
Aktivert protein C-resistens
Definisjon
- APC-resistens: Forkortelse for aktivert protein C-resistens
- Anvendelse av testen1-2
- Inngår i trombofili-utredning som mål for faktor V Leiden mutasjonen
- Alternativt kan anvendes gentest
- Målemetode
- Teknisk bestemmes APC-resistens som kontaktaktiveringstid som måles i et plasma i nærvær og ved fravær av aktivert protein C
- Aktivert protein C-resistens gir økt risiko for venetromboser
- APC har en antikoagulerende funksjon
- Protein C aktiveres av trombin
- Aktivert protein C (APC), med protein S og intakt faktor V som hjelpefaktorer, inaktiverer de aktiverte formene av faktor V og VIII, og derved stopper koagulasjonskaskaden opp
- Testen kan inngå i trombofiliutredning som mål for FV-Leiden mutasjonen, men oftest anvendes gentest
Patologi
- Blant pasienter med venetrombose har ca. 20% aktivert protein C-resistens, og ved trombose i svangerskap har aktivert protein C-resistens vært påvist hos 30%
- Ved arvelig økt trombosetendens har opp til 50% en aktivert protein C-resistens, mens til sammen 5-15% har en mangel på enten protein C, protein S eller antitrombin
- Leiden mutasjon
- Nedarves autosomalt dominant
- Ved mutasjon i faktor V (Leiden) fungerer ikke denne mekanismen, APC klarer ikke å inaktivere aktivert faktor V tilfredsstillende, med trombosetendens til følge
- Slik aktivert protein C-resistens finnes primært i den europeiske befolkning, hvor 3-7% er heterozygote mens 0,02-0,13% er homozygote
- Heterozygote for denne mutasjon: ca. 3 ganger økt risiko
- Homozygote: ca. 13 ganger økt risiko
- Leiden mutasjon er den hyppigste årsaken til APC-resistens
NPU-kode
- NPU14325
- NPU14322
- NPU03284
- NPU14323
- NPU14324
- NPU14320
- NPU14321
Referanseområde
- Metodeavhengige verdier
- Konferer utførende laboratoriums referanseområder
- Svar utgis enten som relativt til et normalserum, eller som ratio mellom koagulasjonstidene i plasma tilsatt APC og plasma uten tilsatt APC
- Ingen forskjell på kvinner og menn
- Relativt til normalserum: 0,80 - 1,20
- Med og uten APC: >2,0 ratio
Aktuelle indikasjoner
- Inngår i trombofili-utredning
- Mistanke om Leiden mutasjon
- Venøs trombose før 50 års alder - f.eks. p-pille indusert dyp venetrombose (DVT)
- Residiverende venøse tromboser
- Venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon
- Gjentatte sene spontanaborter
- Økt hyppighet av venøse tromboser i slekten
- I pasientpopulasjon med venetrombose har ca. 20% aktivert protein-C resistens
- Blant pasienter med arvelig økt trombosetendens er det beregenet at så mange som 50% kan ha APC-resistens
Prøvetaking
- Prøven må ikke tas under pågående warfarin- eller heparinbehandling
- Trombofiliutredningen bør ikke foregå i akuttfasen, men vente 2-3 måneder og helst foregå i en situasjon der antikoagulansbehandlingen er avsluttet
- Kan foregå under dekke av lavmolekylært heparin
- Citratplasma
- Langvarig stase skal unngås
Feilkilder
- Økt tilstedeværelse av lupus antikoagulant og bruk av direkte perorale og parenterale antikoagulasjonsmidler (f.eks dabigatran, rivaroxaban, apixaban, edoxaban og argatroban) påvirker måleresultatet2
Vurdering av unormalt prøvesvar
- Kun lave verdier har klinisk betydning og defineres som aktivert protein C-resistens
APC resistens <2,0 (lave verdier)
- Heterozygote pasienter
- Har APC-resistensverdier omkring nedre referansegrense
- Homozygote
- Har klart lavere verdier (under ca. 0,70 relativt til normalserum eller under 1,5 som ratio)
- Genetisk analyse for faktor V Leiden-mutasjonen
- I tilfeller hvor prøveresultatet gir tolkningsproblemer
- Hvis pasienten får påvist nedsatt APC-resistens, bør resultatet bekreftes med DNA-undersøkelse av koagulasjonsfaktor V-genet1
- Påvirkning av heparin- og warfarinbehandling
- APC-resistenstester er nå tilsatt faktor V mangelplasma (plasma som inneholder alle andre faktorer enn faktor V) og vil derfor ikke påvirkes av patologi i andre faktorer enn faktor V i pasientprøven
- Slike tester påvirkes ikke av heparin- og warfarinbehandling (i motsetning til andre tester i trombofiliutredningen), eller av ervervet APC-resistens som kan ses under graviditet og akuttfase
Anbefalinger til pasienter med APC-resistens
- Pasienter med Leiden-mutasjon i heterozygot form, som har hatt ett eller flere trombosetilfeller, vurderes individuelt med hensyn til antikoagulasjonsbehandling
- Kvinner frarådes bruk av p-piller og hormonbehandling (tabletter, plaster) i forbindelse med overgangsalderen, men hormon-vagitorier i forbindelse med overgangsalderen er ok
- Pasienter med Leiden-mutasjon i homozygot form
- Trenger forebyggende antikoagulasjonsbehandling i risikosituasjoner, på samme måte som pasienter med mangel på protein C, protein S eller antitrombin
- For heterozygote gjelder dette bare hvis det også foreligger andre risikofaktorer for trombose
- Hvis pasienten ikke har hatt tromboseepisode, tilrådes ingen profylaktisk behandling, heller ikke under graviditet og puerperium, med mindre andre forhold taler for det
- Jenter som får påvist Leiden-mutasjon (utredning bare på indikasjon), blir informert om at de har økt risiko ved bruk av p-piller. Risikoen vil avhenge av familieanamnesen og jentens øvrige risikoprofil for venøse tromboser. Denne risikoen gjelder ikke for rene gestagenpreparater (f.eks. minipiller)
Kilder
Referanser
- Ødum L, Hornung N, et al. Aktiveret protein C-resistens (APC-resistens). Lægehåndbogen, sist oppdatert 12.02.2019.
- Aktivert protein C-resistens, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 01.02.2019. www.prosedyrer.no
- Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
Fagmedarbeidere
- Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL
Tidligere fagmedarbeidere
- Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
- Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen
Internasjonale fagmedarbeidere
- NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
- Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
- Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.