Glukosebelastning

Definisjon

• Glukosebelastning kalles også peroral glukosetoleransetest
• Standardisert test for måling av opptak og eliminasjon av glukose fra blodbanen, først og fremst ved mistanke om svangerskapsdiabetes
• Glukosekonsentrasjonen i plasma eller kapillært fullblod måles like før og 2 timer etter glukoseinntak

Referanseområde

• Glukose, fastende¹:
  • Likt for kvinner og menn
  • Venøst plasma: 4,2 – 6,3 mmol/L
  • Venøst serum: 4,0 – 6,0 mmol/L

Diagnostiske kriterier

• På grunn av analytisk og biologisk variasjon kreves det innsending av to prøver ved lett forhøyede verdier (og fravær av symptomer) 

Svangerskap

• Hyperglykemi i 1. trimester, inntil uke 16²
  • HbA1c 41 - 47 mmol/mol (5,9 - 6,4%)
  • Indikerer økt risiko for svangerskapsdiabetes, men
    • HbA1c kan ikke brukes til å diagnostisere svangerskapsdiabetes³
    • Kvinnene bør tilbys glukosebelastning i svangerskapsuke 24 - 28
    • HbA1c er uegnet etter svangerskapsuke 16 for å identifisere gravide med udiagnostisert hyperglykemi 
    • Oppfølging forøvrig, se under
• HbA1c ≥ 48 mmol/mol (6,5%) er diagnostisk for diabetes (uansett tidspunkt i svangerskap)³
  • HbA1c kan ikke benyttes ved jernmangelanemi, hemolytisk anemi, moderat eller alvorlig nyresvikt, kronisk malaria, større blødninger og transfusjoner
• Diagnosen svangerskapsdiabetes stilles ved (uansett tidspunkt i svangerskapet):
  • Fastende plasma-glukose: 5,3 - 6,9 mmol/l, eller
  • 2 timers plasma-glukose: 9,0 - 11,0 mmol/l
• Diabetes i svangerskap:
  • Diagnostisert diabetes type-1 eller diabetes type-2 før svangerskapet (pregestationell diabetes). Samme kriterier som diabetes mellitus, se nedenfor
  • Debut/diagnose av diabetes mellitus type 1 eller type 2 i svangerskapet. Samme kriterier som diabetes mellitus, se nedenfor

Diabetes mellitus 

• Diagnostisk prøve som oppfyller minst ett av følgende tre kriterier:
  • Primært kriterium (fra 2012): HbA1c ≥ 48 mmol/mol (6,5%)
  • Fastende glukose, kapillært fullblod eller venøst plasma: ≥ 7,0 mmol/L
  • 2-timersverdi etter glukosebelastning: 
    • i kapillært fullblod: ≥ 12,2 mmol/L
    • i venøst plasma: ≥ 11,1 mmol/L
• Resultater over diagnosegrensene må bekreftes i ny prøve før diagnosen stilles, med et unntak
  • Ved tilfeldig plasma-glukose ≥ 11,1 mmol/L og symptomer på diabetes kan diagnosen stilles etter kun én prøve

Nedsatt glukosetoleranse 

• I følge WHOs retningslinjer skal pasienter som ved en glukosetoleransetest i svangerskapet får et resultat innen referanseområdet for nedsatt glukosetoleranse, klassifiseres og behandles som diabetikere under svangerskapet
  • Ny nasjonal retningslinje tar høyde for dette, og bruker ikke lenger begrepet redusert glukosetoleranse i svangerskap
  • Diagnosekriterier for svangerskapsdiabetes, se over
• Diagnosekriterier for nedsatt glukosetoleranse. Begge kriterier må oppfylles:
  • Fastende glukose, verdier i mmol/L
    • Kapillært fullblod: < 7,0, eller
    • Venøst plasma: < 7,0
  • 2-timersverdi, verdier i mmol/L
    • Kapillært fullblod: ≥ 8,9 og < 12,2, eller
    • Venøst plasma: ≥ 7,8 og < 11,1

Aktuelle indikasjoner

• Diagnostikk av og screening for svangerskapsdiabetes
  • Screening utføres i uke 24 - 28 ved en eller flere risikofaktorer:³
  • Alder:
    • > 25 år for førstegangsfødende
    • > 40 år for flergangsfødende uten noen andre risikofaktorer
  • KMI > 25 kg/m² (pregravid vekt)
  • Alle gravide med etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika 
  • Alle som har førstegradsslektninger med diabetes
  • For flergangsfødende:
    • Tidligere påvist svangerskapsdiabetes eller
    • Nedsatt glukosetoleranse eller
    • Svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabeteseller
    • Tidligere født barn med fødselsvekt > 4500 g
• Ved mistanke om hyperglykemi i svangerskap eller svangerskapsdiabetes, f.eks. ved påvist glukosuri i svangerskap
• Diagnostikk av diabetes mellitus⁴ i pasientgrupper der analyse av HbA1c ikke kan benyttes (jernmangelanemi, hemolytisk anemi, moderat eller alvorlig nyresvikt, kronisk malaria, større blødninger og blodtransfusjon siste måneder
• Ikke-fastende glukose i venøst plasma er >11,0 mmol/L og
  • HbA1c < 48 mmol/mol (6,5%) eller
  • etterfølgende fastende plasma-glukose er < 7,0 mmol/L

Prøvetaking

Før prøven:

• Pasientforberedelse⁴:
  • Testen bør utføres om morgenen, etter 10-16 timers faste
    • Drikke av vann er tillatt
  • De siste 3 døgn må pasienten ha inntatt normal kost (minimum 150 g karbohydrater per døgn), ha utvist normal fysisk aktivitet og ikke vært akutt syk
  • Hvis mulig bør medikamenter som påvirker glukosetoleranse seponeres før testen utføres, f.eks. tiaziddiuretika, kortikosteroider

Gjennomføring av prøven^3,5

• Det tas fastende blodprøve for bestemmelse av glukose i plasma eller serum
  • Hvis fastende prøve er 7,5 mmol/l eller høyere, dropp glukosebelastningen og henvis sykehus pga diabetes i svangerskap
• Hvis glukoseblandingen klargjøres dagen før og så settes i kjøleskap, reduseres kvalme og fare for oppkast
• Pasienten drikker 75 g glukose løst opp i 250-300 ml vann
  • Det anbefales å løse glukosen i litt lunkent vann først og deretter fylle på med kaldt vann
• Barn skal ha 1,75 g glukose per kg kroppsvekt, opptil 75 g
  • Vannmengden reduseres tilsvarende, slik at konsentrasjonen av glukose i løsningen blir som for voksne⁴
• Konsentrat av lettsaft, ev. litt sitronsaft, kan tilsettes for å forbedre smaken
• Væskemengden bør inntas i løpet av 5 minutter
• Pasienten skal være i ro (sitte eller ligge) de to timene testen varer
• Det er ikke lov å røyke under testen
• Ny blodprøve tas nøyaktig 2 timer (± 5 minutter) etter glukoseinntaket
• Blodprøvene (plasma/serum) sendes til et medisinsk biokjemisk laboratorium
  • Kapillærblod og analyse av glukose på småinstrumenter er ikke anbefalt⁴
• Oppkast?
  • I løpet av de første 20 minuttene etter inntak: Blodprøveverdiene etter 2 timer vil ikke være gyldige. Da bør hun settes opp til ny glukosebelastning senere
  • > 20 minutter etter inntak av druesukkeret: 2 timers prøven tas som vanlig. Noteres på rekvisisjonen til sykehuset at hun har kastet opp, samt antall minutter etter at hun inntok druesukkeret før hun kastet opp

Feilkilder

• Kfr. gjennomføring av prøven

Vurdering av unormalt prøvesvar

• Analysene bør være utført av et medisinsk biokjemisk laboratorium
• Svangerskap:
  • Se NEL artikkel om diabetes i svangerskap og Helsedirektoratets oversiktsalgoritme for svangerskapsdiabetes
• Diabetes mellitus
  • Fastende glukose ≥ 7,0 mmol/L i venøst eller kapillært blod 
    • Er diagnostisk for diabetes mellitus, belastning er unødvendig
    • Men to prøver anbefales dersom det ikke er klinisk mistanke om diabetes
  • Glukose etter 2 timer ≥ 11,1 mmol/L (venøst plasma) eller ≥ 12,2 (kapillært plasma)
    • Er diagnostisk for diabetes mellitus
• Nedsatt glukosetoleranse
  • Fastende verdi venøst blod < 7,0 mmol/L og 2 timers verdi ≥ 7,8 mmol/L og < 11,1 mmol/L
  • Eller fastende verdi kapillært plasma < 7,0 mmol/L og 2 timers verdi ≥ 8,9 mmol/L og < 12,2 mmol/L
  • Redusert glukosetoleranse kan også ses ved andre endokrine sykdommer
    • Tyreotoksikose, Cushing syndrom, feokromocytom, akromegali, hyperaldosteronisme
  • Alvorlig akutt eller kronisk sykdom med metabolsk stress, f.eks. etter traumer, større operasjoner og langvarig sengeleie
  • Behandling med tiazider, furosemid, fenytoin og niacin

Oppfølging av unormalt prøvesvar

• Svangerskap:
  • Se NEL artikkel om diabetes i svangerskap og
  • Helsedirektoratets oversiktsalgoritme for svangerskapsdiabetes
• Ca. 30% av pasientene med nedsatt glukosetoleranse vil utvikle diabetes type II i løpet av 10 år. Risikoen er høyere jo høyere 2-timers verdien er ⁵
• Pasienter med nedsatt glukosetoleranse har risiko for hjerte-kar sykdom omtrent på samme nivå som pasienter med diabetes ⁵