
Antitrombin
Definisjon
- Synonymer
- Antithrombin III; AT III; AT; AT(imm.)
- Funksjonell aktivitetsmåling (enzymatisk metode) av antitrombin (AT)
- Aktiviteten i prøven måles i forhold til en normalprøve – resultatet angis som en fraksjon. Resultatet kan også angis i KIU/L.
- Innholdet av AT kan bestemmes ved en immunologisk metode, herved bestemmes mengden av antitrombin, men ikke funksjonen. Molekylmasse er 58 kDa
- Funksjon1-2
- Antitrombin er et glykoprotein som produseres i leveren og er den viktigste koagulasjonshemmeren i kroppen. Halveringstiden i plasma er 2-3 døgn
- AT er den viktigste hemmer av koagulasjonskaskaden og dermed av betydning for kontroll av koagulasjonsprosessen
- Antitrombin + heparin
- Antitrombin inaktiverer trombin (faktor IIa) og de aktiverte formene av faktor IX, X, XI og XII, ved å danne bimolekylære komplekser
- I fravær av heparin går kompleksdannelsen sakte, men når heparin er tilstede øker hastigheten i kompleksdannelsen betydelig
- Den terapeutiske effekten av heparin forutsetter derfor at antitrombin er til stede
- Den antikoagulerende virkningen av ufraksjonert heparin og lavmolekylært heparin utøves via antitrombin. Terapeutisk effekt forutsetter derfor tilstedeværelse av antitrombin i normale mengder
Antitrombinmangel
- Antitrombin-mangel arves autosomalt dominant. 1-3% av pasientene med dyp venetrombose er heterozygote for en antitrombin gendefekt
- Personer med antitrombin-mangel har sterkt økt risiko for venøse tromboser. 90% av disse pasientene har opplevd minst en venøs trombose før de når 70 års alder. 1-5% av pasienter med venetrombose har antitrombin-mangel1
- Ca. 60% av gravide med antitrombin-mangel vil ubehandlet få trombose i tilknytning til svangerskap eller fødsel
- Ervervet antitrombin-mangel kan ses i akuttfasen av store lungeembolier, ved nefrotisk syndrom, leverskade, ved patologisk proteolyse som ved disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og ved lang tids behandling med ufraksjonert heparin
NPU-kode
- NPU10007
- NPU26702
Normalområde
- Metodeavhengige verdier
- Konferer utførende laboratoriums referanseverdier
- Menn og kvinner: 0,8 - 1,2 kU/L (80 - 120 IU/dL (%))
- Ved fødselen er antitrombinkonsentrasjonen i plasma noe lavere enn nivået hos voksne og stiger til voksent nivå ved 6 måneders alder. Reduserte verdier kan også ses hos gravide i 3. trimester1
Analytisk og biologisk variasjon
- Analytisk variasjon: 4,6%
- Intraindividuell biologisk variasjon: 5.2%
- Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 7,0%
Aktuelle indikasjoner
- Inngår i trombofiliutredningen
- Testing antitrombinmengden er kun indisert dersom resultatet vil kunne påvirke behandlingsvalget2
- Sammen med arvelige defekter (protein C og S, Aktivert protein C resistens, Faktor V Leiden polymorfi) eller ervervede defekter (lupusantikoagulans, antistoff mot kardiolipin og beta2 glykoprotein I)
- Ved påvisning av flere defekter samtidig vil risiko for tromboembolisk sykdom øke betraktelig
- Bør ikke foregå i akuttfasen, men vente 2-3 måneder og helst foregå i en situasjon der pasienten er ute av antikoagulasjonsbehandling (min. 2 uker)
- Kan foregå under dekke av lavmolekylært heparin
- Mistanke om antitrombin-mangel:
- Venøs trombose før 50 års alder
- For eksempel P-pille indusert dyp venetrombose
- Gjentatte venøse tromboser
- Venøse tromboser på uvanlige steder
- Familiær opphopning av venetrombose (jfr. også aktivert protein C-resistens og trombofiliutredning)
- Gjentatte alvorlige svangerskapskomplikasjoner som residiverende spontanaborter og preeklampsi
- Familieutredning ved kjent antitrombin-mangel
- Venøs trombose før 50 års alder
- Utredning av disseminert intravaskulær koagulasjon
- Preeklampsi
- Nefrotisk syndrom
- Alvorlig leversykdom
- Manglende effekt av heparinbehandling
- Det er ikke indikasjon for å screene unge jenter som ønsker p-piller, hvis familieanamnesen for trombofili er negativ
Prøvetaking
- Veneblodprøve, citratplasma
- Unngå langvarig venestase forut for og under prøvetakingen
Feilkilder
- Gravide i siste trimester kan ha nedsatt konsentrasjon av antitrombin
- Langvarig venøs stase forut for eller under prøvetaking kan være en feilkilde
- Falsk høye/normale antitrombin verdier2
- Trombinhemmere som dabigatran, argatroban, bivalirudin og lepirudin kan interferere ved måling av antitrombinaktivitet med reagens som baserer seg på hemming av trombin
- Faktor Xa hemmere som rivaroksaban, apixaban og edoxaban kan interferere ved måling av antitrombin basert på hemming av faktor Xa
- Interferensen kan føre til falsk for høy antitrombinverdi, og dermed maskere en antitrombin mangel/dysfunksjon
Vurdering av unormalt prøvesvar
- Høye verdier
- Har ingen klinisk relevans
- Lave verdier
- Ved kongenitt eller ervervet antitrombin-mangel
- Ervervet lave verdier av antitrombin kan finnes ved
- dyp venetrombose
- nefrotisk syndrom, levercirrhose, preeklampsi eller DIC
- langvarig behandling med ufraksjonert heparin
Oppfølging av unormalt prøvesvar
- Ved venøs trombose hos pasienter med antitrombin-mangel, skal det gis livslang sekundærprofylakse med warfarin dersom det ikke er kontraindikasjoner mot slik behandling
- Genetisk betinget AT mangel kan verifiseres ved DNA undersøkelser
- Hvis pasienten får påvist genetisk betinget AT mangel, men ikke har hatt trombosetilfeller, tilrådes antitrombotisk behandling under graviditet og puerperium
- Kvinner frarådes bruk av p-piller og hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen
- De kan bruke mini-piller eller hormonspiral, og de kan bruke hormon vagitorier i forbindelse med overgangsalderen
- Ved DIC kan det i særlige tilfeller være indikasjon for å gi AT
Kilder
Referanser
- Ødum L, Hornung N, et al. Antitrombin (AT). Lægehåndbogen, sist oppdatert 12.02.2019.
- Antitrombin, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 01.02.2019. www.prosedyrer.no
Fagmedarbeidere
- Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL
Tidligere fagmedarbeidere
- Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
- Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen
Internasjonale fagmedarbeidere
- NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
- Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
- Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.