2. NEL
  3. Prøver og svar
  4. Klinisk kjemi
  5. Blodprøver
  6. ASAT
print https://nevrologi.legehandboka.no

ASAT

Sist revidert: 19.06.2019
Sist godkjent av: Terje Johannessen, professor i allmennmedisin | Vis mer

Definisjon

  • Enhet
    • Konsentrasjonen av enzymet aspartat-aminotransferase - ASAT i plasma, målt som enheter (units) av dets katalytiske aktivitet per liter (U/L)
  • Anvendelse av testen1-2
    • Testen er sjelden indisert, ALAT er å foretrekke
    • Til forskjell fra ALAT er ASAT ikke leverspesifikk
  • Funksjon
    • Aminotransferaser er enzymer som katalyserer overføring av en aminogruppe fra aspartat til alfa-ketoglutarat. Slik får vi dannet oksaloacetat og glutamat som er nitrogenkilde til ureasyklus
  • ASAT-aktiviteten
    • Er særlig høy i lever, hjerte- og skjelettmuskulatur, men ASAT forekommer også i nyrer, hjernen, pankreas, lunger, leukocytter og erytro­cytter
    • Ved celleskade strømmer enzymet ut i blod
  • Det finnes to isoenzymer som er lokalisert til henholdsvis cytoplasma og mitokondrier
    • Til vanlig er det bare cytoplasmatisk ASAT som finnes i plasma. Halveringstiden for dette er ca. 1 døgn
    • Mitokondrielt ASAT finnes kun i plasma ved uttalt cellenekrose og har kortere halveringstid

Patologi

  • ASAT og ALAT er to av de mest pålitelige markørene for hepatocellulær skade og nekrose, men ALAT bør foretrekkes fordi den er mer spesifikk3

NPU-kode

  • NPU19654

Referanseområde

  • Menn: 15-45 U/l4
  • Kvinner: 15-35 U/l4
  • Hos gravide ses 10-15% høyere verdier i 3. trimester, og verdier opptil 110 U/L i forbindelse med fødselen5
  • Barn opptil 6 år kan ha 10-20% høyere verdier enn voksne2
  • Høyere verdier foreligger ved stor muskelmasse. Maksimal fysisk aktivitet medfører stigning på 10-20 U/L

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 2,0 % ved 40 U/L
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 11,9 %
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 12,1 %

Aktuelle indikasjoner

  • Usikker indikasjon
    • Testen brukes tradisjonelt sammen med ALAT ved diagnostikk av parenkymatøse akutte og kroniske leversykdommer
    • Den kliniske nytteverdien av slik praksis er ikke godt dokumentert
  • Analysen erstattes av bedre parametre
    • Det vil si CK ved muskelsykdom og ALAT ved leversykdom ved de fleste kliniske problemstillinger

Prøvetaking

Forberedelser til prøvetaking

  • Sterk fysisk aktivitet bør unngås siste døgn før prøvetaking, kan gi forhøyede verdier
  • Et proteinrikt måltid kan øke verdiene med 20% i de følgende timer

Prosedyre for prøvetaking

  • Serum
  • Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel
  • Unngå langvarig stase
  • Serum må skilles fra blodlegemene senest 2 timer etter prøvetaking
  • Hemolyse vil påvirke den målte verdien

Feilkilder

  • Langvarig stase under prøvetaking kan øke aktiviteten med inntil 10 U/L
  • Hemolyse i prøven kan øke aktiviteten noe

Vurdering av unormalt prøvesvar

Svært høye verdier, 10 ganger over øvre referansegrense eller mer

  • Akutt hepatitt og levercellenekrose
    • Som også medfører sterkt forhøyede verdier av ALAT
    • ASAT har en kortere halveringstid i plasma (12-17 timer) enn ALAT (36-47 timer), og vil derfor falle hurtigere når en sykdomstilstand stabiliseres eller bedres
  • Store knusningsskader
    • Som også medfører sterkt forhøyede verdier av kreatinkinase (CK)
  • Alvorlig vevshypoksi

Moderat høye verdier, 5-10 ganger over øvre referansegrense

  • Samme tilstander som også medfører moderat forhøyede verdier av ALAT eller kreatinkinase (CK)
    • Akutt hjerteinfarkt
    • Sykdommer i skjelettmuskulatur
    • Kronisk hepatitt
    • Kolestase

Noe forhøyede verdier, 2-5 ganger over øvre referansegrense

  • Samme tilstander som også medfører lett forhøyede verdier av ALAT eller kreatinkinase (CK)
  • Ratio ASAT/ALAT > 2 ved lett forhøyet ASAT og ALAT
    • Enzymene stammer fra en ikke-hepatisk kilde
    • Ratio er også beskrevet som forhøyet ved alkoholisk leverskade, men den kliniske nytten av dette er dårlig dokumentert3,6
  • Steatose
    • Hemolyse
    • Pankreatitt
  • Bemerk at 1-4% av asymptomatiske pasienter kan ha mildt forhøyede transaminaser6

Normale verdier

  • Utelukker ikke lett leverpåvirkning eller annen sykdom

Lave verdier

  • Har ingen selvstendig klinisk betydning, men kan f.eks. ses ved nyresvikt6

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Dersom sykehistorien og de kliniske funn ikke avslører årsaken, kan det være aktuelt å ta serologiske prøver - hepatitt A, B og C; måle protrombin tid, albumin, Hb, SR, hvite, blodplater, s-jern, ferritin3,7
  • Vurder stans i alkoholbruk, vurder om medikamenter kan forklare endringene i transaminaser, sikre kontroll over ev. diabetes og prøv å påvirke ev. overvekt hos pasienten
  • Vedvarende forhøyde verdier kan tilsi ultralydundersøkelse og andre blodprøver

Kilder

Referanser

  1. Ødum L, Hornung N, et al. ASAT. Lægehåndbogen, sist oppdatert 09.01.2019.
  2. Bliksrud YT. ASAT, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 02.08.2016. www.prosedyrer.no
  3. Giboney PT. Mildly elevated liver transaminase levels in the asymptomatic patient. Am Fam Physician 2005; 71: 1105-10. PubMed
  4. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Martensson A, Hyltoft PP, Simonsson P, Steensland H, and Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-284. PubMed
  5. Klajnbard A, Szecsi PB, Colov NP, Andersen MR, Jorgensen M, Bjorngaard B, et al. Laboratory reference intervals during pregnancy, delivery and the early postpartum period. Clin Chem Lab Med 2010; 48: 237-48. PubMed
  6. Green RM, Flamm S. AGA technical review on the evaluation of liver chemistry tests. Gastroenterology 2002; 123: 1367-84. Gastroenterology
  7. American Gastroenterological Association. Medical position statement: evaluation of liver chemistry tests. Gastroenterology 2002; 123: 1364-6. Gastroenterology

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.