Eosinofile leukocytter

Definisjon

  • Eosinofile granulocytter er hvite blodlegemer som i farget blodutstryk vises ved oransje granulae i cytoplasma
  • Anvendelse av analysen
    • Eosinofilantallet inngår i differensialtelling og er særlig relevant ved mistanke om allergiske sykdommer, parasittære infeksjoner, autoimmune sykdommer, vaskulitter og visse maligne sykdommer
  • Enhet
    • Antallet eosinofile leukocytter i blod angis som milliarder celler per liter, d.v.s. som 109/L
  • Funksjon
    • Eosinofile leukocytter stammer fra benmargen og oppholder seg kun kort tid i blodet, hvorfra de elimineres av makrofagsystemet eller migrerer ut i forskjellige vev
    • Under infeksjoner med parasitter øker antallet eosinofile granulocytter. Granula-innholdet tømmes ekstracellulært, og kan medføre en toksisk effekt mot noen typer parasitter
    • Også ved allergiske reaksjoner øket antallet eosinofile celler

NPU-kode

  • NPU17562
  • NPU01933

Normalområde

  • Det kan være forskjeller i de angitte intervaller mellom ulike laboratorier
  • 0-1 år:   < 0,7 x 109/L
  • 1-15 år: < 0,6 x 109/L
  • > 15 år og voksne: < 0,5 x 109/L
  • Blodutstryk: utgjør ca. 2-3% av alle leukocytter

Aktuelle indikasjoner

  • Ved mistanke om parasittinfeksjoner
  • Monitorere respons på behandling ved parasittinfeksjoner

Prøvetaking

  • EDTA-blod for telling, må analyseres samme dag
  • Blodutstryk for differentialtelling

Feilkilder

  • Stress-situasjoner gir lavere verdier
    • Eks. ved forbrenninger, postoperativt, etter elektrosjokk, etter fødsel
  • Etter administrering av kortikosteroider synker antallet eosinofile
  • Muskelarbeid kan øke antallet

Vurdering av unormalt prøvesvar

For høyt antall (eosinofili)

  • Allergier - atopiske tilstander som astma, rhinitis allergica, urticaria
  • Parasittære sykdommer, primært
    • Innvoldsormer (Ancylostoma, Ascaris, Enterobius, Necator, Strongyloides, Toxocara, Trichinella, Trichuris)
    • Filarier (Brugia, Loa Loa, Onchocerca)
    • Trematoder (Clonorchis, Fasciola, Paragonimus)
  • Andre infeksjonssykdommer - Scarlatina, Aspergillus, Coccidioides
  • Hudsykdommer - pemphigus vulgaris, dermatitis herpetiformis, erythema multiforme
  • Hypereosinofile syndromer - Löefflers syndrom, tropisk eosinofili, disseminert eosinofil kollagen sykdom
  • Maligne sykdommer - kronisk myeloid leukemi, eosinofil leukemi, Hodgkins sykdom og andre lymfomer, diverse metastaserende kreftsykdommer
  • Annet - polyarteritis nodosa, tryptofanbetinget eosinofili-myalgi, familær eosinofili
  • Ved allergier

For lavt antall

  • Behandling med glukokortikoider
  • Akutte bakterieinfeksjoner med markert venstreforskyvning

Kilder

Referanser

  1. Ødum L, Hornung N, et al. Eosinofile leukocytter. Lægehåndbogen, sist oppdatert 27.02.2019.
  2. Tonby K, Pettersen FO, Jensenium M. Eosinofili ved infeksjonssykdommer. Håndbok Infeksjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus, sist oppdatert 03.03.2019. www.prosedyrer.no

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.