Alfa1-føtoprotein

Definisjon

  • Synonymer
    • Alfa-1-føtoprotein; Alpha-fetoprotein
  • Anvendelse av prøven1-2
    • Brukes fortrinnsvis ved mistanke om og monitorering av primær leverkreft og germinalcelletumorer
    • Dessuten ved kontroll av kronisk hepatitt, levercirrhose og porfyri
  • Enheter
    • Konsentrasjonen av proteinet alfa-føtoprotein (AFP) i plasma, målt i mikrogram per liter (µg/L), eller ev. angitt som 1.000 internasjonale enheter per liter (kIE/L)
    • 1 µg/L svarer til 1,4 kIE/L
    • 1 kIE/L svarer til 0,7 µg/L
  • I fosterstadiet
    • AFP er et glykoprotein som ligner på albumin og som først og fremst forekommer i fosterlivet
    • AFP produseres i fosterstadiet først i små mengder i plommesekken, deretter i større mengder i fosterets lever
    • Hos fosteret har AFP omtrent samme funksjon som albumin, og det har ingen kjent biokjemisk funksjon etter fødselen
    • Omkring 16. uke når AFP en maksimal plasmakonsentrasjon på omkring 2 g/L, deretter faller produksjonen langsomt parallelt med at fosteret begynner å produsere albumin
    • Fra 16. uke stiger også AFP-konsentrasjonen i morens serum og når sin topp omkring uke 30
  • Voksne, ikke-gravide, har kun spormengder av AFP i serum. Ca. 10 måneder etter fødselen er serumnivået hos barnet nede på voksent nivå

Markører for patologi

  • Ved en rekke sykdommer hos fosteret påvises abnorme AFP-konsentrasjoner i fostervannet og i morens serum. Dette gjelder i første rekke ved nevralrørdefekter (høy s-AFP) og ved Downs syndrom (lav s-AFP)2
  • Ved primær (hepatocellulær) leverkreft finner man høye verdier av s-AFP, som er en god tumormarkør ved denne sykdommen
  • Også pasienter med kronisk hepatitt eller cirrhose kan ha høye verdier på grunn av regenerativ cellevekst. Disse pasientene har stor risiko for å utvikle leverkreft, og en rask økning av AFP-verdien kan være et tegn på kreftutvikling

NPU-kode

  • NPU02043
  • DNK05360

Referanseområde

  • Metodeavhengige verdier
  • Kvinner (ikke gravide) og menn: <14 kU/L (<20 µg/L)
  • Hos nyfødte er plasmakonsentrasjonen (navlesnorsblod) opptil 70.000 µg/L
  • De følgende 2-3 uker faller konsentrasjonen i barnets plasma til mellom 500 og 4.000 µg/L, og fallet fortsetter hele det første år til et nivå under 10-15 µg/L
  • Individer over 1 år, bortsett fra gravide kvinner: Under 10-15 µg/L
  • Gravide: Konsentrasjonen stiger gjennom hele svangerskapet og når et nivå på 400 - 500 µg/L i uke 32 til 36, hvoretter verdiene faller til 40-250 µg/L frem mot fødslen og normaliseres i de påfølgende ukene

Aktuelle indikasjoner

Leverkreft og høy risiko for utvikling av leverkreft

  • Hepatocellulært karsinom
    • Brukes diagnostisk og til monitorering av behandling
    • Aktuelt som screening hos pasienter med levercirrhose og kronisk hepatitt B eller C som har sterkt økt risiko for karsinomutvikling
  • Testen inngår også i kontrollen av pasienter med porfyri, især porfyria cutanea tarda fordi enkelte pasienter har økt risiko for leversykdom

Germinalcellesvulster

  • Mistanke om germinalcellesvulster i testes, ovarier eller ekstragonadalt (sacrococcygeale, mediastinale eller intrakranielle lokalisasjoner), hvor AFP alltid anvendes sammen med choriogonadotropin (hCG)
  • Ved mistanke om en intrakraniell svulst kan AFP og hCG måles i cerebrospinalvæsken
  • Kontroll av effekten av behandling, herunder vurdering av sannsynligheten for forekomst av metastaser, og etterfølgende kontroll for opptreden av residiv

Prøvetaking

  • Pasienten bør hvile i 15 minutter før prøvetakingen
  • Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel

Vurdering av unormalt prøvesvar

Maligne sykdommer

  • Høye verdier særlig ved hepatocellulært karsinom
    • Verdier over 1000 µ g/L finnes hos over 40%3
    • Verdier mellom 100 og 1.000 µg/L er typiske, og lett forhøyde (eller normale) verdier ses kun hos 5-10%
    • Der er ingen tett korrelasjon mellom AFP og svulstens størrelse, veksthastighet eller malignitetsgrad
    • Hastigheten for stigningen i AFP kan variere mye, men har ofte et eksponensielt forløp
  • Ved kronisk hepatitt og/eller cirrhose
    • Er verdiene som regel under 200 µ g/l
  • Germinalcellesvulster
    • Høye verdier ses ved germinalcellesvulster i testes, ovarier eller ekstragonadale lokalisasjoner, men er sjelden så høye som ved leverkreft. Det finnes samtidig alltid forhøyet hCG
    • S-AFP er forhøyet hos 70-80% av pasienter med testiskreft, og brukes sammen med s-beta-hCG ved utredning og oppfølging av disse
  • Andre krefttyper
    • Forhøyede verdier opptil 500 µg/L ses hos omkring 20% av pasienter med andre gastrointestinale cancere eller med lungekreft, særlig hvis det er levermetastaser

Ikke-malign leversykdom

  • Pasienter med levercirrhose har ofte lett til moderat forhøyet AFP (opptil 500 µg/L), og forhøyede verdier er assosiert med økt risiko for utvikling av karsinom
  • Det samme ses ved kronisk hepatitt
  • Pasienter med akutt infeksiøs hepatitt kan ha forhøyelser opptil 500 µg/L, som ofte er tett korrelert til den maksimale plasmakonsentrasjonen av ALAT, dog med en tidsforskyvning på cirka 2 uker

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Spesialistbehandling

Kilder

Referanser

  1. Ødum L, Hornung N, et al. Alfa-føtoprotein (AFP). Sist oppdatert 05.11.2018.
  2. Bolstad N. Alfa1-Føtoprotein, P. Prosedyrer.no, sist oppdatert 05.03.2019. www.prosedyrer.no
  3. Johnson PJ. The role of serum alpha-fetoprotein estimation in the diagnosis and management of hepatocellular carcinoma. Clin Liver Dis 2001;5:145-59. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Terje Johannessen, professor i allmennmedisin, Trondheim, tilpasning til NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Internasjonale fagmedarbeidere

  • NEL har et samarbeid med redaksjonene i Medibas, Lægehåndbogen og Deximed. Deres artikler og fageksperter er viktige kilder i NELs revisjonsarbeide
  • Lars Ødum, led. overlæge, dr. med., Klinisk biokemisk afdeling, Roskilde Sygehus (Lægehåndbogen)
  • Nete Hornung, Led. overlæge, klinisk lektor, ph.d., Klinisk biokemisk afdeling, Regionshospitalet Randers (Lægehåndbogen)

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.