DHEA-S, dehydroepiandrosteron-sulfat

Definisjon

  • DHEAS, forkortelse for dehydroepiandrosteron-sulfat
  • Enhet
    • Konsentrasjonsmåling av DHEAS i serum målt i µmol/L
  • Anvendelse av testen1-2
    • Analysen anvendes til utredning av virilisering og hirsutisme hos kvinner med formål å oppspore produksjonsstedet av androgenet (binyre eller ovarie)
  • Funksjon
    • DHEAS er et forstadium til testosteron og østrogen
    • DHEA-S er sammen med dehydroepiandrosteron (DHEA) de viktigste androgener fra binyrebarken
    • DHEAS dannes i binyrebarken og ikke i gonadene. Dannelsen og frigjøringen av DHEAS fra nybyrebarken er under innflytelse av kortikotropin, men ikke under direkte kontroll
    • DHEA-S har i seg selv ingen eller meget lav androgen effekt, men kan omdannes i perifere vev til androstendion og testosteron, og kan derfor bidra til virilisering
  • Hos foster og nyfødte
    • Under normal graviditet danner de hypertrofiske fosterbinyrene store mengder DHEAS som i placenta omdannes til østrogener
    • Hos nyfødte ses høyt og hos premature ekstremt høyt nivå av DHEAS i blodet
    • Etter fødselen synker konsentrasjonen raskt. Det skjer en økning fra femårsalderen, og hormonet stiger kraftig før puberteten (adrenarken)

NPU-kode

  • NPU04121
  • NPU14568

Normalområde

  • Metodeavhengige verdier
    • Konferer utførende laboratoriums referanseområder
  • Kvinner og menn har samme referanseområde
    • 0-1 mnd: 4,5 – 9,8 µmol/L
    • 2 mnd-1 år: 0,4 – 2,1 µmol/L
    • 1 – 8 år: 0,3 – 1,7 µmol/L
    • 9 -14 år: 1,0 - 8,0 µmol/L
    • 15 –50 år: 2,0 – 10,5 µmol/L
    • >50 år: 0,3 – 2,5 µmol/L
  • Døgnvariasjoner
    • Med høyeste verdier om morgenen og laveste verdier omkring midnatt
    • Stress kan påvirke DHEAS-nivået
  • Stiger kraftig ved adrenarken som følge av økt androgenproduksjon fra binyrene
    • Økning 1–2 år før pubertet
    • Fører til pubesbehåring hos begge kjønn
    • Ansvarlig for aksillebehåring, armsvette og akne hos jenter
  • Ved graviditet og ved bruk av p-piller er det lavere verdier

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 9,3% ved 5,8 µmol/L
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 4,2%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 10,2%

Aktuelle indikasjoner

  • Viriliserende tilstander, infertilitet og amenoré hos kvinner
    • For å identifisere produksjonsstedet: binyrer eller ovarier
  • Pubertetsforstyrrelse
  • Utredning av høyt androgennivå ved patologiske tilstander i binyrebarken
  • Mistanke om ovarie- eller binyrebarktumor
  • Mistanke om medfødt binyrebarnhyperplasi
  • Mistanke om polycystisk ovariesyndrom
  • Binyrebarksvikt

Prøvetaking

  • Analyse av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel
  • Bør tas om morgenen på grunn av døgnvariasjonen

Vurdering av unormalt prøvesvar

Høye verdier

  • Kan skyldes
    • medfødt binyrebarkhyperplasi
    • hormonproduserende binyrebarktumor
    • polycystisk ovarialsyndrom (moderat forhøyet)

Lave verdier

  • Ses ved
    • forsinket pubertet
    • primær binyrebarksvikt

Androgen status

  • Polycystisk ovariesyndrom
    • S-testosteron - lett til moderat forhøyet
    • S-androstendion - moderat forhøyet
    • SHBG - lavt
    • DHEAS - normal til lett forhøyet
    • Dexamethason-suppresjonstest
      • Normal suppresjon av DHEAS, men kun lite fall i s-testosteron og s-androstendion – fortsatt over referenseintervallet
    • LH/FSH ratio - forhøyet
    • Ofte insulinresistens
  • Binyrebarkhyperplasi
    • S-testosteron - lett til moderat forhøyet
    • S-androstendion - lett til moderat forhøyet
    • DHEAS - moderat forhøyet
    • Dexamethason-suppresjonstest
      • Supprimerer s-testosteron, s-androstendion og DHEAS til normalverdier
  • Androgenproduserende binyrebarktumor (sjelden)
    • S-testosteron - moderat til sterkt forhøyet
    • S-androstendion - moderat til sterkt forhøyet
    • DHEAS - sterkt forhøyet, ofte x 5 øvre referensegrense
    • Dexamethason-suppresjonstest - ingen suppresjon av androgenene

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Spesialistoppgave

Kilder

Referanser

  1. Friis-Hansen L, Hornung N, et al. Dehydroepiandrosteron-sulfat (DHEAS) - Androgenstatus. Lægehåndbogen, sist oppdatert 25.09.2017.
  2. Bjerner J. DHEAS, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 11.08.2016. www.prosedyrer.no

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.