C-peptid

Definisjon

  • Enhet
    • Konsentrasjon av C-peptid (connecting peptide) i plasma målt i nanomol per liter (nmol/L) eller picomol per liter (pmol/L)
  • Anvendelse av testen1-2
    • C-peptid måles når insulinsekresjonen ønskes bedømt. Det kan f.eks. være ved mistanke om insulinom eller for å skjelne mellom insulinkrevende og ikke-insulinkrevende diabetes mellitus
    • Et nivå på mindre enn 0,2 nmol/L tyder på type 1-diabetes3
    • Analyse av C-peptid kan gi et bedre bilde på insulin produksjonen enn måling av insulin
  • Funksjon
    • Proinsulin består av insulin og C-peptid, som sitter mellom A-og B-kjedene i insulinmolekylet
    • Etter spalting av proinsulin i betacellene i pankreas, lagres både insulin og C-peptid før de senere skilles ut i ekvimolare mengder. Dvs. at konsentrasjonen av C-peptid i plasma avspeiler produksjon og utskillelse av insulin
    • C-peptid har en betydelig lengre halveringstid i plasma enn insulin (omkring 20 minutter mot 3-5 minutter)
      • Medfører at konsentrasjonen av C-peptid typisk er over 5 ganger høyere enn konsentrasjonen av insulin
    • Man har tidligere trodd at C-peptid var et inaktivt biprodukt ved produksjonen av insulin, men peptidet har en rekke biologiske effekter som blant annet støtter opp under insulinets funksjoner
  • C-peptid finnes ikke i eksogent insulin

NPU-kode

  • NPU03248
  • NPU10390
  • NPU18007
  • NPU08978

Normalområde

  • Metodeavhengig
    • Det er betydelige forskjeller mellom laboratorier, avhengig av målemetode og referansepopulasjon
  • Eksempler:
    • 270-1290 pmol/L (Fürst)
    • 300-1480 pmol/L (Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet)
    • 0,3-2,4 nmol/L (St. Olavs Hospital HF)
      • (Det samme som 300-2400 pmol/L)
  • Konsentrasjonen er høyere blant gravide i 2. og 3. trimester

Analytisk og biologisk variasjon

  • Er metodeavhengig
  • Intraindividuell biologisk variasjon:16,6%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 20,8%

Aktuelle indikasjoner

  • Brukes overveiende av spesialister i endokrinologi og er sjeldent relevant i allmennpraksis
    • Det er ingen grunn til å måle hverken C-peptid eller insulin i forbindelse med rutinemessig diabeteskontroll
  • Differensiering mellom type 1-diabetes og type 2-diabetes
    • Utredning av insulinresistens. Dvs. en vurdering av om en pasient har nedsatt insulinproduksjon eller nedsatt insulinfølsomhet
  • Insulinbehandling ved type 2-diabetes
    • Vurdering av behovet for insulinbehandling av pasienter med type 2-diabetes, inkludert pasienter som allerede er under behandling
    • Konsentrasjonen av C-peptid avspeiler den endogene insulinproduksjonen, eksogent insulin inneholder ikke C-peptid
  • Vurdering av pasienter med antistoffer mot insulin
  • Utredning av årsaker til endogen hypoglykemi (se artikkelen om glukose), inkludert mistanke om insulinom
  • Vurdering av pasienter som er operert for pankreaskreft
  • Utredning av postprandial hypoglykemi etter stort vekttap eller fedmekirurgi

Prøvetaking

Forberedelser

  • Prøven tas etter 12 timers faste
  • Ev. i forbindelse med glukosebelastning, glukagonstimulering eller injeksjon av insulin
  • C-peptid stiger i likhet med insulin kraftig etter måltid. For vurdering av C-peptid nivå er det derfor viktig å vite tidspunkt for siste inntak av fødemidler2

Prosedyre for prøvetaking

  • Analyse av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel

Vurdering av unormalt prøvesvar

Høye verdier

  • Type 2-diabetes
    • Med hyperinsulinemi og nedsatt insulinfølsomhet (økt insulinresistens)
  • Tilstander med nedsatt insulinfølsomhet
    • F.eks. adipositas og/eller metabolsk syndrom
  • Insulinom
    • Vil ha forhøyet konsentrasjon av både C-peptid, proinsulin og insulin i serum
  • Akutt pankreatitt
  • Kronisk nyresvikt
  • Postprandial hypoglykemi etter stort vekttap eller fedmekirurgi

Lave verdier

  • Type 1-diabetes
    • Også etter omfattende kirurgisk reseksjon av pankreas og som komplikasjon til kronisk pankreatitt
  • Hypoglykemi på grunn av eksogent tilført insulin

Kilder

Referanser

  1. Ødum L, Hornung N, et al. C-peptid. Lægehåndbogen, sist oppdatert 12.02.2019.
  2. Hjellestad ID. C-peptid, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 25.04.2019. www.prosedyrer.no
  3. Leighton E, Sainsbury CA, Jones GC2. A Practical Review of C-Peptide Testing in Diabetes. Diabetes Ther. 2017;8: 475-487. PubMed
  4. Nilsson-Ehle (red). Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 9. udg. Lund: Studentlitteratur, 2012.

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.