GT er membranbundet, og finnes særlig i leveren (gallegangene), nyrer, pankreas og tynntarm, men f.eks. også i prostata og testikler
    • GT i plasma stammer helt overveiende fra leveren og det meste er bundet til lipoproteiner (især HDL)
  • Antiepileptika, barbiturater og alkohol medfører økt GT-aktivitet

NPU-kode

  • NPU19657

Referanseområde

  • Metodeavhengige variasjoner fra laboratorium til laboratorium
  • Menn
    • < 40 år: 10–80 U/L
    • > 40 år: 15-115 U/L
  • Kvinner
    • < 40 år: 10–45 U/L
    • > 40 år: 10-75 U/L
  • Barn og unge
    • < 6 måneder: 10-130 U/L
    • 6 måneder til 18 år: 10-45 U/L
  • Personer av afrikansk opprinnelse har omtrent dobbelt så høye referanseverdier og fete personer kan også ha økt nivå

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 2,1% ved 37 U/L
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 13,8%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 14,0%

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om kolestatisk leversykdom
    • Rekvireres ofte sammen med ALAT, albumin, alkalisk fosfatase, bilirubin og INR
  • Utredning av årsaker til forhøyet alkalisk fosfatase
    • GT kan bidra til å skille mellom hepatiske og ikke-hepatiske årsaker (f.eks. bensykdom)
  • Mistanke om og kontroll av alkoholisk leverskade
  • Vurdering av medikamentell leverskade

Prøvetaking

  • Analyse av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning
  • Unngå langvarig stase

Feilkilder

  • Hemolyse kan gi falske lave verdier
  • Vedvarende lett forhøyet GT uten påviselig årsak kan skyldes komplekser med antistoffer eller andre plasmaproteiner, såkalt ”makro-GT"
  • Kritisk differanse
    • Oppgis til 21%
    • Det vil si at avvik lik eller større enn 21% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

Verdier > 400 opptil mange tusen

  • Er forenlig med
    • kolestase, intra- eller ekstrahepatisk
    • kolangitt
    • kolecystitt
    • akutt og kronisk pankreatitt
    • pankreaskreft
  • Kan ses ved svær akutt toksisk hepatitt og alkoholisk betinget cirrose

Verdier 100-400 U/L

  • Er forenlig med
    • infeksiøs hepatitt
    • fettlever og/eller cirrhose
    • hepatocellulært karsinom
    • levermetastaser
    • diabetes med fettlever
    • alkohol- og legemiddelforgiftninger
    • enzyminduksjon av medikament eller alkohol
    • høyresidig hjertesvikt med leverstuvning
  • Behandling med en lang rekke farmaka, f.eks. tiazider, antidepressiva, benzodiazepiner, antityroide midler, antiepileptika, p-piller og diverse enzyminduserende legemidler kan medføre lett til moderat forhøyede verdier, uten at det er tale om toksiske leverpåvirkninger
  • Lett til moderat forhøyede verdier kan også ses ved nyresykdom, hyper­lipidemi, inflammatoriske tilstander, akutt leverstase (høyresidig hjertesvikt), akutt pankreatitt, hjerteinfarkt, diabetes mellitus (især ved kardiovaskulær sykdom), samt ved hjernetumorer og hjerneblødninger

Om GT og alkohol

  • Forhøyede verdier av GT er en god markør for et kronisk høyt alko­holforbruk (alkoholisme), men ikke for et midlertidig høyt forbruk
  • Stigning i GT vil kunne ses etter 1-2 ukers høyt forbruk. GT har en biologisk halveringstid på mellom 2 og 4 uker. Analy­sen er derfor velegnet til kontroll av alkoholikere, som f.eks. settes på be­hand­ling med antabus

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Dersom et alkoholmisbruk avsluttes, vil GT-nivået falle til ca halvparten i løpet av 2 uker

Kilder

Referanser

  1. Friis-Hansen L, Hornung N, et al. Gamma-Glutamyltransferase (GGT). Lægehåndbogen, sist oppdatert 04.02.2016.
  2. Nicodemus CM. Gamma-glutamyltransferase (GT), P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 07.02.2019. www.prosedyrer.no
  3. Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2 udg.. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2010

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.