Amylase

Definisjon

  • Enheter
    • Konsentrasjonen av amylaser i plasma, målt som enheter (units) av dets katalytiske aktivitet per liter (U/L)
  • Anvendelse av prøven1-2
    • Amylase er relevant ved akutt og kronisk pankreassykdom
    • På grunn av manglende spesifisitet bør totalamylase erstattes av pankreasamylase ved mistanke om pankreassykdom
  • Funksjon
    • Amylaser er enzymer som katalyserer spalting av polysakkarider som stivelse og glykogen
  • Amylase i pankreas og spyttkjertler1
    • Bidrar hver med nær 50% av den totale amylaseaktiviteten i serum
    • Mens pankreasamylase er forholdsvis pankreasspesifikk, finnes spyttamylase i en rekke andre organer som lunger, testikler, ovarier og eggledere med flere
    • Spyttkjertelamylase og pankreasamylase utgjør de to hovedtypene av isoenzymer, men isoenzymer analyseres ikke rutinemessig
    • Halveringstiden i plasma er ca. 10 timer for pankreasamylase og ca. 15 timer for spyttamylase. Omtrent 25% blir utskilt i urinen

Patologi

  • Ved akutt pankreatitt og ved en del andre akutte tilstander i abdomen blir amylase frigjort til bukhulen og tatt opp i blodet

NPU-kode

  • NPU19652
  • NPU19653

Referanseområde

  • Metodeavhengige verdier
    • Konferer utførende laboratoriums referanseområder
  • P-amylase, total
    • Menn og kvinner: 25-120 U/L3
    • Hos eldre ses ofte verdier i øvre del av referanseområdet, muligens som en følge av redusert nyrefunksjon
  • P-amylase, pankreasspesifikk (anbefales ved mistanke om pankreassykdom)
    • 10-65 U/L
  • Barn og unge
    • 0 - 1 måned: Under 20 U/L
    • 1 - 6 måneder: Under 40 U/L
    • 6 - 12 måneder: Under 80 U/L
    • 1 - 18 år: Under 105 U/L
    • Nyfødte har lavere verdier
  • Noen laboratorier måler den totale amylaseaktivitet (p-amylase, total), mens andre kun måler aktiviteten av den pankreasspesifikke isoform (p-amylase, pankreasspesifikk)

Analytisk og biologisk variasjon1

  • Analytisk variasjon: 2,5% ved 140 U/L
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 8,7%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 9,1%
  • Kritisk differanse ca. 20%

Aktuelle indikasjoner

  • Uklare akutte abdominalsmerter med mistanke om akutt pankreatitt
    • Ved mistanke om pankreatitt tas prøver så raskt som mulig
    • Utviklingen i sykdomsforløpet følges med daglige prøver, inntil tilstanden er avklart
  • Monitorering av innlagte pasienter med akutt pankreatitt
  • Kontroll av pasienter med kronisk pankreatitt
  • Pasienter med uklare symptomer som kan skyldes kreft
  • Analysen kan med fordel brukes i kombinasjon med målinger av lipase

Prøvetaking

  • Serum
  • Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel
  • Unngå langvarig stase
  • Ved mistanke om akutt pankreatitt tas første prøve tidligst mulig og utviklingen i sykdomsforløpet følges med daglige prøver inntil tilstanden er avklart

Feilkilder

  • Langvarig stase

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Ved økt s-amylase av uklar genese kan lipase og amylase isoenzymundersøkelse være nyttig1

Akutt pankreatitt

  • En amylaseverdi tre ganger høyere enn høyeste verdi i referanseområdet betraktes som et rimelig sikkert diagnostisk tegn
  • Økning starter fra 2-12 timer etter symptomdebut, maks. verdi etter 12-24 timer, vanligvis normalisert etter 3-4 døgn
  • Sensitivitet og spesifisitet er lav ved moderat forhøyede verdier. Verdiene stiger i varierende grad, oftest 4-6 ganger øvre referanse, men av og til betydelig høyere, diagnostisk ved mer enn 10 ganger økt nivå
  • Amylaseverdiens størrelse er ikke godt korrelert til pankreatittens alvorlighetsgrad og er en dårlig prognostisk markør
  • Vedvarende forhøyet s-amylase etter 3-4 døgn kan tyde på utvikling av komplikasjoner
  • Noen pasienter med alkoholisk betinget pankreatitt kan ha nesten normale verdier, især hvis de har hatt anfall tidligere

Svært høye verdier, > 10 ganger øvre referansegrense

  • Akutt pankreatitt, og er nærmest diagnostisk for denne tilstanden hos en pasient med akutt abdomen1

Høye verdier, 5-10 ganger øvre referansegrense

  • Akutt pankreatitt
    • De fleste med akutt pankreatitt har verdier tilsvarende 4-6 ganger øvre referansegrense
  • Perforert ulcus duodeni
  • Ileus
  • Ruptur av ektopisk svangerskap
  • Andre akutte abdominaltilstander
  • Diabetisk ketoacidose

Moderat forhøyede verdier, 2-5 ganger øvre referansegrense

  • Akutt pankreatitt?
  • Spyttkjertelsykdom som parotitt og spyttsten
    • Hvis det måles total amylase
  • Obstruksjon av ductus pancreatis, oftest som følge av
    • Gallesten i papilla vateri
    • Pankreaskreft
  • Kronisk nyresvikt
    • U-amylase vil være normal
  • Morfintilførsel (spasme i m. sphincter Oddi)
  • Makroamylasemi
    • Oftest komplekser av amylase og immunglobulin som fører til redusert ekskresjon av amylase i urin
    • U-amylase vil være normal
  • Lett økt amylase forårsaket av økt spyttisoenzym kan ses
    • under graviditet
    • ved bronkialkreft

Lett forhøyede verdier, opptil 2 ganger øvre grense

  • Kan ses ved alle de overnevnte tilstander, men også ved
    • Akutt alkoholintoksikasjon
    • Hyperparatyreodisme
    • Cøliaki

Vedvarende forhøyet amylase hos en asymptomatisk pasient?

  • Det kan skyldes "makroamylase"
  • Tilstanden kan avsløres ved at konsentrasjonen av amylase i urin er normal, eller ved å få utført en elektroforese med karakterisering av isoenzymene og størrelsen av dem

Lave verdier

  • Kan ses hos pasienter med
    • Kronisk pankreatitt
    • Pankreaskreft
    • Cøliaki

Kilder

Referanser

  1. Kvannes J. Amylase, total, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi. Sist oppdatert 10.09.2014. www.prosedyrer.no
  2. Ødum L, Hornung N, et al. Amylase. Lægehåndbogen, sist oppdatert 07.01.2019.
  3. Nordic Reference Interval Project (NORIP) Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-84.

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.