Antitrombin

Definisjon

Synonymer
- Antithrombin III; AT III; AT; AT(imm.)
Funksjonell aktivitetsmåling (enzymatisk metode) av antitrombin (AT)
- Aktiviteten i prøven måles i forhold til en normalprøve – resultatet angis som en fraksjon. Resultatet kan også angis i KIU/L.
- Innholdet av AT kan bestemmes ved en immunologisk metode, herved bestemmes mengden av antitrombin, men ikke funksjonen. Molekylmasse er 58 kDa
Funksjon^1-2
- Antitrombin er et glykoprotein som produseres i leveren og er den viktigste koagulasjonshemmeren i kroppen. Halveringstiden i plasma er 2-3 døgn
- AT er den viktigste hemmer av koagulasjonskaskaden og dermed av betydning for kontroll av koagulasjonsprosessen
Antitrombin + heparin
- Antitrombin inaktiverer trombin (faktor IIa) og de aktiverte formene av faktor IX, X, XI og XII, ved å danne bimolekylære komplekser
- I fravær av heparin går kompleksdannelsen sakte, men når heparin er tilstede øker hastigheten i kompleksdannelsen betydelig
- Den terapeutiske effekten av heparin forutsetter derfor at antitrombin er til stede
- Den antikoagulerende virkningen av ufraksjonert heparin og lavmolekylært heparin utøves via antitrombin. Terapeutisk effekt forutsetter derfor tilstedeværelse av antitrombin i normale mengder

Antitrombin-mangel arves autosomalt dominant. 1-3% av pasientene med dyp venetrombose er heterozygote for en antitrombin gendefekt
Personer med antitrombin-mangel har sterkt økt risiko for venøse tromboser. 90% av disse pasientene har opplevd minst en venøs trombose før de når 70 års alder. 1-5% av pasienter med venetrombose har antitrombin-mangel¹
Ca. 60% av gravide med antitrombin-mangel vil ubehandlet få trombose i tilknytning til svangerskap eller fødsel
Ervervet antitrombin-mangel kan ses i akuttfasen av store lungeembolier, ved nefrotisk syndrom, leverskade, ved patologisk proteolyse som ved disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og ved lang tids behandling med ufraksjonert heparin

Metodeavhengige verdier
- Konferer utførende laboratoriums referanseverdier
Menn og kvinner: 0,8 - 1,2 kU/L (80 - 120 IU/dL (%))
Ved fødselen er antitrombinkonsentrasjonen i plasma noe lavere enn nivået hos voksne og stiger til voksent nivå ved 6 måneders alder. Reduserte verdier kan også ses hos gravide i 3. trimester¹

Inngår i trombofiliutredningen
- Testing antitrombinmengden er kun indisert dersom resultatet vil kunne påvirke behandlingsvalget²
- Sammen med arvelige defekter (protein C og S, Aktivert protein C resistens, Faktor V Leiden polymorfi) eller ervervede defekter (lupusantikoagulans, antistoff mot kardiolipin og beta2 glykoprotein I)
- Ved påvisning av flere defekter samtidig vil risiko for tromboembolisk sykdom øke betraktelig
- Bør ikke foregå i akuttfasen, men vente 2-3 måneder og helst foregå i en situasjon der pasienten er ute av antikoagulasjonsbehandling (min. 2 uker)
- Kan foregå under dekke av lavmolekylært heparin
Mistanke om antitrombin-mangel:
- Venøs trombose før 50 års alder
  - For eksempel P-pille indusert dyp venetrombose
- Gjentatte venøse tromboser
- Venøse tromboser på uvanlige steder
- Familiær opphopning av venetrombose (jfr. også aktivert protein C-resistens og trombofiliutredning)
- Gjentatte alvorlige svangerskapskomplikasjoner som residiverende spontanaborter og preeklampsi
- Familieutredning ved kjent antitrombin-mangel
Utredning av disseminert intravaskulær koagulasjon
Preeklampsi
Nefrotisk syndrom
Alvorlig leversykdom
Manglende effekt av heparinbehandling
Det er ikke indikasjon for å screene unge jenter som ønsker p-piller, hvis familieanamnesen for trombofili er negativ

Gravide i siste trimester kan ha nedsatt konsentrasjon av antitrombin
Langvarig venøs stase forut for eller under prøvetaking kan være en feilkilde
Falsk høye/normale antitrombin verdier²
- Trombinhemmere som dabigatran, argatroban, bivalirudin og lepirudin kan interferere ved måling av antitrombinaktivitet med reagens som baserer seg på hemming av trombin
- Faktor Xa hemmere som rivaroksaban, apixaban og edoxaban kan interferere ved måling av antitrombin basert på hemming av faktor Xa
- Interferensen kan føre til falsk for høy antitrombinverdi, og dermed maskere en antitrombin mangel/dysfunksjon

Høye verdier
- Har ingen klinisk relevans
Lave verdier
- Ved kongenitt eller ervervet antitrombin-mangel
Ervervet lave verdier av antitrombin kan finnes ved
- dyp venetrombose
- nefrotisk syndrom, levercirrhose, preeklampsi eller DIC
- langvarig behandling med ufraksjonert heparin

Ved venøs trombose hos pasienter med antitrombin-mangel, skal det gis livslang sekundærprofylakse med warfarin dersom det ikke er kontraindikasjoner mot slik behandling
Genetisk betinget AT mangel kan verifiseres ved DNA undersøkelser
Hvis pasienten får påvist genetisk betinget AT mangel, men ikke har hatt trombosetilfeller, tilrådes antitrombotisk behandling under graviditet og puerperium
- Kvinner frarådes bruk av p-piller og hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen
- De kan bruke mini-piller eller hormonspiral, og de kan bruke hormon vagitorier i forbindelse med overgangsalderen
Ved DIC kan det i særlige tilfeller være indikasjon for å gi AT

Ødum L, Hornung N, et al. Antitrombin (AT). Lægehåndbogen, sist oppdatert 12.02.2019.
Antitrombin, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 01.02.2019. www.prosedyrer.no

Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)