Antitrombin

Definisjon

  • Synonymer
    • Antithrombin III; AT III; AT; AT(imm.)
  • Funksjonell aktivitetsmåling (enzymatisk metode) av antitrombin (AT)
    • Aktiviteten i prøven måles i forhold til en normalprøve – resultatet angis som en fraksjon. Resultatet kan også angis i KIU/L.
    • Innholdet av AT kan bestemmes ved en immunologisk metode, herved bestemmes mengden av antitrombin, men ikke funksjonen. Molekylmasse er 58 kDa
  • Funksjon1-2
    • Antitrombin er et glykoprotein som produseres i leveren og er den viktigste koagulasjonshemmeren i kroppen. Halveringstiden i plasma er 2-3 døgn
    • AT er den viktigste hemmer av koagulasjonskaskaden og dermed av betydning for kontroll av koagulasjonsprosessen
  • Antitrombin + heparin
    • Antitrombin inaktiverer trombin (faktor IIa) og de aktiverte formene av faktor IX, X, XI og XII, ved å danne bimolekylære komplekser
    • I fravær av heparin går kompleksdannelsen sakte, men når heparin er tilstede øker hastigheten i kompleksdannelsen betydelig
    • Den terapeutiske effekten av heparin forutsetter derfor at antitrombin er til stede
    • Den antikoagulerende virkningen av ufraksjonert heparin og lavmolekylært heparin utøves via antitrombin. Terapeutisk effekt forutsetter derfor tilstedeværelse av antitrombin i normale mengder

Antitrombinmangel

  • Antitrombin-mangel arves autosomalt dominant. 1-3% av pasientene med dyp venetrombose er heterozygote for en antitrombin gendefekt
  • Personer med antitrombin-mangel har sterkt økt risiko for venøse tromboser. 90% av disse pasientene har opplevd minst en venøs trombose før de når 70 års alder. 1-5% av pasienter med venetrombose har antitrombin-mangel1
  • Ca. 60% av gravide med antitrombin-mangel vil ubehandlet få trombose i tilknytning til svangerskap eller fødsel
  • Ervervet antitrombin-mangel kan ses i akuttfasen av store lungeembolier, ved nefrotisk syndrom, leverskade, ved patologisk proteolyse som ved disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og ved lang tids behandling med ufraksjonert heparin

NPU-kode

  • NPU10007
  • NPU26702

Normalområde

  • Metodeavhengige verdier
    • Konferer utførende laboratoriums referanseverdier
  • Menn og kvinner: 0,8 - 1,2 kU/L (80 - 120 IU/dL (%))
  • Ved fødselen er antitrombinkonsentrasjonen i plasma noe lavere enn nivået hos voksne og stiger til voksent nivå ved 6 måneders alder. Reduserte verdier kan også ses hos gravide i 3. trimester1

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 4,6%
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 5.2%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 7,0%

Aktuelle indikasjoner

  • Inngår i trombofiliutredningen
    • Testing antitrombinmengden er kun indisert dersom resultatet vil kunne påvirke behandlingsvalget2
    • Sammen med arvelige defekter (protein C og S, Aktivert protein C resistens, Faktor V Leiden polymorfi) eller ervervede defekter (lupusantikoagulans, antistoff mot kardiolipin og beta2 glykoprotein I)
    • Ved påvisning av flere defekter samtidig vil risiko for tromboembolisk sykdom øke betraktelig
    • Bør ikke foregå i akuttfasen, men vente 2-3 måneder og helst foregå i en situasjon der pasienten er ute av antikoagulasjonsbehandling (min. 2 uker)
    • Kan foregå under dekke av lavmolekylært heparin
  • Mistanke om antitrombin-mangel:
    • Venøs trombose før 50 års alder
      • For eksempel P-pille indusert dyp venetrombose
    • Gjentatte venøse tromboser
    • Venøse tromboser på uvanlige steder
    • Familiær opphopning av venetrombose (jfr. også aktivert protein C-resistens og trombofiliutredning)
    • Gjentatte alvorlige svangerskapskomplikasjoner som residiverende spontanaborter og preeklampsi
    • Familieutredning ved kjent antitrombin-mangel
  • Utredning av disseminert intravaskulær koagulasjon
  • Preeklampsi
  • Nefrotisk syndrom
  • Alvorlig leversykdom
  • Manglende effekt av heparinbehandling
  • Det er ikke indikasjon for å screene unge jenter som ønsker p-piller, hvis familieanamnesen for trombofili er negativ

Prøvetaking

  • Veneblodprøve, citratplasma
  • Unngå langvarig venestase forut for og under prøvetakingen

Feilkilder

  • Gravide i siste trimester kan ha nedsatt konsentrasjon av antitrombin
  • Langvarig venøs stase forut for eller under prøvetaking kan være en feilkilde
  • Falsk høye/normale antitrombin verdier2
    • Trombinhemmere som dabigatran, argatroban, bivalirudin og lepirudin kan interferere ved måling av antitrombinaktivitet med reagens som baserer seg på hemming av trombin
    • Faktor Xa hemmere som rivaroksaban, apixaban og edoxaban kan interferere ved måling av antitrombin basert på hemming av faktor Xa
    • Interferensen kan føre til falsk for høy antitrombinverdi, og dermed maskere en antitrombin mangel/dysfunksjon

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Høye verdier
    • Har ingen klinisk relevans
  • Lave verdier
    • Ved kongenitt eller ervervet antitrombin-mangel
  • Ervervet lave verdier av antitrombin kan finnes ved
    • dyp venetrombose
    • nefrotisk syndrom, levercirrhose, preeklampsi eller DIC
    • langvarig behandling med ufraksjonert heparin

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Ved venøs trombose hos pasienter med antitrombin-mangel, skal det gis livslang sekundærprofylakse med warfarin dersom det ikke er kontraindikasjoner mot slik behandling
  • Genetisk betinget AT mangel kan verifiseres ved DNA undersøkelser
  • Hvis pasienten får påvist genetisk betinget AT mangel, men ikke har hatt trombosetilfeller, tilrådes antitrombotisk behandling under graviditet og puerperium
    • Kvinner frarådes bruk av p-piller og hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen
    • De kan bruke mini-piller eller hormonspiral, og de kan bruke hormon vagitorier i forbindelse med overgangsalderen
  • Ved DIC kan det i særlige tilfeller være indikasjon for å gi AT

Kilder

Referanser

  1. Ødum L, Hornung N, et al. Antitrombin (AT). Lægehåndbogen, sist oppdatert 12.02.2019.
  2. Antitrombin, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 01.02.2019. www.prosedyrer.no

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.