Carsinoembryonalt antigen, CEA

Definisjon

  • CEA forkortelse for carsinoembryonalt antigen
  • Anvendelse av prøven1-2
    • Er en tumormarkør som kan brukes til å monitorere behandlingsforløpet hos pasienter med CEA-positiv cancer: Primært kolorekta kreft, men også bryst-, lunge-, pancreas-, ventrikkel- og gynekologisk kreft34
  • Enhet
    • Konsentrasjonen av carcinoembryonalt syndrom (CEA) i serum, målt i µg/L
  • Funksjon
    • Glykoprotein som produseres i den normale tykktarmslimhinnen, 50-70 mg per døgn. Man antar at proteinet har en funksjon i tarmlumen
    • CEA er antagelig et cellulært adhesjonsmolekyl som kan potensere invasjon av kreft og metastaser

Patologi

  • Ved en del maligne svulster forekommer en økning av CEA i serum. Dette gjelder særlig svulster i kolon og rektum, men også maligne svulster i andre organer, og ikke-maligne sykdommer
    • Eks. på ikke-maligne sykdommer er magesår, inflammatorisk tarmsykdom, pankreatitt, hypotyreose, galleobstruksjon, cirrhose
    • Sigarettrøyking kan føre til en liten økning

NPU-kode

  • NPU19719

Normalområde

  • Metodeavhengig
    • Kan variere mellom laboratorier
  • Kvinner og menn: < 5 µg/L
  • Verdier over 10 skyldes sjelden godartet sykdom
  • Endring i forhold til tidligere verdi er ofte viktigere enn referansegrensen
  • Røykere har i gjennomsnitt høyere CEA-verdier enn ikke-røykere

Aktuelle indikasjoner

  • CEA er uegnet til screening på kolorektal kreft eller i diagnostikk av udefinert sykdom

Kolorektal kreft

  • Preoperativt ved kolorektalkreft, hvor høye verdier indikerer spredning
  • Oppfølging av behandlingseffekt og sykdomsforløp ved kolorektal kreft
    • Ofte serielle målinger hver 4. måned de første 2 år, deretter årlig i 3 år
    • CEA-økning med mer enn 30% i to prøver med en måneds mellomrom tyder på metastaser eller residiv ca. tre måneder før det kommer kliniske tegn
  • Til å vurdere omfanget av resttumor etter primærbehandling
  • Postoperativ prognostisk markør – høyt nivå postoperativt er forbundet med dårlig 5-års overlevelse

Andre kreftformer

  • Kan ev. brukes til monitorering og behandlingskontroll (f.eks. kjemoterapi) av pankreas-, lunge-, ventrikkel- og mammakreft med henblikk på tidlig residivoppsporing

Testegenskaper

  • Lav sensitivitet og spesifisitet
  • Sensitiviteten og spesifisitet øker med økende tumorstadium
    • CEA forhøyet:
      • hos ca. 50% av pasienter med tumorspredning til lymfeknuter
      • hos ca. 75% med fjernmetastaser
  • Kun halvparten av de med operabel kolorektalkreft har forhøyet CEA. Normal CEA utelukker derfor ikke kreft
  • Preoperativ CEA-nivå har prognostisk betydning
    • CEA > 10 μg/L tyder på dårlig prognose
  • Postoperative nivåer 6-8 uker etter operasjonen avspeiler resttumorbyrden, og serielle målinger kan oppspore residiv flere måneder før kliniske tegn

Prøvetaking

  • Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Oppbevares i kjøleskap

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Testen er ikke tumorspesifikk, man kan finne lett til moderat forhøyede verdier også ved ikke-maligne tilstander2

Høye verdier (>10 μg/L)

  • Maligne svulster i kolon og rektum
    • CEA-verdiene normaliseres 4-6 uker etter vellykket kirurgisk reseksjon
    • Normalisering etter operasjon er assosiert med redusert risiko for residiv5
    • Omkring 20% av kolorektalkrefttilfellene gir ikke CEA-økning. Normale verdier utelukker derfor ikke malignitet2
  • Maligne svulster i ventrikkel og pankreas
  • Metastaserende brystkreft
  • Lungekreft
  • Eggstokkreft
  • Livmorhalskreft
  • Medullære tyroideakarsinomer
  • Stigende CEA etter operativ behandling gir mistanke om gjenværende tumor, metastaser eller residiv

Moderat økning (>5 og <10 μg/L)

  • Levercirrhose
  • Ulcerøs kolitt
  • Crohns sykdom
  • Divertikulose
  • Lungeinfeksjoner
  • Lungeemfysem
  • Kolecystitt
  • Ulcus ventriculi og ulcus duodeni
  • Hypotyreose
  • Kroniske inflammasjoner
  • Røykere

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Spesialistoppgave

Kilder

Referanser

  1. Friis-Hansen L, Ødum L, et al. Carcinoembryonalt antigen (CEA). Lægehåndbogen, sist oppdatert 21.06.2016.
  2. Bolstad N. CEA, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 05.03.2019.
  3. Nilsson-Ehle P (red.).. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 9. udg. Lund: Studentlitteratur; 2012.
  4. Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
  5. Konishi T, Shimada Y, Hsu M, et al. Association of Preoperative and Postoperative Serum Carcinoembryonic Antigen and Colon Cancer Outcome. JAMA Oncology 2018; 4: 309-315. pmid: 29270608 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lennart Friis-Hansen, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk afdeling, Næstved Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.