CDT

Definisjon

  • Andre benevnelser
    • CDT er forkortelse for carbohydrate-deficient transferrin (karbohydratfattig transferrin)
    • Karbohydratfattig transferrin
  • Anvendelse av testen1-2
    • CDT relaterer seg til kontroll av alkoholmisbruk, men det anbefales heller å måle gamma-glutamyltranserase (GGT)
    • PEth er en langt mer sensitiv prøve for å avdekke alkoholoverforbruk
  • Brukes ev. i kombinasjon med andre tester
    • Grunnet lav sensitivitet bør diagnostikk av alkoholmisbruk ikke gjøres med CDT alene
    • Gamma-GT, mean corpuscular volume (MCV) samt ASAT/ALAT har blitt brukt for å avdekke falskt negativ CDT1
  • Funksjon
    • Transferrin er transportprotein for jern. Normalt er det bundet flere karbohydratgrupper til transferrin. CDT mangler alle eller flere av karbohydratgruppene. Normalt utgjør CDT ca. 1% av kroppens transferrin3
  • Ved regelmessig inntak av alkohol over en viss minstemengde vil CDT øke
    • En uke med mer enn 50 g alkohol (4 enheter) daglig fører til patologisk CDT hos 50%
    • En uke med mer enn 100 g alkohol (8 enheter) daglig vil føre til patologisk CDT hos mer enn 90%
  • Testens sensitivitet oppgis til 70 - 80%, og spesifisitet til ca. 90% for å oppdage alkoholoverforbruk - men tallene avhenger av definert grense for overforbruk

NPU-kode

  • NPU19601

Normalområde

  • Metodeavhengige verdier
    • Konferer derfor med lokalt laboratorium
    • Det er nylig vedtatt en internasjonal referansemetode som betyr at analyseresultatene vil være mer sammenlignbare fra laboratorium til laboratorium4-5
  • Menn: < 1,7 %
  • Kvinner: < 1,7 %

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om alkoholmisbruk
    • Utredning av helseskadelig bruk av alkohol de siste 2-4 uker
    • Lav sensitivitet, en person med høyt inntak kan ha lav eller normal CDT
  • Oppfølging av alkoholikere som er under behandling
    • Testen er best egnet til monitorering, dårligere ved diagnostikk
    • Først bør nullverdi fastslås etter fire ukers avhold
    • Målinger av CDT bør kombineres med målinger av andre biokjemiske markører for høyt alkoholforbruk, f.eks. GGT og etanol
    • Men enkle spørreskjema er bedre verktøy for monitorering

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 8,1%
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 4,7%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 9,4%

Testegenskaper

  • Sensitivitet 51% og spesifisitet 93% ved CDT > 1.7%1
  • Først og fremst testet ved alvorlig alkoholisme. Sensitivitet og spesifisitet vil være avhengig av valgt definisjon (grenseverdi) for overforbruk
  • Validiteten av testen i allmennpraksis er usikker (enkle spørreskjema er bedre)
  • En litteraturoversikt konkluderer at CDT-målinger ikke er bedre enn GT-måling for å identifisere overforbruk, og nye studier etterlyses6
  • En metode med sannsynlighetsberegning ut fra samlet tilgjengelig kunnskap identifiserte flere med alkoholmisbruk enn enkeltmåling av CDT eller GT7
    • Sensitiviteten av CDT var i dette materialet 63% og GT 72%

Prøvetaking

  • Analyse gjøres av serum
  • Det benyttes vakuumrør uten tilsetning
  • Serum er holdbart i romtemperatur i minst 3 døgn

Feilkilder

  • Falsk for høy verdi hos pasienter med høy transferrin
  • Falsk for lav verdi hos pasienter med lav transferrin

Vurdering av unormalt prøvesvar

Høye verdier

  • Vil vanligvis bety at pasienten har hatt et alkoholinntak på mer enn 50-80 g etanol per dag i minst en uke (60 g tilsvarer en flaske vin/dag)
  • Analysen har en relativt lav sensitivitet, slik at mange pasienter med normal CDT likevel kan ha et høyt alkoholinntak. Derfor bør CDT kombineres med gamma-GT, MCV og ASAT/ALAT ved diagnostikk av alkoholoverforbruk
  • Ikke-alkoholrelaterte årsaker til forhøyet CDT er sykdommer som gir alvorlig leversvikt, f.eks.
    • cirrhose forårsaket av kronisk hepatitt eller primær biliær cirrhose
  • Menn, normalvektige og røykere får gjerne høyere CDT enn tilsvarende kvinner, ikke-røykere og overvektige
  • CDT har en halveringstid på 10-14 dager. Forhøyede verdier hos alkoholikere vil derfor normaliseres i løpet av 3 uker hvis de følger en avvenningsterapi

Andre tilstander

  • Tilsvarende verdier ses også ved ikke-alkoholisk leversykdom, f.eks. cirrhose etter kronisk aktiv hepatitt, ved primær biliær cirrhose og ved hepatocellulært karsinom
  • Lett forhøyede verdier kan påvises ved jernmangel, under graviditet og ved behandling med østrogener, hos senil demente, ved misbruk av organiske løsningsmidler samt ved kolorektal kreft og ubehandlet galaktosemi

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Grundigere alkoholanamnese, bruk av spørreskjema
  • GT, MCV og ALAT - forhøyede verdier er markører for leverskade
  • Fastslå CDT nullverdi ved å måle EtG/EtS 1-2 ganger ukentlig i fire uker og dermed bekrefte avholdenhet -nullverdien kan så gi utgangspunktet for videre oppfølging med kun CDT. Deretter vil økning i CDT % på mer enn 30% indikere tilbakefall til høyt alkoholinntak8

Kilder

Referanser

  1. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi. CDT, P. Sist oppdatert 11.09.2014 .
  2. Ødum L, Hornung N, et al. Kulhydratfattigt transferrin (CDT). Lægehåndbogen, sist oppdatert 06.11.2018.
  3. Nilsson-Ehle P (red.). Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 9. udg. . Lund: Studentlitteratur; 2012.
  4. Schellenberg F, Wielders J, Anton R, et al. IFCC approved HPLC reference measurement procedure for the alcohol consumption biomarker carbohydrate-deficient transferrin (CDT): Its validation and use.. Clin Chim Acta 2017;465: 91-100. PubMed
  5. Helander A, Wielders J, Anton R, et al. International Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine Working Group on Standardisation of Carbohydrate-Deficient Transferrin (IFCC WG-CDT). Standardisation and use of the alcohol biomarker carbohydrate-deficient transferrin (CDT). Clin Chim Acta 2016;459: 19-24. PubMed
  6. Scouller K, Conigrave K M, Macaskill P, et al. Should we use carbohydrate-deficient transferrin instead of gamma-glutamyltransferase for detecting problem drinkers: a systematic review and metaanalysis. Clinical Chemistry 2000; 46: 1894-902. PubMed
  7. Korzec A, de Bruijn C, van Lambalgen M. The Bayesian Alcoholism Test had better diagnostic properties for confirming diagnosis of hazardous and harmful alcohol use. J Clin Epidemiol 2005; 58: 1024-32. PubMed
  8. Aakerøy R, Skråstad RB, Helland A et al. Nye markører for påvisning av alkoholbruk. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1643-7. pmid:27790892 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Ingard Løge, spesialist allmennmedisin, redaktør NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.