
DHEA-S, dehydroepiandrosteron-sulfat
Definisjon
- DHEAS, forkortelse for dehydroepiandrosteron-sulfat
- Enhet
- Konsentrasjonsmåling av DHEAS i serum målt i µmol/L
- Anvendelse av testen1-2
- Analysen anvendes til utredning av virilisering og hirsutisme hos kvinner med formål å oppspore produksjonsstedet av androgenet (binyre eller ovarie)
- Funksjon
- DHEAS er et forstadium til testosteron og østrogen
- DHEA-S er sammen med dehydroepiandrosteron (DHEA) de viktigste androgener fra binyrebarken
- DHEAS dannes i binyrebarken og ikke i gonadene. Dannelsen og frigjøringen av DHEAS fra nybyrebarken er under innflytelse av kortikotropin, men ikke under direkte kontroll
- DHEA-S har i seg selv ingen eller meget lav androgen effekt, men kan omdannes i perifere vev til androstendion og testosteron, og kan derfor bidra til virilisering
- Hos foster og nyfødte
- Under normal graviditet danner de hypertrofiske fosterbinyrene store mengder DHEAS som i placenta omdannes til østrogener
- Hos nyfødte ses høyt og hos premature ekstremt høyt nivå av DHEAS i blodet
- Etter fødselen synker konsentrasjonen raskt. Det skjer en økning fra femårsalderen, og hormonet stiger kraftig før puberteten (adrenarken)
NPU-kode
- NPU04121
- NPU14568
Normalområde
- Metodeavhengige verdier
- Konferer utførende laboratoriums referanseområder
- Kvinner og menn har samme referanseområde
- 0-1 mnd: 4,5 – 9,8 µmol/L
- 2 mnd-1 år: 0,4 – 2,1 µmol/L
- 1 – 8 år: 0,3 – 1,7 µmol/L
- 9 -14 år: 1,0 - 8,0 µmol/L
- 15 –50 år: 2,0 – 10,5 µmol/L
- >50 år: 0,3 – 2,5 µmol/L
- Døgnvariasjoner
- Med høyeste verdier om morgenen og laveste verdier omkring midnatt
- Stress kan påvirke DHEAS-nivået
- Stiger kraftig ved adrenarken som følge av økt androgenproduksjon fra binyrene
- Økning 1–2 år før pubertet
- Fører til pubesbehåring hos begge kjønn
- Ansvarlig for aksillebehåring, armsvette og akne hos jenter
- Ved graviditet og ved bruk av p-piller er det lavere verdier
Analytisk og biologisk variasjon
- Analytisk variasjon: 9,3% ved 5,8 µmol/L
- Intraindividuell biologisk variasjon: 4,2%
- Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 10,2%
Aktuelle indikasjoner
- Viriliserende tilstander, infertilitet og amenoré hos kvinner
- For å identifisere produksjonsstedet: binyrer eller ovarier
- Pubertetsforstyrrelse
- Utredning av høyt androgennivå ved patologiske tilstander i binyrebarken
- Mistanke om ovarie- eller binyrebarktumor
- Mistanke om medfødt binyrebarnhyperplasi
- Mistanke om polycystisk ovariesyndrom
- Binyrebarksvikt
Prøvetaking
- Analyse av serum
- Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel
- Bør tas om morgenen på grunn av døgnvariasjonen
Vurdering av unormalt prøvesvar
Høye verdier
- Kan skyldes
- medfødt binyrebarkhyperplasi
- hormonproduserende binyrebarktumor
- polycystisk ovarialsyndrom (moderat forhøyet)
Lave verdier
- Ses ved
- forsinket pubertet
- primær binyrebarksvikt
Androgen status
- Polycystisk ovariesyndrom
- S-testosteron - lett til moderat forhøyet
- S-androstendion - moderat forhøyet
- SHBG - lavt
- DHEAS - normal til lett forhøyet
- Dexamethason-suppresjonstest
- Normal suppresjon av DHEAS, men kun lite fall i s-testosteron og s-androstendion – fortsatt over referenseintervallet
- LH/FSH ratio - forhøyet
- Ofte insulinresistens
- Binyrebarkhyperplasi
- S-testosteron - lett til moderat forhøyet
- S-androstendion - lett til moderat forhøyet
- DHEAS - moderat forhøyet
- Dexamethason-suppresjonstest
- Supprimerer s-testosteron, s-androstendion og DHEAS til normalverdier
- Androgenproduserende binyrebarktumor (sjelden)
- S-testosteron - moderat til sterkt forhøyet
- S-androstendion - moderat til sterkt forhøyet
- DHEAS - sterkt forhøyet, ofte x 5 øvre referensegrense
- Dexamethason-suppresjonstest - ingen suppresjon av androgenene
Oppfølging av unormalt prøvesvar
- Spesialistoppgave
Kilder
Referanser
- Friis-Hansen L, Hornung N, et al. Dehydroepiandrosteron-sulfat (DHEAS) - Androgenstatus. Lægehåndbogen, sist oppdatert 25.09.2017.
- Bjerner J. DHEAS, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 11.08.2016. www.prosedyrer.no
Fagmedarbeidere
- Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL
Tidligere fagmedarbeidere
- Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
- Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen
Internasjonale fagmedarbeidere
- NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
- Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
- Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.