Aktivert protein C-resistens

Definisjon

  • APC-resistens: Forkortelse for aktivert protein C-resistens
  • Anvendelse av testen1-2
    • Inngår i trombofili-utredning som mål for faktor V Leiden mutasjonen
    • Alternativt kan anvendes gentest
  • Målemetode
    • Teknisk bestemmes APC-resistens som kontaktaktiveringstid som måles i et plasma i nærvær og ved fravær av aktivert protein C
  • Aktivert protein C-resistens gir økt risiko for venetromboser
  • APC har en antikoagulerende funksjon
    • Protein C aktiveres av trombin
    • Aktivert protein C (APC), med protein S og intakt faktor V som hjelpefaktorer, inaktiverer de aktiverte formene av faktor V og VIII, og derved stopper koagulasjonskaskaden opp
  • Testen kan inngå i trombofiliutredning som mål for FV-Leiden mutasjonen, men oftest anvendes gentest

Patologi

  • Blant pasienter med venetrombose har ca. 20% aktivert protein C-resistens, og ved trombose i svangerskap har aktivert protein C-resistens vært påvist hos 30%
  • Ved arvelig økt trombosetendens har opp til 50% en aktivert protein C-resistens, mens til sammen 5-15% har en mangel på enten protein C, protein S eller antitrombin
  • Leiden mutasjon
    • Nedarves autosomalt dominant
    • Ved mutasjon i faktor V (Leiden) fungerer ikke denne mekanismen, APC klarer ikke å inaktivere aktivert faktor V tilfredsstillende, med trombosetendens til følge
    • Slik aktivert protein C-resistens finnes primært i den europeiske befolkning, hvor 3-7% er heterozygote mens 0,02-0,13% er homozygote
    • Heterozygote for denne mutasjon: ca. 3 ganger økt risiko
    • Homozygote: ca. 13 ganger økt risiko
    • Leiden mutasjon er den hyppigste årsaken til APC-resistens

NPU-kode

  • NPU14325
  • NPU14322
  • NPU03284
  • NPU14323
  • NPU14324
  • NPU14320
  • NPU14321

Referanseområde

  • Metodeavhengige verdier
    • Konferer utførende laboratoriums referanseområder
  • Svar utgis enten som relativt til et normalserum, eller som ratio mellom koagulasjonstidene i plasma tilsatt APC og plasma uten tilsatt APC
  • Ingen forskjell på kvinner og menn
    • Relativt til normalserum: 0,80 - 1,20
    • Med og uten APC: >2,0 ratio

Aktuelle indikasjoner

  • Inngår i trombofili-utredning
  • Mistanke om Leiden mutasjon
    • Venøs trombose før 50 års alder - f.eks. p-pille indusert dyp venetrombose (DVT)
    • Residiverende venøse tromboser
    • Venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon
    • Gjentatte sene spontanaborter
  • Økt hyppighet av venøse tromboser i slekten
    • I pasientpopulasjon med venetrombose har ca. 20% aktivert protein-C resistens
    • Blant pasienter med arvelig økt trombosetendens er det beregenet at så mange som 50% kan ha APC-resistens

Prøvetaking

  • Prøven må ikke tas under pågående warfarin- eller heparinbehandling
    • Trombofiliutredningen bør ikke foregå i akuttfasen, men vente 2-3 måneder og helst foregå i en situasjon der antikoagulansbehandlingen er avsluttet
    • Kan foregå under dekke av lavmolekylært heparin
  • Citratplasma
  • Langvarig stase skal unngås

Feilkilder

  • Økt tilstedeværelse av lupus antikoagulant og bruk av direkte perorale og parenterale antikoagulasjonsmidler (f.eks dabigatran, rivaroxaban, apixaban, edoxaban og argatroban) påvirker måleresultatet2

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Kun lave verdier har klinisk betydning og defineres som aktivert protein C-resistens

APC resistens <2,0 (lave verdier)

  • Heterozygote pasienter
    • Har APC-resistensverdier omkring nedre referansegrense
  • Homozygote
    • Har klart lavere verdier (under ca. 0,70 relativt til normalserum eller under 1,5 som ratio)
  • Genetisk analyse for faktor V Leiden-mutasjonen
    • I tilfeller hvor prøveresultatet gir tolkningsproblemer
    • Hvis pasienten får påvist nedsatt APC-resistens, bør resultatet bekreftes med DNA-undersøkelse av koagulasjonsfaktor V-genet1
  • Påvirkning av heparin- og warfarinbehandling
    • APC-resistenstester er nå tilsatt faktor V mangelplasma (plasma som inneholder alle andre faktorer enn faktor V) og vil derfor ikke påvirkes av patologi i andre faktorer enn faktor V i pasientprøven
    • Slike tester påvirkes ikke av heparin- og warfarinbehandling (i motsetning til andre tester i trombofiliutredningen), eller av ervervet APC-resistens som kan ses under graviditet og akuttfase

Anbefalinger til pasienter med APC-resistens

  • Pasienter med Leiden-mutasjon i heterozygot form, som har hatt ett eller flere trombosetilfeller, vurderes individuelt med hensyn til antikoagulasjonsbehandling
    • Kvinner frarådes bruk av p-piller og hormonbehandling (tabletter, plaster) i forbindelse med overgangsalderen, men hormon-vagitorier i forbindelse med overgangsalderen er ok
  • Pasienter med Leiden-mutasjon i homozygot form
    • Trenger forebyggende antikoagulasjonsbehandling i risikosituasjoner, på samme måte som pasienter med mangel på protein C, protein S eller antitrombin
  • For heterozygote gjelder dette bare hvis det også foreligger andre risikofaktorer for trombose
    • Hvis pasienten ikke har hatt tromboseepisode, tilrådes ingen profylaktisk behandling, heller ikke under graviditet og puerperium, med mindre andre forhold taler for det
    • Jenter som får påvist Leiden-mutasjon (utredning bare på indikasjon), blir informert om at de har økt risiko ved bruk av p-piller. Risikoen vil avhenge av familieanamnesen og jentens øvrige risikoprofil for venøse tromboser. Denne risikoen gjelder ikke for rene gestagenpreparater (f.eks. minipiller)

Kilder

Referanser

  1. Ødum L, Hornung N, et al. Aktiveret protein C-resistens (APC-resistens). Lægehåndbogen, sist oppdatert 12.02.2019.
  2. Aktivert protein C-resistens, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 01.02.2019. www.prosedyrer.no
  3. Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.